Mattis Stenshagen: Skeikampen har betydd mye

Landslagsløper i langrenn, Mattis Stenshagen, vet ikke om han hadde vært så god til å gå på ski om det ikke var for de gode skiforholdene på Skeikampen.

For å bli en god skiløper må du trene på ski. Jeg tror det at jeg har hatt så godt løypenett i nærområdet har bidratt. Lang, snøsikker vinter, utrolig godt preparerte løyper og variert løypenett som gjør det mulig å trene både rolig langkjøring og hardøkter er elementer som gjør at du kan lykkes på ski.

Mattis Stenshagen er oppvokst i Follebu og går for Follebu Skiklubb. Han debuterte i verdenscupen i 2016 og har en 5. plass som foreløpig beste resultat herfra. 23 åringen har blant annet vunnet verdensmesterskapet for U23-løpere i 15 km klassisk. I tillegg har han sølv i 15 km klassisk fra junior-VM i 2016. I 2016 tok han også gull på stafetten – sammen med blant annet Johannes Høsflot Klæbo. Har også flere gull fra junior-NM, både i sprint og på distanse. Målet for vinteren ligger klart:

Jeg har som mål å stabilisere meg på topp ti på verdenscuprenn. I første omgang betyr det at jeg må kvalifisere meg nasjonalt for å få gå verdenscup. Det er ikke gitt – i Norge er det stor konkurranse om å få gå verdenscuprenn i langrenn, sier Mattis.

Unike skimuligheter på Skei

Follebuløperen er naturlig nok en av dem som bruker løypenettet på Skeikampen aller mest i løpet av en sesong.

Jeg har forholdsvis mange timer i løypene på Skei, ja. Jeg liker veldig godt at du både har løyper på fjellet og muligheten til å gå i mer skjermede løyper på vindfulle dager. Selv på dårlige dager er det fullt mulig å få gode treningsøkter på Skei, sier Mattis.

Stenshagen trekker også fram den lange og snøsikre vinteren på Skei. Et skiføre som nesten alltid varer mer enn fem måneder er en fordel.

Skal man bli god til noe, er det viktig å trene på det. Da er det klart det er en fordel å ha godt skiføre så lenge som mulig. Med den nye skistadion blir det enda bedre treningsmuligheter, og jeg tror dette vil løfte området enda ett hakk opp, sier Mattis.

Den nye skistadion er FIS-godkjent, og det betyr at aktive løpere kan trene i løyper som ligner på de løypene de møter i verdenscuprenn og andre større konkurranser. Dette vil gjøre Skeikampen til et sted som egner seg for treningssamlinger og treningsaktiviteter for aktive utøvere, og det bidrar til enda mer variert løypenett.

Når det i tillegg er helt strålende preparering av løypene, er det klart at dette området betyr mye for de som har lyst til å bli gode på ski. De siste fem til sju årene har løypene blitt stadig bedre, og nå er det nesten slik at vi blir for bortskjemt. Det hender i blant at vi starter i skirenn hvor det er dårligere preparert enn det treningsløypene på Skeikampen er, forteller Mattis.

På sprintlandslaget

Foran denne sesongen ble han tatt ut til sprintlandslaget. Da vi snakker med ham er han i Frankrike på samling med resten av landslangsgjengen.

Det er utrolig inspirerende og motiverende å være på lag med de aller beste. Det er en guttedrøm, og jeg ser på det som et privilegium å ha hobbyen min som jobb, forteller Mattis.

Deltar gjerne på mosjonsarrangement på Skei

Når han ikke er på reise blir det mange treningsturer i det fine området rundt Skeikampen. Han deltar også på mosjonsarrangementene på Skei om det passer.

Skeikampen Opp er en fin test for sjekke formen før vinteren. Det er en fin test også for mosjonister. Det er ikke så langt, men ganske hardt, og her kan alle konkurrere med sin egen tid fra året før for å få en indikasjon på formutviklingen, mener Mattis.

Skeikampenrennet og Skicrossen i påske er andre arrangement han har deltatt på.

Toppidrettsmiljø på Skei

Som kjent er det flere toppskiløpere som har hytte på Skeikampen. Johannes Høsflot Klæbo bygger seg hytte i disse dager, og Mattis tror det kan bli flere treningsturer sammen med landslagskollegaer.

