Holoa - en original gårdshistorie

Holoa er gården med det røde klokketårnet på venstre side når du kjører oppover mot Skei fra Svingvold. Det har vært brukt som feriested i mange år, men en gang i tida var det liv og røre ute og inne, dyr i fjøset, bowlingbane og legekontor. Holoa har vært i samme familie siden 1893, og nå har det seg slik at både Dr. Greve (du husker navnet på den barnesåpa) og Sonja Henie tilhørte denne slekta.

Frøydis har mange minner om Holoa

Frøydis Rudstuen (88) vokste opp i Trondheim. Hver sommer reiste hun til Holoa i Gausdal sammen med foreldrene Hans og Inga Henie, og mormoren fra Bindal.

Faren Hans var lektor og astronom, men det var farfaren til Frøydis, legen Carl Robert Henie, som kjøpte Holoa i 1893.

På den tida var bestefar doktor på Gausdal Høifjeldssanatorium. Han hadde et doktorkontor i Holoa også, det var i en av bygningene som nå er borte. Jeg kan huske at det var nifst å gå inn på det kontoret for der hang det et skjelett. I tillegg var det et stort bilde av en kropp med bare muskler. Huff, det likte jeg ikke, sier Frøydis og rister på hodet.

 

Dr. Greve og Gausdal Høifjeldssanatorium

Oldefaren til Frøydis, Mathias Sigwart Greve (1832-1912) var lege og direktør på Rikshospitalet på slutten av 1800-tallet. Han var glødende opptatt av datidens hygiene- og helsemessige utfordringer. Han var også en av initiativtakerne til etableringen av Gausdal Høifjeldssanatorium i 1876. Men det Mathis S. Greve er aller mest kjent for er barnesåpa som har vært på markedet i flere generasjoner. Han hadde selv aldri noe med såpeproduksjonen å gjøre, men ble spurt av bestyrer Schioldborg som drev en såpefabrikk om han kunne låne sitt navn til hans milde barnesåpe. Det svarte Dr. Greve ja til, og slik fikk såpen navnet Dr. Greves barnesæbe.

Helga og Carl Robert

Så ble det slik at Dr. Greves datter, Helga, giftet seg med Carl Robert Henie, dvs. bestefaren til Frøydis. Han jobbet to somre på høyfjellssanatoriet som svigerfaren  var med og etablerte. Det var på disse turene oppover Skeislia at han la merke til det beundringsverdige og særpregede gardsanlegget. Og da Holoa kom til salgs tok det ikke lang tid før Carl Robert Henie ble ny eier. Han var ingen jordbruker, men hadde forpaktere.

 

Jeg kan huske far snakka om at vi var i slekt med Grevefamilien som opprinnelig kom fra England eller Skottland, men som hadde utspring i Norge.  Og jeg ble fortalt at da bestefar flytta inn i Holoa var det tre store hus der, men bare ett av dem var i god nok stand til å flytte inn i. Bestemor døde bare 40 år gammel, jeg traff verken bestemor eller bestefar. Begge døde lenge før jeg ble født. Men doktorkontoret husker jeg, det ble bevart så lenge huset stod.

 

Sonja Henie og tante Blanca

Sonja Henie var søskenbarnet til bestefar. Jeg hørte mye om henne, men for meg var ho en fjern slektning som var mye eldre enn meg, sier Frøydis.  Vi hadde ingen kontakt. Men tante Blanca som var fars søster husker jeg godt. Ho var mye på besøk i Holoa, og ho bodde i Holoa etter at ho ble pensjonist. Tante Blanca var ugift, reiste rundt i verden og hadde mange venner som av og til kom på besøk i Skeislia. Noen kom fra Danmark, andre fra Tyskland. Det var spennende for meg som var lita jente.

Frøydis forteller videre at de pleide å hente kaldt og friskt kildevann på jordet, rett nedenfor stabburet. Alle bar vann på den tida. Det var dyr i fjøset, og Ottine Holoen (f. Klophus) stelte dyra. Datteren Ane var husholder. Ottine og mannen Simen var forpaktere, de hadde sju barn og hele familien bodde i Holoa.

 

Du verden så mye som har skjedd, sier Frøydis.

Hun forteller og minnes. Innimellom blir hun stille. Tenker.  Så fortsetter hun.

