Ta vårsjekk av hytta

Er du smart, tar du en vårsjekk av hytta. Da kan du forhindre større skader og spare penger. Her får du fagpersonen sin sjekkliste for hva du skal gjøre.

Det er fremdeles hvite snøkorn i lufta på Skeikampen, men solen har smeltet det meste av snøen fra i vinter. Nå er det tid for å sjekke hytta.

Vi nordmenn stortrives på hytta. Ikke noe slår følelsen av å gå en skitur, fyre opp i peisen og kose seg med god mat. Men å eie en hytte er ikke bare kos. Av og til er det også helt nødvendig å vedlikeholde hytta. Selv om vi elsker hyttelivet, er det ikke alle som vet hva vi bør være påpasselige med.

Arne Medby i 3BYGG oppfordrer hytteeiere til å ta vårsjekk av hytta hvert år. Det kan forhindre skader og hytteeierne kan spare penger. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Vårsjekk viktig på både eldre og nyere hytter

3BYGG har tatt turen til Skeikampen for å vise oss hva hytteeiere bør gjøre når våren kommer. Arne Medby etablerte firmaet for 19 år siden. De leverer totalentrepriser på hytter og hus. Arne har over 25 års erfaring innen tømrerfaget.

Vi bidrar gjerne med befaringer av hytter og vedlikehold, men hytteeiere må ikke ha en håndverker for å ta en vårsjekk av hytta. Det er viktig at eiere av både eldre og nyere hytter tar seg tid til dette hver vår. Mye handler om å bruke øynene og ikke avansert utstyr, sier han.

 

Her er 3BYGG sine råd for vårsjekk av hytta.

Takrenner skal ha et utkast nederst slik at vann renner bort fra husveggen. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Takrenner

Ta en stige og se etter løv i takrennene. Ligger det løv i takrenna, så fjern det og sørg for at nedløpet har fri tilgang slik at vannet renner ned.  Det er også viktig at takrenna har et utkast nederst slik at vannet renner bort fra husveggen.

Gress rundt grunnmuren

Det er viktig å klippe vekk gress og andre vekster som har vokst opp langs grunnmuren så ikke fuktig gress og planter vokser opp i panelet. Det skal være minst 20 cm klaring mellom bakken og panelet for å forhindre fukt.

Lufteventiler

Har du grunnmur med bjelkelag, så har du også lufteventiler i grunnmuren. Der skal det være en rist med netting på så ikke krypdyr kommer inn. Når snøen er borte er det viktig å fjerne gress og planter som har vokst opp foran ventilene. Det skal være mulig for luften å passere fritt inn slik at luften i kryprommet sirkuleres.

Panelet

Panelet skal ikke være for langt ned mot bakken. Da kan det ødelegges av fukt. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Ta en titt på alt panel og sjekk at det ikke er skader. Har panelet sår eller flekker som er ubehandlet trenger fukt inn. Normal levetid på beis og maling er fra 3 til 6 år.

Beis panelet på undersiden

Endestykket med panel som vender ned mot bakken skal også beises. Det skal ikke være åpent treverk nederst.

Vinduene

Sjekk at alt av kitt på vinduer er på plass. Hvis ikke legg på ny. Det skal males 2-3 millimeter inn på vinduet for å hindre inntrenging av vann.

Skader på tak

Se over om taket har fått skader i løpet av vinteren. Det viktigste forebyggende arbeidet gjøres når du måker snø. Ikke ta bort all snøen, da er det lett at spaden treffer selve takbelegget. Måk heller to ganger om nødvendig i løpet av vinteren. Har du takstein så sjekk om stein er ødelagt. Tretak skal kostes med piasavkost/langkost en gang i året. Sjekk ellers med leverandøren om hva som skal gjøres med tretaket. Gresstak skal gjødsles og kalkes hvert år for å forhindre mye mose.