Jeg har trent litt samme med Johannes på Skei tidligere, og jeg tipper det blir flere muligheter nå som han bygger seg egen hytte her. I tillegg har jeg så vidt trent sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Jeg er glad for at det er flere skiløpere som setter pris på skimulighetene på Skei, sier Mattis.

For unge talenter og framtidens skiløpere har Mattis Stenshagen følgende råd:

Jeg tror det aller viktigste er å ta vare på gleden ved å gå på ski. Som vi var inne på; Skal du bli god til noe, så må du gjøre det mye. Da er det en veldig god start dersom du synes det er morsomt.

Vi ønsker Follebuløperen lykke til i denne sesongen!

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Hvit drømmejul

Sitter du på det sentrale østlandsområdet og stirrer ut i grå gater? Savner du julesnøen? Kom til Skeikampen. Snø i trærne, blå himmel, nesten en meter snø i terrenget og milevis med skiløyper venter på deg.

Skeikampen er kjent som en av de mest snøsikre skidestinasjonene i landet. Nedbøren som har kommet som regn i lavereliggende strøk, har kommet i fast, hvit form på Skei. Julestemningen er perfekt, og nå varsles et nytt snøfall før jul. Deretter ser det ut til å holde seg på noen få minusgrader gjennom julen.

For å si det på en annen måte: Det blir en fantastisk hvit jul med alle muligheter for å kose seg på ski i løyper og bakker.

Her kan du se vårt komplette juleprogram: https://visitskeikampen.no/jul-pa-skeikampen/

Kort vei til vintereldoradoet

Fra Oslo er det kun to og en halv time effektiv kjøring til Skeikampen. Her venter den hvite julen – og den kan kombineres med perfekt familiekos. Det er ikke bare skimuligheter som trekker folk til fjells. Med en meter snø å boltre seg i kan man bygge sin egen akebakke, hoppbakke eller finne sin egen sti på truger. Tenk så fint å komme seg inn foran peisen i en koselig hytte etter en hel dag ute i snøen.

Fortsatt mulig å leie overnatting

Mange velger fjellet for både julehøytiden og i nyttårshelgen. Likevel finnes det noen ledige hytter og leiligheter for korte opphold i romjula og i nyttårshelgen. Helgen etter nyttår er også en perfekt tid for å avslutte juleferien på fjellet. Foreløpig er det litt mer ledig i helgen etter jul. Gå inn på https://www.skeikampenbooking.no/index.php/no/r360#search/1004 for å finne alternativer som er ledig.

Noen eksempler på ledige boenheter:

Leilighet i Fjellandsbyen 1C, 30/12-1/1

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/188-skeikampen-booking-Fjellandsbyen-1C

Hytte i Hestkjøllvegen 38, 30/12-5/1

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/289-skeikampen-booking-hestkj%C3%B8llvegen-38

Hytte i Klevabergvegen 27, 27.-29/12

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/268-skeikampen-booking-klevabergvegen-27

Leilighet i Peer Gyntvegen 954F, ledig frem til 29/12.

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/167-skeikampen-booking-veslesetervegen954f

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


25 år med grønne glitrende trær

Ola Fyksen har solgt juletrær i 25 år. På Segalstad Bru regner han med å selge rundt 400 trær før jul, og har du ikke kjøpt enda så løp og kjøp!

 Fjelledelgran er mest populært, sier Fyksen som begynte å dyrke juletrær for første gang for 30 år siden. - I år regner jeg med å selge 7-800  juletrær totalt, og mange av disse går til hyttekunder på Skeikampen i tillegg til østringer og vestringer.

Når det gjelder plastjuletrær forteller Fyksen at enkelte av hans kunder har gått tilbake til naturtre etter at de har hatt plast noen år.

 De vil tilbake til det ekte, sier han. - Jeg tror også at fokus på miljø og plastforurensing bidrar til at folk blir mer bevisste på å velge naturtre. De vil ha norske stuttreiste juletrær.

Trærne må vokse minst sju år før de felles, og det innebærer mye jobb å passe godt på trærne. Fyksen begynner i april og må være på vakt hele sommeren. Da går han over samtlige trær og ser over toppene og justerer det som trengs. Han gjødsler én gang, men må hele tiden passe på ugress og være på vakt mot evt. sykdommer.