 

De eldste husene er borte, men stabburet og klokketårnet står på hver sin side av tunet. Jeg husker at klokketårnet ble brukt hver eneste pinsekveld, da var det høytid. Da kunne klokkeklangen høres ned til Svingvoll. Det hender at klokkene brukes i dag også hvis det er noen familiesammenkomster.

 

Klokketårnet fra 1899

 

Bowling

Bowlinghuset

Et spesielt hus i Holoa var Kilbana, et spesialbygget hus med bowlingbane. Det var en gave som faren til Frøydis en gang fikk av sin far (Carl Robert) rundt 1915. I Norge begynte bowling først å bre om seg på 60-tallet, så det må ha vært en oppsiktsvekkende aktivitet som fikk innpass i Skeislia på den tida. Frøydis husker dette godt fra sin barndom.

Det var veldig spesielt. I den ene enda av huset var det en firkant og en lang renne der vi skulle renne kuler, de var fryktelig tunge. Så var det om å gjøre å treffe kjeglene som stod oppstilt. I motsatt ende av huset var det et lite oppholdsrom med panel, skap, stoler og bord, og når det var styggvær fikk vi lov å leike der. Det var veldig stas, sier Frøydis.

 

Holoa og Rudstuen

Frøydis henger opp dokkeklær, rundt 1935. T.h: Fru Hussla, tysk venninne av Blanca.

Foreldrene til Frøydis, Inga og Hans flytta til Hola etter krigen. Der bodde også Blanca etter at hun ble pensjonist. Frøydis giftet seg med Even Rudstuen fra Gausdal i 1955. To år tidligere hadde Even tatt over Rudstuen, og det var her de stiftet hjem og familie. Etter at Frøydis overtok som eier i Holoa i 1964  flyttet de dyra til Rudstuen.

Frøydis og Even hadde seter på Skei, og her var Frøydis budeie i mange somre.  Budeiejobben gikk etter hvert på rundgang for døtrene Inga Johanne, Jorunn, Helga og Astrid. Frøydis og Even holdt også ”åpen seter” for turister en årrekke, en tradisjon som eldstedatter Inga Johanne har videreført. Hun har også laget et lite setermuseum som bla. inneholder de originale bowlingkulene og kjeglene fra Holoa.

I dag er det nest eldste datter Jorunn som eier fjellgården med det røde klokketårnet i Skeislia.

Tidlig bebyggelse

 

Eiere av Holoa

 

1853-1893     John og Eli Mælum

1893-1913     Carl Robert Henie

1913-1964     Hans og Inga Henie

1964-2006     Frøydis (f. Henie) Rudstuen

2006 -             Jorunn Rudstuen

 

Kilder:

  • Frøydis Rudstuen (muntlig kilde)
  • Garder og slekter i Engjomskretsen, Gausdal Historielag 2016
  • Gausdalsminner 14, Gausdal Historielag 2011
  • Doktor Greve og historien om barnesåpen, Lars Meyer 2016:

https://habloggen.h-a.no/helse/volvatlegene/doktor-greve-historien-barnesapen/

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 


Min første jakttur på Skei

Høsten 2017 la jeg første jakttur til Skeikampen. Under kan du lese et utdrag av det jeg skrev om dette.

Etter å ha syklet, vandret og gått på ski på Skei, var det nå en annen aktivitet som skulle testes. Og med et annet utgangspunkt: På jakt vil jeg gå i uberørt natur. På ski og sykkel vil jeg ha best mulig tilrettelegging. Det er det mange forbinder med Skeikampen – merkede og tilrettelagte ruter for ski, sykkel og vandring. Kan Skeikampen levere begge deler?

Foto: Anders Lindstad

Planleggingen halve turen

Den første delen av jakten foregår for min del nesten alltid på kartet og på nettsider som www.norgeibilder eller tilsvarende. Jeg planla en kort tur, gjerne med mulighet for skogsfugl. Og utsikt – på fuglejakt er turen vel så viktig som å fylle fryseren.

Noen tips fra kjente kommer også godt med, og turen startet like ved Lisetra. Herfra gikk vi opp til toppen på Bjørga på 956 meter. For de som ikke har vært der, kan det slås fast at det er flere steder enn Skeikampen og Prestkampen som byr på imponerende utsikt.

Etter å ha gått litt i høyden uten å finne noe vilt, trekker vi ned på østsiden av Bjørga – i retning mot Skeikampen. Her er det lite som minner om tilrettelagt for menneskelig aktivitet.