Kjøkkenskap og boder

Kjøkkenskap og boder er spesielt utsatt for mus. Se etter muselort. Mus kommer ofte inn under kledningen og finner en åpning på 6 millimeter eller mer der den får klemt seg inn. For å finne slike åpninger må du rett og slett ned på kne og sjekke opp under kledningen. Dersom du ikke klarer å se, kan du bruke speil. Hvis heller ikke det hjelper så må du kjenne med fingrene oppunder kanten av kledningen der den går ned mot muren. Unngå også å stable ved inn til hytteveggen.

Hakkespett

CD-plater med tynn ståltråd kan henges opp for å skremme bort hakkespett. Hakkespetten kan lage små og store hull. Hytter som står tomme en tid kan være spesielt utsatt fordi hakkespettene dermed får tid til å jobbe uforstyrret i lengre tid. Det er spesielt bygninger av tre som ligger i skogkanten som er utsatt.

Hovedstoppekran

Hver gang du drar fra hytta, så steng hovedstoppekranen. Du kan gjerne også montere en vannstopper.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


10 år med sykkelmoro

Barn og unge valfarter til Skeikampen første uka av skoleferien. I år har Merida Terrengsykkelskole 10-års jubileum. For grunnleggeren er terrengsykling livet.

 

På 80-tallet, da terrengsykling kom til Norge, fikk Jan Olav Beitmyren sin første terrengsykkel. Da var han besatt. Han lærte gradvis å bruke kraft og balanseteknikk for å få sykkelen over steiner og store røtter. Musklene i beina brant når han kjempet seg oppover bakkene. Han ble bedre og bedre til å føre sykkelen smidig gjennom svinger langt til fjells. Det ga Jan Olav en ny lykkefølelse Jan Olav.

 

På landevei var jeg en i massen. Det var så godt å komme bort fra asfalten, bilene og taktikken som det er mye av i landeveissykling. Ute i skogen og på fjellet var alt opp til meg. I terrengsykling er teknikken veldig viktig sammen med god utholdenhet. Det var perfekt kombinasjon for meg. Etterhvert fikk jeg lyst til at barn og unge skal få oppleve denne mestringsgleden, sier Jan Olav.

 

Mye å lære bort

I 35 år har Jan Olav jobbet hardt på sykkelen. Han vet hva som skal til for å bli en god terrengsyklist. Han har vært en del av landslaget i terrengsykling og vunnet Norgesmesterskap og Norgescupen sammenlagt. Da han var 18 år begynte han å konkurrere og han konkurrerer fremdeles.

 

I 2009 fikk Jan Olav en idé. Han ønsket at flere barn og unge skulle få et sted i sommerferien der sykling var i fokus.

 

Det fantes tilbud for unge og barn i sommerferien som drev med ski og fotball, men ikke sykkel. Derfor startet jeg og en kamerat Merida Terrengsykkelskole for barn på Skeikampen. Det tok helt av. I starten var det i underkant av 60 deltagere og etter noen år deltok 164 barn og unge, sier Jan Olav.

Foto: Jan Olav Beitmyren

 

Etter hvert tilbød flere aktører tilsvarende sykkelskole og antall deltagere stabiliserte seg rundt pluss minus hundre.

 

Mange av barna har foreldre som har hytte i området. Noen barn bor i regionen og andre reiser langveisfra. Vi har faktisk hatt med barn fra Spania og Danmark og i år skal vi ha med en deltager fra Island, sier han.

 

Den 23. juni i år er det tiende året på rad at Jan Olav arrangerer sykkelskolen.

 

Det er kjempemorsomt å se barn og unge sprudle av mestringsglede. Barn tar terrengsykling lettere enn voksne. De har god koordinasjon i kroppen. På sykkelskolen starter vi forsiktig og øker vanskelighetsnivået etterhvert. Vi trener på svingteknikk, på hopp og dropp og så sykler vi turer ute i terrenget. Vi har også øvelser der alle deltar uavhengig av ferdigheter, sier Jan Olav.

 

Alle kan delta

Foto: Jan Olav Beitmyren

Barn fra 11 til 17 år kan delta på sykkelskolen. Barna bor i leiligheter vegg-i-vegg med Thon Hotel Skeikampen og på dagtid sykler de. Deltagerne deles opp i aldersgrupper på 10 til 15 personer og etterhvert justeres gruppene etter barnas egne ønsker og ferdigheter.