Det kan oppstå sopp på trærne, og da gjelder det å oppdage det i rett tid så vi får tatt knekken på det. Ellers kan det bli store tap. Klimaendringer kan kanskje være en årsak.

Fyksen har et stort utvalg av juletrær, om du er ute etter et lite tre til liten stue, eller kanskje et høyt tre på 5-6 meter. Uansett hvilket tre du velger, har juletreprodusenten følgende tips for å ta best mulig vare på treet:

  •  Sag av litt på stammen før du tar inn treet
  • La treet akklimatiseres fra kald utetemperatur til varm stue
  • Etter at treet er satt på plass i juletrefoten slår du på kokende vann, da vil kvaen løsne og treet vil trekke til seg vannet
  • Etterfylles jevnt

 

Fun facts - juletreets historiske røtter

1500-tallet: Juletreskikken oppstår i det katolske Syd-Tyskland og Sveits

1800-tallet: Juletreet blir kjent i Europa og Amerika. Tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk tar med seg tradisjonen.

I Christiania blir det første juletreet registrert i 1822. I Norge er det særlig prester og lærere i byene som introduserer tradisjonen med juletre.Juletrefester i skolenes regi starter rundt midten av 1800- tallet. Det bidrar til å gjøre juletreet kjent ut over bygdene. Dikt av Welhaven og Wergeland bidrar også til at folk blir kjent med den nye tradisjonen. Eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen gir i 1850 ut et julehefte med navnet ”Juletræet”.

1919: Juletreet på Universitetsplassen i Oslo blir reist for første gang.

I dag har over 90 % av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul.

 

Kilde: norskjuletre.no

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 

 


Goro med cognac og Baileys-medaljonger

Strand kafé og konditori i Gausdal baker mellom 15- og 20000 julekaker før jul. De blir bakt på gamle gode oppskrifter fra bestemors oppskriftsbok.

 

Det er en ubestridt sannhet at nordmenn foretrekker mange og varierte julekaker. Dette kommer frem av en undersøkelse som Opplysningskontoret for Meieri-produkter gjennomførte i 2018. Der svarte 80 prosent at de spiser småkaker i forbindelse med jula.

Goro med cognac selger vi rundt 1000-1500 stk. av til jul, sier Kari Anne R. Sukkestad. Terteringer går det nesten like mye av. Baileys-medaljonger er noe vi har funnet opp, og det blir det tomt av hvert år, folk kommer enkomst for å få disse.

Hva er det nyeste på julekakefronten?

Nøttemarengs og Baileys-medaljonger er nok det nyeste. Men vi har minst 20 slag til jul. Ellers er det fortsatt de tradisjonelle kjente slagene som vi kjenner fra bestemors kakefat som folk vil ha. Pluss litt glutenfritt, hvis vi rekker...

Hva er din egen favoritt?

Min favoritt er pepperkaker, nøttemarengs, goro og terte- ringer. Ingen jul uten pepperkaker!

Kari Anne R. Sukkestad har fullt opp med bestillinger på festkaker, mat og ikke minst julebord fremover.

Så langt skal vi mette drøye 950 stykker fremover på julemat, og det er bare det som er bestilt per 1. november!

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Langrennssesongen i gang-«Skeikampenløpere» i toppen

Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Johannes Høsflot Klæbo er alle løpere som gjerne legger treningsperioder på Skei. Godt preparerte løyper rett ved hyttene gir gode treningsforhold i sesongoppkjøringen.

Minitouren i Ruka i Finland var første konkurranse i sesongens verdenscup-sirkus. Der vant som kjent Klæbo herreklassen totalt. I kvinnenes tour ble Heidi Weng nummer to og Astrid Uhrenholdt Jacobsen nummer tre. Totalt tre pallplasser av løpere som ofte er å se på Skei er ganske imponerende.

Johannes Høsflot Klæbo. Foto: Anders Lindstad

Sesongens andre worldcup-helg gikk på hjemmebane på Birkebeineren Skistadion i Lillehammer. På en pressekonferanse før konkurransene fortalte Johannes om rolige hyttedager med eksamenslesing og skiturer på Skei. Også Heidi tilbrakte mye av uken før konkurransene på hytta på Skei og skrøt av gode forhold for langrennsløpere.