Hare!

Etter hvert dreier vi mot vest og i retning Raudsjøen. Steinur byttes ut med mer egnet fugleterreng, og i uberørt blandingsskog med bjørk og grov gran blir bikkja ivrig. Det blir ingen stand, men etter noen sekunder kommer en hare i fullt firsprang mot meg og kaster seg unna på noen få meters avstand. Mye haremøkk tyder på at harejegerne kan glede seg til jaktstart 5. oktober.

Stand

Vi er inne i et bedre område, og plutselig stopper hunden ved en diger og vid gran. Typisk gjemmested for skogsfugl, og ganske typisk sted man kan bli lurt ved at fuglen kommer seg på vingene usett. Raskt kommer jeg meg i posisjon før jeg kommanderer Stella til «å reise» fuglen. Hunden løper fram, men ingen fugl. Hun sporer etter og stopper igjen. Dette lukter tiur som løper unna på bakken, og jegerhjertet slår litt raskere. Tiur er skogens konge for småviltjegere – i hvert fall for noen av oss. Ny reiskommando, og ny løpetur etter sporene. Da vi tror vi begynne å nærme oss, hører vi tunge vingeslag nedenfor oss – selvsagt i skjul bak en stor og tett gran. Jeg rekker å få et glimt av en stor tiur før den forsvinner sørover. En flott fugl – det er bare å ut og lete…

Orrfugl

Den korte turen går mot slutten, og jeg har peilet meg i retning bilen. I litt myrlendt terreng står plutselig hunden på nytt, og i det jeg forsøker å komme meg i litt bedre posisjon, letter det et kull orrfugl. Jeg teller i hvert fall fire fugler, men det er for tett til å komme til skudd. Bikkja leter en runde i kanten av myra, og der sitter det jammen igjen en ung orrhane. Uheldigvis for den flyr den gjennom en åpning i tettskogen, og dermed kan vi starte årets jakt med et flott resultat.

Og kanskje enda bedre – vi vet at det er mer vilt i området, og at bare fra dette kullet flyr det fortsatt fire orrfugler. Dessuten: Bare på en denne tretimersturen så jeg altså et fint kull orrfugl, en stor tiur, en rugde og hare.

Foto: Anders Lindstad

For informasjon om jaktkort, gå inn på www.inatur.no og søk på Østre Gausdal.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Nisjebutikken med ekte håndverk

Paulsrud Snekkerverksted

Nisjebutikken med ekte håndverk

Det er hovedsakelig dører vi driver med, sier Egil Paulsrud som driver familiebedriften sammen med kona Anne-Berit og sønnen Arne. Innerdører, ytterdører og balkongdører i alle mulige fasonger, og helst litt spesielle til nye hytter og hus. Vi produserer det som ikke er tilgjengelig i de store utsalgene.

På Skei har vi skiftet en del ytterdører på gamle hytter som restaureres eller bygges på, sier Anne-Berit. I tillegg er det en del utskiftning av låser og beslag.

De drar gjerne ut og tar mål til skap- og garderobeløsninger også, leverer og monterer når det er ferdig. Alt skreddersydd. Glasservice er en annen tjeneste. De reparerer bla. punkterte ruter og knuste ruter.

Ny dør i gammelt hus. Foto: Fra www.paulsrud.as

Dronning Sonjas barndomshjem

I 2018 fikk Paulsrud et stort oppdrag fra Maihaugen. Dronning Sonjas barndomshjem ble flyttet fra Oslo til Maihaugen, og før funkisvillaen skulle åpnes for publikum måtte huset restaureres slik det var på den tida Sonja Haraldsen bodde der.

Det var et spesielt og morsomt prosjekt, sier Egil. Alt av vinduer, ytterdører og innerdører måtte skiftes. Vi kopierte det originale til ny utgave og fikk det montert.

Kaffebrenneriet

Spesialbestilling fra Kaffebrenneriet. Foto: Kaffebrenneriet

En annen oppdragsgiver er Kaffebrenneriet. Her har maskinparken til Paulsrud Snekkerverksted stått for mye av inventaret. Lamper, bordplater og benkeplater har de levert på bestilling. Og det er ikke helt tilfeldig at de fikk oppdraget. Broren til Egil, Steinar Paulsrud, er både partner og etableringssjef i kaffekjeden som startet i 1994. I dag består Kaffebrenneriet av 42 filialer rundt omkring i Norge.