 

Deltagerne på terrengsykkelcampen har en variert uke hvor blant annet trener på balanse, de utforsker stiene på fjellet og lærer om sykkelteknikk. Foto: Jan Olav Beitmyren

I hver gruppe er det en voksen instruktør som har et ekstra ansvar. I tillegg bidrar mange NTG elever som instruktører. Deltagerne får prøve seg på en egen Pump Track, en bygd sykkelløype på flatmark med kuler, hopp og doserte stier og et ferdighetsanlegg med mange ulike elementer. Skeikampen har også et hav av flotte stier.

 

Her det det rom for jenter og gutter som ikke har syklet terreng før og de som har syklet mye. Alle får tilpasninger til sitt nivå. Mange av deltagerne vender tilbake år etter år. Noen av dem bidrar etterhvert også som instruktører. Det gir meg motivasjon til å arrangere sykkelskolen år etter år. Den personlige bi-effekten er jo at jeg er pent nødt til å holde formen ved like, fleiper 54-åringen.

 

Hårete mål

Sykkelformen er vel det siste Jan Olav trenger bekymre seg for. Han trener fremdeles hardt for å delta i beintøffe ritt. Sommeren 2019 skal han blant annet delta i Europamesterskapet i terrengsykkel maraton på Furusjøen. Rittet går av stabelen i starten av juli og innebærer 9 mil med beinhard jobbing og mye moro. Dessuten må Jan Olav sykle Birken. Det har han gjort de siste 27 årene.

 

Birken slipper jeg ikke unna nei. Jeg er jo en av få som har deltatt alle år og klart merket. Det forplikter. Så det er bare å trene. Sykling har blitt en livsstil for meg, innrømmer den over gjennomsnittet ivrige syklisten.

 

Det er ingen tvil om at barn og unge på Merida terrengsykkelskole har litt av et forbilde å strekke seg etter.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Mange gode artikler i årets sommermagasin

Sommermagasinet vårt er nå klart og her kan du finne mange interessante artikler, nyttig informasjon om lokale aktører, aktiviteter og tips til sommerferien. I magasinet kan du lese blant annet om hvorfor daglig leder i Birken, Eirik Torbjørnsen, valgte å flytte på hytta; om Olav Thon Gruppen sin store satsing på Skei, eller kan du lese om 3BYGG sine nyttige råd for vårsjekk av hytta.

Magasinet får du snart i postkassen, eller kan du hente det hos Joker Skeikampen, Circle K Segalstad bru, Sport1 Gausdal og Skeikampen booking.

Du kan også trykke her eller på bildet for å lese det digitalt. God lesning!

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Vi gleder oss til ny golfsesong!

God skjøtsel av banen, høyt personlig servicenivå, målrettet markedsføring og tro på godt sommervær. Dette gjør daglig leder Morten Sæther optimistisk foran golfsesongen på Skei.

Skei Golfklubb hadde en veldig god fjorårssesong. Der andre baner slet med tørke og til dels dårlige forhold, kunne klubben med Norges høyestliggende bane tilby meget gode forhold. Dette, sammen med stor aktivitet og gode tilbud, gjorde at sesongen også gikk bra økonomisk.

Vi er godt fornøyd med at sesongen 2018 ble gjort opp med overskudd. Vi fikk en ny bekreftelse på at Skei Golfklubb har evnen til å finansiere Nordens høyest beliggende 18 hulls golfbane uten subsidier. Sesongen ble gjort opp med 31% økning av aktivitetsnivået målt etter betalt spill på banen i forhold til 2017. Siden sesongen 2013 har klubbens omsetning økt med 76 %, og dette har skjedd i et synkende totalmarked for golf, forteller en fornøyd Morten Sæther, daglig leder i Skei Golfklubb.