Heidi Weng. Foto: Anders Lindstad

Jeg var på hytta på Skei helt til fredagen før konkurransen. Der vet jeg at løypene alltid er kjørt, og jeg slipper å lure på om det er bra løyper. Det gir veldig fine treningsforhold for langrennsløpere, fortalte Heidi etter at hun hadde gått inn til en pallplass på lørdagens duathlon.

Heidi viste med dette at de gode resultatene i Ruka ikke var et blaff. Etter en litt tung fjorårssesong ser det ut til at hun er tilbake i toppen, og på Lillehammer ble det en tredjeplass bak Therese Johaug og amerikanske Jessica Diggins. Astrid fulgte også opp med en sterk 5. plass.

I tillegg gjorde både Heidi og Astrid sine saker bra og bidro til norsk seier på stafetten på søndagen.

Spennende sesong

Selv om det er en «mesterskapsfri» sesong som så vidt har startet, kan vi se fram til mange spennende konkurranser. Det blir spennende å følge alle de norske løperne, men det er alltid litt ekstra morsomt når hyttenaboer og skistjerner en iblant kan møte i løypene på Skei gjør det bra.

Vi ønsker lykke til utover i sesongen og krysser fingrene for fortsatt gode resultater. Og en ting er sikkert: Når noen av verdens beste langrennsløpere stadig vender tilbake til løypene på Skei for å finne optimale treningsforhold, så er det sikkert gode nok løyper for de fleste av oss andre også….

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Alpint Skeikampen

Skeikampen Alpinsenter: Klargjort for nye skidager

Med sesongåpning 16. november og avslutning i slutten av april kan alpinistene se fram til over fem måneder med skikjøring på Skei. Bakker, heiser og mannskap er klare til å ønske deg velkommen til ekte høyfjellsglede på ski.

Allerede i oktober startet snøproduksjonen, og heisene åpnet 16. november. Stabilt kaldt vær i høst sikret god snøproduksjon. I starten av sesongen er det idrettslag og treningsgrupper som dominerer blant de besøkende. Skeikampen er kjent som et av de mest snøsikre områdene i landet, og dette gjør at mange legger sine første treningssamlinger nettopp her.

Det at mange aktive legger sesongåpningen til Skeikampen hindrer på ingen måte andre ski- eller brettglade i å ta turen i bakkene eller løypene. Mange har gledet seg til en ny sesong lenge, og det er noe magisk med den første turen på ski – enten det er langrennsski, alpinski eller brett.

Mange fantastiske skidager i fjor

I alpinbakken ser man fram til en ny sesong. Det var riktignok en liten nedgang i antall solgte heiskort som følge av ombyggingen og færre tilgjengelige senger, men dette er forbigående. Det viktigste var at det var mange gode opplevelser i bakken i fjor.

Vi hadde en lang og fin sesong med mange strålende skidager forrige sesong, og vi håper naturligvis på mange fine dager kommende sesong også. Alt ligger til rette for at det skal bli bra, forteller Rune Slåsletten i Skeikampen Alpinanlegg.

Parklivet

Parken på Skeikampen har blitt stadig viktigere, og det blir gode muligheter for å leke seg i parken til vinteren. Å bygge en god park krever imidlertid mye snø, og derfor er ikke parken det første som åpner.

Vi har veldig mange som setter stor pris på parktilbudet. Det er selvsagt en overvekt av unge parkentusiaster, men stadig flere aldersgrupper finner ut hvor morsomt det er å leke seg på ski eller brett i en park, forteller Slåsletten.

Kjøp heiskort på nett eller i automat

Alpinanlegget har tidligere lansert en netthandelsløsning som gjør at besøkende kan kjøpe kortet før de kommer i bakken. På denne måten sparer man tid og kan starte skikjøringen med en gang. I tillegg er det bestilt nye heiskortautomater som vil forenkle kjøp av heiskort. Det aller enkleste er likevel å kjøpe årskort – og den lange sesongen vil gi god valuta for pengene.Alpint Skeikampen

Fakta om Skeikampen Alpinsenter

Alpinsenteret tilbyr 9 heiser, 2 rullebånd og 21 nedfarter på tilsammen 21 kilometer.