Vi har laget fronter til bardisker av mye forskjellig treslag og mønster, fra mosaikkmønster til gjenbruk av gamle materialer fra hus og låver. Vi har levert til mange filialer. Men vi tar spesialbestilling fra andre også, presiserer Egil.

Arne Paulsrud (30) er 4. generasjon i bedriften. Han begynte rett etter han var ferdig med videregående.

Å jobbe her er mer en livsstil enn en vanlig jobb, det blir mange timer på gulvet. Men det er variert og interessant det jeg driver med. Jeg har vært med siden jeg var liten, var aldri i tvil om hva jeg skulle jobbe med da jeg ble voksen.

Bedriften drives i dag av 3. og 4. generasjon. Foto: Åse Kari Gravråk

Markedet forandrer seg

Paulsrud Snekkerverksted har tatt grep, omorganisert og gjort om produksjonen. Vindusproduksjon måtte de slutte med, der har byggevarehusene tatt over mesteparten av markedet.

Vi må hele tiden tilpasse oss, vårt fokus er å skape det du ikke får andre steder, sier Egil Paulsrud.

 

Paulsrud Snekkerverksted

  • Moderne håndverksbedrift som bygger på gammel håndverkstradisjon og erfaring
  • Alle produkter lages kun på bestilling
  • Etablert i 1934 av Einar Paulsrud
  • Bedriften drives i dag av 3. og 4. generasjon

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Høstmagasinet er nå klart!

Visit Skeikampen har gitt ut hele 44 sider av årets høstmagasin! Her kan du, for eksempel, lese om hva landslagsløper i langrenn, Mattis Stenshagen, forteller om skiforholdene på Skeikampen. Eller du kan lese en historie om tidligere toppsyklist, Morten Sæther, som nå er daglig leder i Skei golf.

Magasinet kommer også i papirutgave, men før det kan du lese det digitalt. Trykk på bildet !

 

 

Les flere nyheter fra Skeikampen.


Sentrum av Skei bygges nå

Olav Thon Gruppens store satsning på Skei går videre. Til sammen investeres det over en milliard kroner. I løpet av året håper utbyggeren at fellesanlegget i det gamle velkomstsenteret vil stå ferdig.

Det har lenge vært kjent at Olav Thon Gruppen skal utvikle det mest sentrale området på Skeikampen til et av Norges mest ettertraktede fritidsleilighetsområder med et rikt og spennende servicetilbud. Arbeidet går framover, og i løpet av året vil besøkende se noen av de nye fasilitetene.

Det som først var hotellresepsjon for Gausdal Høifjellshotell og senere velkomstsenter, blir et sentralt område også i det nye sentrum på Skei. Her blir det restaurant med plass til 130 gjester i første etasje, mens underetasjen skal romme felles bassengområde og aktivitetsrom med tilhørende garderober.

Vi jobber for fullt mot åpning av fellesanlegg til desember i år. Fellesanlegget vil kunne tilby svømmebasseng, badstue, boblebad inne og ute, barnebasseng, trimrom og aktivitetsrom, forteller Tonje Marie Haugbro. Hun er direktør for Boligsalg i Olav Thon Gruppen.

For Olav Thon Gruppen er det viktig å få på plass en del felles funksjoner samtidig som det bygges leiligheter. På denne måten vil det bli lettere å se mulighetene og opplevelsene som kommer som følge av utbyggingen. Et kjærkomment tilskudd blir den nye restauranten.

Vi ønsker å få på plass et godt serveringstilbud som skal være åpent både på dagtid og på kveldstid. Dette vil være til glede for både dagsbesøkende, hytteeiere og for andre som besøker Skeikampen, sier Haugbro.

Eget servicesenter

For å kunne yte best mulig service til hyttefolk, campinggjester, hotellgjester og alle andre som besøker desitiansjonen, vil Olav Thon Gruppen etablere et eget servicesenter. Her skal man blant annet få mulighet til å kjøpe heiskort, leie skiutstyr, leie leilighet/hytte og kjøpe billett for tilgang til fellesanlegget.

Opp mot 400 leiligheter

Totalt vil det bli opp mot 400 leiligheter på området, og 25 av bygningene som er planlagt i prosjektet er nyoppførte bygninger. Størrelsen på leilighetene vil variere og til enhver tid tilpasse seg hva markedet etterspør. Tidshorisonten det opereres med for hele prosjektet er 10 år. De første leilighetene er allerede solgt.