Foto: Sigurd Salberg Pedersen

Når Sæther skal forklare suksessen kommer han ikke utenom banemannskapet, ledet av greenkeeper Knut Erik Balle Hagen, som stadig øker kvaliteten på banedriften. I tillegg berømmer Sæther klubbens medlemmer som er flinke til å invitere med seg golfvenner til høyfjellsgolf. Det bør kunne ligge et større potensiale for salg av golfpakker med overnatting, frokost, middag og greenfee som tilbys gjennom Thon Hotel Skeikampen til svært gode priser. Skeikampen Booking tilbyr også rabattert greenfee i sitt tilbud om selvhusholdsleiligheter.

Det er viktig å rekruttere nye spillere, men det er også viktig at «Skeikampenambassadører» - enten i form av medlemmer, hytteeiere eller andre – bruker banen og gjerne inviterer med seg venner. Mange ser på golf som det viktigste sommertilbudet på Skei, og golfen skaper store positive ringvirkninger, sier Sæther.

Nytt golfhull bygget

I forbindelse med utbygging sentralt på Skei, blir et hull lagt om. Det nye golfhullet på øvre platå er ferdig bygget og vil forhåpentligvis gro så godt til at man kan begynne å ta dette i bruk fra og med sesongen 2020.

Økt aktivitetsnivå i form av hyttebygging og bygging av leiligheter gjør også Sæther optimistisk med tanke på nyrekruttering av medlemmer. Skei Golf har særdeles gunstige tilbud om kurs, medlemskap og fritt spill på golfbanen. Idéen er å senke terskelen slik at fastboende og eiere av fritidseiendom finner ut om golf er både artig og spennende før lommeboka må åpnes litt mer. Klubben ønsker spesielt velkommen flere barn og ungdommer og flere fastboende. Man kan lese mer om dette på klubbens hjemmeside på www.skeigolf.no.

Allerede nå ser klubben resultater av rekrutteringsarbeidet. Den 19. mai hadde klubben allerede fått 23 nye medlemmer i 2019, og av disse er 13 påmeldt til nybegynnerkurs i juni.

Foto: Sigurd Salberg Pedersen

Skei Golfklubb gjennomfører hvert år en rekke sosiale turneringer. «Knickersturneringen» første lørdag i august og «Thon & Audi Hole in One» første lørdag i september hvert år trekker bortimot fulle hus og nær 100 deltakere. I år stiller Møller Bil Gjøvik med den nye Audi e-tron i premie til den som greier hole in one på hull 18! Terminlisten forøvrig finnes på klubbens hjemmeside, og husk at alle turneringer unntatt klubbmesterskapet er åpne også for gjestespillere.

Greenkeeper Knut Erik Balle Hagen rapporterer like bra overvintring som foran fjorårets rekordsesongsesong. Da var alle fairwayer og greener i bortimot perfekt forfatning allerede i slutten av mai. Dugnad og baneåpning gjennomføres lørdag 1. juni, avslutter Morten Sæther.

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Sommergleder i fjellet

Med fjorårets rekordsommer friskt i minne er det mange som gleder seg til norsk sommer. Det er ingenting som slår Norge på sommeren – i hvert fall ikke når været viser seg fra sin beste side. Magiske kvelder og netter, variasjon i natur og opplevelser, kulturarrangementer og mange, familievennlige attraksjoner i regionen gjør Skeikampen til et perfekt sted å oppholde seg i sommer.

Skeikampen er kjent for hyggelig miljø både sommer og vinter. Snø og fantastiske skimuligheter preger vinteren på Skei, og det er kanskje det de fleste forbinder med destinasjonen. Samtidig får stadig flere øynene opp for sommerfjellet.

Fantastiske fjellopplevelser

De som opplevde sommeren i Norge i fjor, ser nok fram til både sykkelturer, vandring og bading på fjellet.

Foto: Visit Skeikampen
Foto: Visit Skeikampen

Golfbanen nøt også godt av sommeren i fjor, og der mange andre baner slet med tørke, kunne golfentusiaster på Skeikampen kose seg på en bane som holdt seg utrolig godt gjennom sesongen. Rapportene fra de som jobber på banen tyder på banen har tålt vinteren godt, og da er det bare å glede seg.