Alpinløypene på Skeikampen varierer fra svarte til grønne, som gir et mangfold for hele familien. Eget barneområde med heiser og bakker for de minste, og en moderne og nydesignet terrengpark. Skeikampen Alpinsenter er også en del av Lillehammer Ski Resorts. Sesongstart er 16. november og anlegget er åpent til helgen etter påske. Anlegget er flombelyst, og i høysesongen er det kveldskjøring torsdager og fredager.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Julemagasinet er nå ute!

Endelig er julens magasin klart, trykk på bildet for å få opp blaversjonen av magasinet.

God lesning og god jul !


Skiløyper til helgen

Det stabilt kalde været på østlandet har gitt perfekte forhold for snøproduksjon. Lørdag 9. november åpner langrennssesongen på Skei.

I deler av lysløypa og i bunnen av alpinanlegget er det laget en fin sløyfe på tre kilometer. Her er det tilrettelagt for både skøyting og klassisk. Endelig er det klart for skiturer med ordentlig snø under skiene.

Selv om natursnøen lar vente på seg også hos oss, har vi produsert og kjørt ut mye snø denne uka. Vi kan derfor by på veldig gode forhold for langrennsløpere allerede nå til helgen, forteller Rune Slåsletten i Skeikampen Alpinsenter.

Han gleder seg stort å ta imot skiløpere. Det er spådd stabilt kaldt vær og en del sol gjennom helgen, og det vil gi jevne og fine forhold. Det gir også mulighet til å produsere og kjøre ut enda mer snø ved behov.

I følge langtidsvarselet til Yr.no vil temperaturen holde seg godt på minussiden til over neste helg, så vi ser fram til ordentlig blåføre og gode skiforhold framover.

I rute med alpinbakken

Vintertemperaturen sikrer også god snøproduksjon i alpinanlegget, og alt ligger til rette for åpning som planlagt den 16. november. Da får også alpinistene endelig kjenne på skigleden igjen. Med åpning midt i november og avslutning i slutten av april kan alpinistene se fram til over fem måneder med skikjøring på Skei. Bakker, heiser og mannskap er klare til å ønske deg velkommen til ekte høyfjellsglede på ski.

Vi ønsker både eliteutøvere, treningsgrupper og privatpersoner velkommen til snø og fine vinterforhold. Langrennsløperne får fine forhold allerede fra 9. november, mens alpinanlegget altså åpner helgen etter, avslutter Slåsletten.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Winge sanatorium – opptakten til vinterturismen på Skeikampen

Her har vi sakset litt i en tekst av Jørgen Skaug, om hvordan vinterturismen i Musdal utviklet seg på tidlig 1900-tallet. Denne veksten skulle vise seg å få stor betydning for Skeikampen Høyfjellshotell og vinterturismen på Skei. Mon tro hva som hadde vært annerledes i dag, hvis ikke Agnes Berle hadde kjøpt den lille turisthytta på Skei i 1936?

Åpning av jernbanen

Gjennom store deler av det forrige århundre var det en utstrakt vinterturisme i Musdal, der Winge turisthotell og til dels Optun Gård og pensjonat var drivkraften. Åpningen av jernbanen fram til Tretten i 1884 var kanskje den viktigste årsaken til at turisttrafikken til distriktet fikk sin oppblomstring.

Christian S. Winge

Christian S. Winge f. 1860 i Kristiania var grunnleggeren av Winge Sanatorium. Etter at Gausdal Høifjeldssanatorium ble åpnet i 1876 ferierte Winge der om sommeren 12 år på rad. Gjennom denne tida på Gausdal bestemte han seg for å bygge et sanatorium på Fron. Og mens Winge drev med sanatoriebygget ved Gålåvatnet måtte han av og til dit opp på vinterstid.

Og det var da, mens han opplevde hvor fint det kunne være i fjellet om vinteren, at han fikk en ny idé. Hvorfor ikke bygge et sted som kunne ta imot gjester også om vinteren? Dette var en helt ny tanke. Chr. S. Winge var en handlingens mann, og ikke lenge etter begynte han å se etter et passende sted.

Det ble til at han festet seg til en plass i Galterudbygda øverst i Musdal. Her kjøpte han to av Galterudgardene for å bygge et sanatorium, men som også kunne ta imot gjester på vinterstid.