Totalt vil det bli opp mot 400 leiligheter på området. Illustrasjon: Olav Thon Gruppen

Vi satser for fullt med salg av leiligheter, både de nyrenoverte og de under oppføring, fra høstferien og ut neste vintersesong 2019/2020, sier Haugbro.

Leilighetene er priset fra 1,6 millioner og oppover, og alt salg foregår fra Thon Eiendom. Tonje Marie Haugbro er selv mye på Skeikampen, og hun er opptatt av at utbyggingen skal bli vellykket. Både arkitektur og materialvalg skal passe inn.

Olav Thon Gruppen har vært på Skeikampen i mange år og har et ønske om å skape gode tilbud til de aktive fjellentusiastene. Skeikampen kan tilby alt i gangavstand fra området som nå er under utbygging av Olav Thon Gruppen: alpinanlegg med eget barneområde, nypreparerte skiløyper, golfbane, diverse service-/tjenestetilbud, servering og ikke minst et splitter nytt fellesanlegg med aktiviteter for hele familien, avslutter Tonje Marie Haugbro.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Tungtvannssabotørene overnattet på Torsdalen

Tungtvannssabotørenes fluktrute i 1943

Overnattet på seter i Torsdalen

Da sabotørene hadde sprengt fabrikken på Vemork, ventet en 50 mils lang flukt på ski mot Sverige for Gunnerside-gruppa, under ledelse av Joachim Rønneberg (1919-2018).

Hilsen fra Rønneberg

Den 11. Mars kom de inn i Gausdal via Røssjøen i Nord-Aurdal. Da hadde de vært på flukt siden 27. februar. De fortsatte mot Benna i Nedre Svatsum. Ved elva Jøra måtte de gå et stykke oppover langs elva pga. åpne råk, men i Tuvollssvingen mellom Olstad og Benna kom de seg over elva og krysset riksveg 255. Dette var på formiddagen den 12. Mars. Der skjedde det som ikke skulle skje, de ble sett i det de krysset veien. Men de hadde hellet med seg, vedkommende som så dem fortalte aldri dette til noen andre enn sin kone. Først etter krigen forsto de hvem han hadde sett, dato og tidspunkt stemte med sabotørenes dagbok.

De fortsatte videre opp Bennlienge, til Øverbøle og Abbortjern. Inne i fjellet hvilte de ut, før de om kvelden gikk inn i området ved Skei. Skei var et risikoområde som lå i fluktruta, her lå det tyske tropper som drev skitrening og mange av dem var dyktige skiløpere. De gikk da nordvest for Skeikampen, utenom fareområde, via Fyksen seter, så til Gammeldalen og Holen seter som ligger innerst i Torsdalen nordøst for Skeikampen. Der tok de seg inn og hvilte noen timer natt til 13. mars.

Joachim Rønneberg fortalte at på gamle seterhus var det lett å ta ut vindusruter og komme seg inn. Kittet var som regel borte. Man kunne knapt se at det hadde vært ubudne gjester der. På setrene måte de plukke vekk musemøkk fra maten. Hytter var det verre å komme seg inn i, men bedre mat var ofte lagra der, skal han ha fortalt til Gunhild Holen (1925-2005).

I ettertid fikk Gunhild Holen et signert kart over fluktruta til tungtvannsabotørene med hilsen fra Rønneberg. Det henger i eldhuset på setra på Gammeldalen.

 

Kilde: Gausdalsminner 16, Gausdal Historielag 2015.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Tips til løpeturen

Å løpe er naturlig for barn. Men skal du løpe med barn, er det lurt å belage seg på en litt annerledes tur. Her får du fagpersonen sine råd.

Peder Sahlin er manuellterapeut og daglig leder av Aktivklinikken på Lillehammer. Han har mange års erfaring med aktivitetsmedisin og idrettsfysioterapi. Peder har selv barn og mener det er en god idé å ta med barna på løpetur.

Vi mennesker er skapt for å løpe og har løpt til alle tider.  Barn løper i hele oppveksten. Men skal vi ta de med på løpetur er det viktig at vi voksne går litt i oss selv og planlegger i forkant, anbefaler Peder Sahlin.

Løp på barnas premisser

Vi voksne holder ofte et ganske jevnt tempo på joggetur. Dersom løper med barn, oppdager du fort at det kan være vanskelig å holde følge.