 

Nærhet til Lillehammer

Nå vet de fleste hva Skeikampen byr på av aktiviteter. I tillegg har Lillehammer en rekke turistattraksjoner som fortjener et besøk i sommerhalvåret. Hunderfossen Familiepark, Lilleputthammer, Barnas Gård og Maihaugen byr på opplevelser for hele familien. Et bybesøk i Lillehammer kan også anbefales – her er det gode shopping- og restaurantmuligheter.

Spennende kulturaktiviteter og - arrangementer

Regionen byr også på en rekke kulturelle aktiviteter og arrangementer. Skeikampens egen musikkfestival, Gausdalsfestivalen, arrangeres for andre gang den 8.- 10. august. Fjorårets festival var meget vellykket, og det er bare å sette av datoen for årets arrangement. I starten av august er det også klart for Peer Gynt-stemnet på Gålå. Her er det et omfattende program, med friluftsteateret som det mest kjente arrangementet.

Lillehammer har også sin egen musikkfestival. Lillehammer Live arrangeres på Strandpromenaden i begynnelsen av september. Vi anbefaler alle å følge med på «hva skjer» kalenderen både på Skeikampen og for Lillehammer. Til sammen finnes det noe for alle besøkende – enten du reiser på hytta med barna, med vennegjengen, med ektefellen eller med treningsgruppen/idrettslaget.

… å bare være til

Foto: Visit Skeikampen

Uavhengig av aktiviteter og arrangement: Mange reiser på hytta for å slappe av, ta dagene som de kommer, kose seg med god mat og godt selskap. En dag frister det kanskje med en fisketur, en dag passer perfekt til en sykkeltur, og en annen dag frister det mest å sitte på hytta og lese en bok. Det er kanskje her nøkkelen til en perfekt sommertur på fjellet ligger. Det å ha passe mange planer, tilpasse planene til det man har mest lyst til akkurat der og da og skru ned tempoet til feriefart. Mulighetene er mange og fjellopplevelsene venter. Vi ønsker alle en riktig god sommer.

 

 

Foto: Visit Skeikampen

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Trippelmordet i Svingvold

Natt til onsdag 19. mai i 1841 blir Sigrid Olsdatter Madsbakken og hennes to små barn brutalt drept på Madsbakken i Svingvold. Morderen kaster de tre likene i elva før han setter fyr på huset deres og forsvinner.

”Spor efter 2 smaae menneskeføtter”

Den første som kom til Madsbakken etter brannen var Sigrid Jenshus. Hun hadde sett tjukk røyk og gikk straks for å undersøke, men da hun kom frem var huset nedbrent og ingen mennesker var å se. Etter hvert kom det flere til stedet, men de fant verken Sigrid eller ungene. Flere vitner la for øvrig merke til spor fra huset og ned til brua over Killielva. Kirsti Møllerstuen sier i sin vitneforklaring: ”Disse spor saae ud som efter 2 smaae menneskeføter, eller hælen paa et lidet nøgent menneske der var bliven slæbt eller trukket afsted...”

Ungene blir funnet

Samme dag går Engeborg Brusveen sørover langs elva fra Madsbakken. Den flomstore elva bruser, fuglene kvitrer og små gule hestehov lyser opp fra bakken. Ca. 500 meter nedenfor Åmotbrua bråstopper Engeborg. Med et stirrende blikk ser hun en livløs barnekropp, delvis skjult og sittende fast i et elvekratt. Engeborg tråkker uti det iskalde vannet, og med skjelvende hender griper hun rundt den tynne livløse kroppen og får den opp på land. Det er en gutt, og i pannen har han en en stor og stygg hevelse. Det er den åtte år gamle Christian Madsbakken.
Noen timer senere finner Ole Skjervsveen ei lita livløs jente i en dam til et kvernhus nedenfor bruket Brustuen. Hun har på seg en skjorte og en lue. Et lite skjørt ble også funnet i elva, ikke langt fra der jenta lå. Ole Skjervsveen forklarer senere i sitt vitneutsagn at jenta hadde tegn til et slag i pannen. Jenta er den fire år gamle søsteren til Christian, Berthe Madsbakken.