Winge Sanatorium – landets første sted for vinterturisme

I juni 1901 kunne Winge Sanatorium ta imot de første 25-30 gjestene, og det fortsatte vinteren etter. Dermed hadde Gudbrandsdalen fått sitt første sted for vinterturisme. Og ikke nok med det, Winge Sanatorium skulle også bli det første av dette slaget i hele landet. Det var først senere at hotell kom inn i navnet.

Chr. S. Winge var en dyktig hotellmann, og hans sanatorium fikk alt fra første stund et godt rykte. Også utlendinger fant snart veien dit, helst svensker og dansker, men også turister fra andre nasjoner. Etter bruddet med Sverige i 1905 holdt svenskene seg borte en tid, men tallet på danske turister økte. Den mest utholdende dansken var en lege og professor Ernst Carl Schmiegelow, som besøkte Winge noen uker om vinteren i 35 år. Han trivdes på stedet, og la ikke skjul på at han hadde anbefalt stedet for sine landsmenn.

I 1909 solgte Chr. S. Winge sanatoriet til søstrene Rusthage fra Fron. Noe senere ble han gift med Julie, den ene av de nye eierne. I 1915 ble det på nytt eierskifte, da Agnes og Annas Berle kjøpte stedet.

Agnes Berle, hotelldronningen

Agnes Berle

Ektemannen Annas døde allerede i 1923 og Agnes måtte fortsette driften alene. Hun var liten av vekst, men sterk på alle måter. Winge ble i fru Berles tid et turisthotell som kunne måle seg med Bolkesjø, Gålå og Fefor.

En driftig dame

Da hun overtok hadde hotellet 26 senger, men da hun i 1936 overlot hotellet til sin eldste datter Marthe og svigersønn Nils Smith-Erichsen, var kapasiteten økt til 82 senger. I sin tid på Winge bygget hun ut hotellet tre ganger, fikk innlagt elektrisk lys, sentralvarme, varmt og kaldt vann og eget bad med WC til mange rom. Agnes Berle hadde på dette tidspunktet kjøpt den lille turisthytta på Skeikampen. Hytta bygget hun ut til en langt større hotellbedrift.

Skeikampen Høyfjellshotell

1937 stod et moderne Skeikampen Høyfjellshotell ferdig med 100 senger. Hun flyttet dit og drev hotellet fram til 1950. Da overlot hun Skeikampen til sin yngste datter Erikka og hennes mann Alf Chr. Andersen. I en alder av 74 år kjøpte Agnes Berle i 1953 nok et hotell, nabohotellet Gausdal Høyfjellshotell. Agnes Berle mottok i 1947 kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid i turisttrafikkens interesse.

Winge brant

Marthe og svigersønn Nils Smith-Erichsen fortsatte å drive Winge i 21 år i Agnes Berles ånd fram til hotellet ble utsatt for en stor brann i mai 1957. Hotellet hadde da nærmere 100 sengeplasser, og den blomstrende vinterturismen knyttet til stedet i nesten 60 år ble dermed avsluttet. På det meste hadde Winge Turisthotell nærmere 30 ansatte. Marthe og Nils Smith-Erichsen flyttet etter brannen opp til Gausdal Høyfjellshotell, og overtok etter hvert den daglige ledelsen ved hotellet.

Skiløypene

Enkle skiløyper ved Roåkerknappen og Killiknappen. Foto: Normann

Aktivitetene på Winge vinterstid var i stor grad knyttet til skigåing og opplevelser i naturen. Det ble tidlig merket og gått opp skiløyper fra hotellet. Den rødmerkede løypa på ca. 15 km gikk oppover skogen til Musdalssetra, og videre innover myrene til Roåker, over Killia og Sjøsetra til Skei. Den gulmerka løypa på ca. 12 km gikk gjennom Blesumlia og Rødumsbygda bort til Killielva, og videre oppover lia forbi Jøynnbusetrene til Skei. Det var også en blåmerket skiløype i åsen mellom Musdalseter, Djupdalen og Roåker. I den tiden var det ikke snøskutere og tråkkemaskiner som holdt skiløypene oppe gjennom hele vinteren. Før jul ble skiløypene merket og tråkket opp av ansatte ved hotellet og lokale skiløpere i Musdal.