Barn går ofte hardt ut. De holder høyt tempo en stund, kanskje har de litt naturlig hinderløp over steiner og veltede trær, før de brått ønsker en pause. Dette bør vi voksne justere oss etter. Vi bør se på det som en intervalløkt. Når barna har behov for pause, så er det mulig å gå, for så å gyve løs på neste etappe, oppfordrer manuellterapeuten.

Det skal være morsomt

Naturen er en naturlig hinderløype full av variasjon. Hvis målet ikke er å komme fortest mulig fram, så er det fullt mulig å ha det gøy på veien.

Barn liker variasjon og ikke monotone joggeturer. Å løpe i skogen og på fjellet er midt i blinken med barn, sier Peder.

Han advarer mot å presse barna inn i voksne rammer fordi det kan ødelegge gleden av å drive med idrett.

Smart å delta i et løp?

Manuell terapeuten mener et løp kan være en positiv opplevelse for barna, så lenge de har lyst selv.

Å løpe sammen med andre barn eller familien er sosialt og kan være morsomt. Familien får en opplevelse sammen ute i frisk luft og dere får alle vært i aktivitet. Husk å ta med nok drikke og litt godsaker, anbefaler han.

Peder anbefaler å teste ut hvordan det er å løpe med barna før du står på startstreken til et løp. Du bør også være forberedt på at de større barna kan være sprekere enn deg selv.

Emil og Tiril Lunde Dale veksler mellom å løpe med fint driv, balansere på røtter og hoppe opp og ned fra steiner. - Det er viktig å tilpasse seg barn sin varierte måte å løpe på, anbefaler manuellterapeut Peder Sahlin. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Hva skal barna ha på beina?

Barn løper hele året i alt fra vintersko til sandaler. Når du skal på joggetur med barn så er det viktigste at de har sko som ikke begrenser eller sjenerer.

Barn trenger ikke tilpassede sko med mindre det er helt spesielle behov. En nøytral og lett joggesko som ikke er for trang er mer enn bra nok, sier Peder.

Hvor langt kan barn løpe?

Det finnes ulike meninger om hvor langt barn bør løpe, men ingen fasit. Det er viktig å lytte til kroppen og barnas signaler.

The International Association of Athletics Federations (IAAF) har angitt følgende retningslinjer angående den maksimale distansen et barn bør løpe på en treningsøkt:

AlderMaksimal distanse
Under 9 år:3 km
9-11 år:5 km
12-14 år:10 km
15-16 år:halv-marathon 21,1 km
17 år:30 km
18 år:marathon 42,2 km

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Løp med barn

Ser du for deg lykkelige øyeblikk sammen med barna på løpetur? Eller drømmer du om å delta i et familieløp? Her får du en realitetsorientering og noen tips.

Emil er 7 år og har en kropp som bobler over av energi og pågangsmot. Tiril er 10 år og klarer det hun vil. Er tiden kommet for at vi kan begynne å jogge sammen? Kanskje delta i et familievennlig løp som Skeikampen Rundt? Jeg må innrømme at det hadde vært veldig gøy. For jeg liker å kjenne den gode flyten som kommer etter hvert, at kroppen jobber jevnt mens tankene flyr avgårde. Tenk så fint å jogge med barna sine! Dele gleden over å være i aktivitet og lære barna å sette pris på naturen. Det er min drøm. Mange fine turer med barna på fjellet.

Skeikampen Rundt

I august arrangeres Skeikampen Rundt. Alle kan delta. Løpet kan tilpasses både barn, ungdom, voksne, mosjonister og konkurranseløpere. Det er flere ulike lengder. Du kan velge mellom 3,7 km og 12,2 km. Begge løypene har start og mål ved Segalstad seter på Skeikampen. Den korteste har en stigning på 123 høydemeter og den lengste 347 høydemeter. Turen går i småskog og på snaufjell rundt Skeikampen. Det har jeg lyst til å ta med barna på! Løpet går av stabelen 10. august. Nå er det vår og vi har mange måneder å teste det ut på.

Brå start

Emil er i kjent stil forlengst ute av bilen og utålmodig etter å komme i gang.

Kom igjen da mamma, roper han!