48 vitner

Den 29. mai ble det satt et ekstra rettsmøte på lensmannsgården Rokvam etter innberetning fra lensmann Johannes Seielstad om tildragelsen. Hele 48 vitner ble avhørt over flere dager, alt nedskrevet med gotisk håndskrift i rettsprotokollen. Denne er ”oversatt” og fyller 30 maskinskrevne sider som finnes i Gausdal Historielags arkiv. Protokollen er skrevet på kronglete embetsmanns-dansk.

Lillehammer Tilskuer 25. mai 1841. Førsteside- oppslaget om trippelmordet.

Spekulasjoner og rykter

Men moren til barna er fortsatt ikke funnet. Spekulasjoner og rykter går som ild i tørt gress. Et av ryktene sier at Sigrid skal ha drept barna sine og etterpå ha reist etter mannen sin, Tosten Svebakken som hadde forlatt henne. Men flere vitner påpeker at hun skal ha vært en god mor og mener det er utenkelig at hun selv skulle stå bak ugjerningen. Engeborg Brusveeen, som fant sønnen til Sigrid, forteller om et rykte som sier at Sigrids mann var sett i ”Torpen i Land” rundt de tider huset brant ned. Han skal ha tatt seg over fjellet til Gausdal og begått ugjerningen. Engeborg mener imidlertid at fjellet på den tiden var ufremkommelig. Andre vitner har også hørt dette ryktet, men ingen setter lit til det.

Dauv-Sigrid

Sigrid ble født i 1797 og foreldrene var Ole Bauker og Barbro Forrestad. Det ser ut til at foreldrene bodde i Nordlien i Rødumsbygda og det antas at Sigrid vokste opp der. Hun ble kalt Dauv-Sigrid fordi hun var dauvhørt og nesten blind. Hun giftet seg med Tosten Svebakken fra Ringebu og fikk minst seks barn med han. Laupe-Tosten, som han ble kalt, forlot henne lenge før tragedien inntraff og ingen kjenner hans skjebne.

Sigrid fikk støtte fra fattigvesenet som hadde satt opp huset til henne på Madsbakken, på vestsiden av Åmotbrua der Skeiselva og Killielva møtes (dvs. nedenfor nåværende Madsbakken, ved Skeisvegen). Hun livnærte seg selv og de hjemmeværende ungene med diverse arbeid rundt på gårder og ved tigging. Flere vitner skal ha fortalt at hun ikke hadde noen uvenner. Skolelærer Nicolai Olaus Bøhmer kalte henne ”et stærkt og rørig Fruentimmer”.

Her møtes Killielva og Skeiselva ved gamle Madsbakken. Foto: Ivar B. Blekastad

De mistenkte

Peder Rødum (Gjefseslettet) brukte jorda der huset til Sigrid stod, og han skal visstnok ha vært sint på henne. Om vinteren skal Sigrid ha brukt skigarden hans som ved, og dette likte Peder særdeles dårlig. Han skal ifølge ryktene ha sagt at han skulle sørge for å få Sigrid vekk fra Madsbakken. Han likte heller ikke at fattigvesenet hadde satt opp hus til henne. Peder mente at Sigrid for lengst burde vært satt bort på fast legd.

Peder Rødums sønn, Gunder Rødum (16), var naturlig nok påvirket av farens negative holdning til Sigrid. Han kastet stein gjennom vinduet hennes mens han og kameraten Fredrik Sørjordet lekte på Madsbakken. Sigrid klaget til prost Vibe og sa at det var ren lykke at ingen av ungene hennes hadde blitt truffet av den store steinen.

Ved samme anledning forklarer to av tjenerne i Prestegarden, Berthe Brandeggen og Helene Mortensdatter, at Sigrid skal ha sagt at hun hadde hørt rykter om at noen ville slå i hjel ungene hennes og sette fyr på huset. Dette er de eneste vitnene som sier noe om at Sigrid hadde fiender, eller fryktet for at noe skulle skje.