Skøyteis, svømmebasseng og kanefart

Det var også anlagt skøyteis om vinteren på en grusbane i nærheten av hotellet, og Winge var det første hotellet på landet som hadde et innendørs svømmebasseng. Hotellet hadde også egen skiskole for sine gjester, og mang en danske har lært å gå på ski akkurat på Winge.

Marte og Nils-Smith Eriksen

På vinterkvelder ble bønder i Musdal leid inn til å kjøre kanefart med gjester over skogen til Svingvoll, og gjerne en rundtur opp gjennom Rødumsbygda. Dette var spesielle og stemningsfulle opplevelser for mange gjester fra byen, der de satt i satt i sluffer med skinnfeller over seg, trukket av hester med dombjeller, oftest under en stjerneklar himmel. De fleste gjestene kom med tog til Tretten stasjon. I de første årene ble gjestene kjørt med hest og slede oppover Musdalsveien til hotellet. Fra ca. 1930 overtok bilene denne transporten.

 

Kilder:

• Vinterturismen i Musdal. Artikkel av Jørgen Skaug.

For mer lesing: Musdal i endring, Jørgen Skaug, 2019.

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Holoa - en original gårdshistorie

Holoa er gården med det røde klokketårnet på venstre side når du kjører oppover mot Skei fra Svingvold. Det har vært brukt som feriested i mange år, men en gang i tida var det liv og røre ute og inne, dyr i fjøset, bowlingbane og legekontor. Holoa har vært i samme familie siden 1893, og nå har det seg slik at både Dr. Greve (du husker navnet på den barnesåpa) og Sonja Henie tilhørte denne slekta.

Frøydis har mange minner om Holoa

Frøydis Rudstuen (88) vokste opp i Trondheim. Hver sommer reiste hun til Holoa i Gausdal sammen med foreldrene Hans og Inga Henie, og mormoren fra Bindal.

Faren Hans var lektor og astronom, men det var farfaren til Frøydis, legen Carl Robert Henie, som kjøpte Holoa i 1893.

På den tida var bestefar doktor på Gausdal Høifjeldssanatorium. Han hadde et doktorkontor i Holoa også, det var i en av bygningene som nå er borte. Jeg kan huske at det var nifst å gå inn på det kontoret for der hang det et skjelett. I tillegg var det et stort bilde av en kropp med bare muskler. Huff, det likte jeg ikke, sier Frøydis og rister på hodet.

 

Dr. Greve og Gausdal Høifjeldssanatorium

Oldefaren til Frøydis, Mathias Sigwart Greve (1832-1912) var lege og direktør på Rikshospitalet på slutten av 1800-tallet. Han var glødende opptatt av datidens hygiene- og helsemessige utfordringer. Han var også en av initiativtakerne til etableringen av Gausdal Høifjeldssanatorium i 1876. Men det Mathis S. Greve er aller mest kjent for er barnesåpa som har vært på markedet i flere generasjoner. Han hadde selv aldri noe med såpeproduksjonen å gjøre, men ble spurt av bestyrer Schioldborg som drev en såpefabrikk om han kunne låne sitt navn til hans milde barnesåpe. Det svarte Dr. Greve ja til, og slik fikk såpen navnet Dr. Greves barnesæbe.

Helga og Carl Robert

Så ble det slik at Dr. Greves datter, Helga, giftet seg med Carl Robert Henie, dvs. bestefaren til Frøydis. Han jobbet to somre på høyfjellssanatoriet som svigerfaren  var med og etablerte. Det var på disse turene oppover Skeislia at han la merke til det beundringsverdige og særpregede gardsanlegget. Og da Holoa kom til salgs tok det ikke lang tid før Carl Robert Henie ble ny eier. Han var ingen jordbruker, men hadde forpaktere.

 

Jeg kan huske far snakka om at vi var i slekt med Grevefamilien som opprinnelig kom fra England eller Skottland, men som hadde utspring i Norge.  Og jeg ble fortalt at da bestefar flytta inn i Holoa var det tre store hus der, men bare ett av dem var i god nok stand til å flytte inn i. Bestemor døde bare 40 år gammel, jeg traff verken bestemor eller bestefar. Begge døde lenge før jeg ble født. Men doktorkontoret husker jeg, det ble bevart så lenge huset stod.