Jeg og Tiril har så vidt rukket å gå ut av bilen. Tiril begynner å bli stor og selvstendig jente. Hun er litt mer skeptisk til hva mamma har funnet på nå. Jeg krysser det jeg har for at dette skal bli en hyggelig opplevelse og gi mer smak. Godt humør er pakket i drikkebeltet og jeg prøver å spre det etter beste evne. Barna pleier jo å elske å løpe rundt på fotballbanen med lagkameratene sine. Å løpe rundt i skog og mark med mamma kan vel også være gøy? Vi begynner sånn passe samstemt. Enkelte i familieteamet piler avgårde. De eldste starter i litt roligere tempo. Tiril og jeg løper på stien og synes det er helt greit å holde et passe tempo her.

Å løpe rundt i skog og mark med mamma kan vel også være gøy? Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Steiner er som skapt til å hoppe fra

Minstemann er mer utenfor stien enn på. Han hopper og spretter på enhver stein. Kaster seg rundt trær og prøver å løpe oppover stammen.

Se på meg mamma. Det heter parkour, sier han.

Dersom du har sett noen hoppe fra et hustak til et annet, eller noen som løper oppover vegger og tar salto ned igjen, da har du sett hva parkour går ut på. Det er en sport hvor man bruker kroppen til å komme seg forbi hindre på en rask og effektiv måte. “Parkour lar deg bruke kroppens potensial og utforske omgivelsene rundt deg på en ny og uvanlig måte”, står det i Store norske leksikon.

Tiril Lunde Dale synes det er gøy å krydre joggeturen med litt blomsterplukking underveis. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Alt som er gøy får være lov tenker jeg. Emil sprudler av glede. Det brenner i beina mine bare av å tenke på å hoppe opp på alle steinene. Jeg er mektig imponert, men spent på hvor lenge energien varer. Tiril balanserer på røtter og plukker blomster, men hun har blitt såpass stor at kroppen har roet seg. Hun er sterk og sprek, og jeg vet at det bare er viljen det står på.

Ulike behov

Plutselig begynner barna å ta push-ups.

Kom igjen da mamma, roper Tiril.

Push-ups? Her? Midt på stien? Ikke akkurat noe som hadde falt meg inn dersom jeg løp alene. Da ser Tiril solstrålene som får vannet til å skinne. Hun får brått mest lyst til å ta bilder.

Jeg smiler og svelger en dose utålmodighet. Vi har jo ikke akkurat løpt lang, men jeg vet at Tiril elsker å ta bilder. Det er jo lenge til løpet i august trøster jeg meg selv med. Det er ikke i dag jeg skal bli sprekere til et løp. Nå er det om å gjøre å få barna til å huske at det var hyggelig å dra på løpetur. Tiril tar over som fotograf og stråler av ny glede.

Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Emil løper opp på enhver topp han ser, finner spennende stup og rare trær. Alt virker like gøy. Emil foreslår at vi løper om kapp mens Tiril tar bilder. Alle er veldig fornøyde for en stund.

Løp innenfor rekkevidde?

I dag hadde vi heldigvis ikke noe annet mål enn å ha det gøy. Halve troppen synes naturlig nok turen var altfor kort.

Mamma, kan vi ikke løpe lenger en annen gang, spør Emil.

Han er akkurat nå overklar for å bli med på Skeikampen Rundt. Tiril konkluderer med at det er kulere å spille fotball med venninnene. Kanskje kan det være lurt å ta med en venninne på neste løpetur.

Jeg avslutter turen med et lite håp om at løpeturer i hverdagen og Skeikampen Rundt kan bli realitet. Men bare hvis de selv vil.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Golf – en perfekt familieaktivitet

Med golfkurs har vi fått enda en aktivitet vi vi kan gjøre sammen når vi er på hytta. Nå angrer vi på at vi ikke også tok med Lone på sju år på kurs. Det forteller Hege Havn etter at hun, datteren Ada (16) og sønnen Mads (13) tok kurset «Veien til Golf» på Skeikampen i slutten av juni.

Lillehammerfamilien, som også inkluderer ektemann og pappa Stig Børresen, har hatt hytte på Skeikampen siden 2012. Med hytte kun en halvtimes kjøretur fra hjemme, blir det mange hyttebesøk i løpet av året – sommer som vinter. Som for så mange andre er det mye ski om vinteren og mange fotturer til toppene i området om sommeren. Pluss lange kvelder ved bålpanna ut på terrassen, selvsagt. Med golfkurset på plass blir det enda en familieaktivitet på hytta.