 

Sonja Henie og tante Blanca

Sonja Henie var søskenbarnet til bestefar. Jeg hørte mye om henne, men for meg var ho en fjern slektning som var mye eldre enn meg, sier Frøydis.  Vi hadde ingen kontakt. Men tante Blanca som var fars søster husker jeg godt. Ho var mye på besøk i Holoa, og ho bodde i Holoa etter at ho ble pensjonist. Tante Blanca var ugift, reiste rundt i verden og hadde mange venner som av og til kom på besøk i Skeislia. Noen kom fra Danmark, andre fra Tyskland. Det var spennende for meg som var lita jente.

Frøydis forteller videre at de pleide å hente kaldt og friskt kildevann på jordet, rett nedenfor stabburet. Alle bar vann på den tida. Det var dyr i fjøset, og Ottine Holoen (f. Klophus) stelte dyra. Datteren Ane var husholder. Ottine og mannen Simen var forpaktere, de hadde sju barn og hele familien bodde i Holoa.

 

Du verden så mye som har skjedd, sier Frøydis.

Hun forteller og minnes. Innimellom blir hun stille. Tenker.  Så fortsetter hun.

 

De eldste husene er borte, men stabburet og klokketårnet står på hver sin side av tunet. Jeg husker at klokketårnet ble brukt hver eneste pinsekveld, da var det høytid. Da kunne klokkeklangen høres ned til Svingvoll. Det hender at klokkene brukes i dag også hvis det er noen familiesammenkomster.

 

Klokketårnet fra 1899

 

Bowling

Bowlinghuset

Et spesielt hus i Holoa var Kilbana, et spesialbygget hus med bowlingbane. Det var en gave som faren til Frøydis en gang fikk av sin far (Carl Robert) rundt 1915. I Norge begynte bowling først å bre om seg på 60-tallet, så det må ha vært en oppsiktsvekkende aktivitet som fikk innpass i Skeislia på den tida. Frøydis husker dette godt fra sin barndom.

Det var veldig spesielt. I den ene enda av huset var det en firkant og en lang renne der vi skulle renne kuler, de var fryktelig tunge. Så var det om å gjøre å treffe kjeglene som stod oppstilt. I motsatt ende av huset var det et lite oppholdsrom med panel, skap, stoler og bord, og når det var styggvær fikk vi lov å leike der. Det var veldig stas, sier Frøydis.

 

Holoa og Rudstuen

Frøydis henger opp dokkeklær, rundt 1935. T.h: Fru Hussla, tysk venninne av Blanca.

Foreldrene til Frøydis, Inga og Hans flytta til Hola etter krigen. Der bodde også Blanca etter at hun ble pensjonist. Frøydis giftet seg med Even Rudstuen fra Gausdal i 1955. To år tidligere hadde Even tatt over Rudstuen, og det var her de stiftet hjem og familie. Etter at Frøydis overtok som eier i Holoa i 1964  flyttet de dyra til Rudstuen.

Frøydis og Even hadde seter på Skei, og her var Frøydis budeie i mange somre.  Budeiejobben gikk etter hvert på rundgang for døtrene Inga Johanne, Jorunn, Helga og Astrid. Frøydis og Even holdt også ”åpen seter” for turister en årrekke, en tradisjon som eldstedatter Inga Johanne har videreført. Hun har også laget et lite setermuseum som bla. inneholder de originale bowlingkulene og kjeglene fra Holoa.

I dag er det nest eldste datter Jorunn som eier fjellgården med det røde klokketårnet i Skeislia.

Tidlig bebyggelse

 

Eiere av Holoa

 

1853-1893     John og Eli Mælum

1893-1913     Carl Robert Henie

1913-1964     Hans og Inga Henie

1964-2006     Frøydis (f. Henie) Rudstuen

2006 -             Jorunn Rudstuen

 

Kilder:

  • Frøydis Rudstuen (muntlig kilde)
  • Garder og slekter i Engjomskretsen, Gausdal Historielag 2016
  • Gausdalsminner 14, Gausdal Historielag 2011
  • Doktor Greve og historien om barnesåpen, Lars Meyer 2016:

https://habloggen.h-a.no/helse/volvatlegene/doktor-greve-historien-barnesapen/

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her