Golf er utrolig enkelt tilgjengelig når du har hytte på Skei, og vi har allerede spilt flere runder etter kurset. I tillegg til at det er en morsom aktivitet for familien, er det rett og slett veldig fint på banen – særlig på det øvre partiet, forteller Hege.

Golfkurset er noe de har tenkt på i flere år, men som ikke nødvendigvis har passet inn i andre planer. Stig har spilt golf lenge, men resten av familien har vært litt på driving range-en. Nå passet det endelig med kurs, og Hege skryter av opplegget fra Skei Golfklubb:

Fra gammelt av har kanskje golf hatt litt snobberykte. Det er ikke tilfellet på Skei. Vi har opplevd klubben og menneskene som svært imøtekommende og trivelige. Vårt inntrykk er at det er veldig godt miljø, og at det er veldig greit å være nybegynner med mange spørsmål, sier Hege.

Midt i målgruppen for Skei Golf

Det siste, avgjørende slaget. Golfkurset tar for seg alle sider av det å spille golf – inkludert hvordan du setter den avsluttende «putten». Foto: privat

Vi har tidligere skrevet om den positive 2018-sesongen for golfklubben på Skei. Både hytteeiere og lokale er viktige målgrupper for Skei Golf, og klubben har særdeles gunstige tilbud om kurs, medlemskap og fritt spill på golfbanen for nybegynnere. Idéen er å senke terskelen slik at folk kan få prøve ut om golf kan være en hyggelig aktivitet som passer for den enkelte.

Klubben selv hevder at de sannsynligvis har Norges beste tilbud for nybegynnere. Dette innebefatter kurset "Veien til golf», fullverdig medlemskap i Skei Golfklubb og fritt spill til en svært gunstig pris første sesong.

Man kan lese mer om dette på klubbens hjemmeside på www.skeigolf.no

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Nytt stikart for hele Gausdal

Med gode kart over Gausdals omfattende stinett ligger det godt til rette for oppdagelsesferd i nærområdet til sommeren. Et nytt kart skal hjelpe både topptrimmere og andre turglade til å finne nye favorittsteder og turmål.

Turløypekomiteen har gitt ut et nytt kart over hele Gausdal, med turstier på ei side og skiløyper på den andre. Endelig finnes det ett kart som dekker hele kommunen, og som gir en oversikt over de mest brukte stiene i Gausdal. Her finnes både informasjon om turene som inngår i Topptrimmen, og turer som er spesielt anbefalt i DNTs bok om 70 turer i Gausdal, Øyer og Lillehammer.

Når man skal lage et kart som dekker hele Gausdal, må målestokken tilpasses. Gausdal er stort, derfor er kartet laget i målestokk 1: 60.000. Utgiverne av kartet hevder likevel at kartet er svært nøyaktig, og alle turene er angitt med lengdeangivelser.

Kartet dekker Gausdal Vestfjell, Langsua nasjonalpark og andre verneområder, Nordfjellet og Follebukjølen, forteller lederen i Turløypekomiteen, Johs Harviken.

Han forteller at det ligger et stort arbeid bak kartet, og at dette ikke er noe Turløypekomiteen er alene om.

Kartet er et stort samarbeidsprodukt, og 28 personer brukte 388 dugnadstimer på GPS-fangst sist sommer. Jacilla v/Anders Bjørnsgård står for produksjonen, og hele prosjektet er et samarbeid mellom Gausdal kommune, Sparebankstiftelsen, DNT Lillehammer, Topptrimmen, Fjellstyret, Nasjonalpark-forvaltningen, Espedalen sti- og løypelag, skiklubbene i Gausdal og interessegrupper for Vetafjellet/Ongsjøfjellet og Nysetra/Bennsjøen. Til sammen er det avviklet 24 samarbeidsmøter i prosjektet, forteller Harviken.

Et kart over hele Gausdal er naturligvis godt egnet for hytteeiere som ønsker å bli kjent i andre deler av Gausdal. Topptrimmen er en mulighet for å bli kjent med ulike utsiktspunkt i kommunen. I tillegg kan det nevnes at Gausdal Vestfjell og Langsua er kjent for gode fiskevann og gode jaktmuligheter. På kartet kan du finne nye ruter som bringer deg til nye fjellopplevelser i regionen.

Illustrasjon: Kartet

Kartet kan blant annet kjøpes på Joker på Skeikampen.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her