Ole Pedersen kommer i søkelyset, en døvstum mann som ifølge ryktene skal ha et oppfarende gemytt. I tillegg skal han være tyvaktig, ondskapsfull og hissig. Den døvstumme skal visstnok også ha et dårlig forhold til Sigrid, men ingen av vitnene kan si noe om hvorfor han skal ha hatt et dårlig forhold til henne. Ole Pedersen kunne gjøre seg bra forstått for dem som kunne tolke hans tegn. Han er tilstede under avhørene på Rokvam, og ved hjelp av skolelærer Bøhmer - som forstår hans tegn - benekter han alle anklager. Administratoren av forhørene sier selv at Ole Pedersen har vært til stede, og at det ikke foreligger synlig tegn til delaktighet eller kunnskap om ”Misgjerningen”.

Avhørene av de 48 vitnene varer i fem dager, flere er avhørt flere ganger. Men ingen løsning er funnet da retten heves den 10. juni 1841. Protokollen er undertegnet av Konstituert Sorenskriver H. Bjerck og Laugrettmennene O.O. Roqvam og P. A. Roqvam.

Sigrid blir funnet

Sigrid Olsdatter Madsbakken blir funnet 13. august. To karer fra Vesterli (Li) var i ferd med å samle rekved langs elva da de finner et kvinnelik på den vestre siden av Gausa, mellom Lisfossen og Holsfossen. Det må ha vært et grusomt syn som møtte de to. Det har gått tre måneder siden Sigrid ble borte og liket er ille tilredt. Pannehuden henger ned over øynene og hele bakhodet med hjernekassen er borte. Siden ingen annen kvinne er savnet i Gausdal antar alle at dette er den 44 år gamle Sigrid Madsbakken.

Skeisvegen går over Åmotbrua, noen meter fra gamle Madsbakken der Sigrid og ungene ble drept. Foto: Åse Kari Gravråk

Den 19. august blir det nye rettslige avhør, denne ganen av seks vitner. Hans Hansen Østerli og Guttorm Svensen Borregaard som begge kjente Sigrid, forklarer at størrelsen på liket passer mot henne.

Et ”Fruentimmerlinned” blir den 14. august funnet i en høylåve som står ca. 300 meter nord for Madsbakken, på vestre side av Killielva. Låven brukes av Even Sørjordet og det er han som finner plagget under reparasjon av låvetaket. Det er blodflekker på ryggstykket og ermene. Sannsynligvis er dette skjorta som Sigrid hadde på seg da hun ble slått i hjel, eller hogget i hjel.

Bevisene mangler

Den døvstumme Ole Pedersen, også kalt Domguten, er nok den som er hovedmistenkt for drapene. Peder Rødum er også sterkt mistenkt. Men bevisene mangler. Retten finner ingen grunn til å sikte noen eller å gå videre med saken. Det ser man også i denne setningen fra det siste forhøret: ”Administrator bemærkede hvorledes han for tiden ikke havde anledning til at indhente eller søge insdsamlet Flere Oplysninger...”

Enda et rykte

En som ikke er nevnt i forhøret i det hel tatt er en skolelærer ved navn Johan Simensen Gjefsestuen (f. Krogstad). Han skal etter rykter å dømme ha gjort Sigrid ”frugtsommelig”, derfor skal han ha betalt den døvstumme Ole Pedersen for å ta livet av Sigrid. På sitt dødsleie skal denne skolelæreren ha hatt besøk av sogneprest Fleicher, som senere ytret at han var et fælt menneske...

Minnesmerke

Om Sigrid og ungene ble drept fordi hun brukte skigarden som ved, eller fordi hun ”ble gjort frugtsommelig” av en skolelærer vites ikke. Sannheten får vi heller aldri vite.
Men hvor grusomt må det ikke ha vært må for to små barn som kanskje så sin egen mor ble slått, eller hogget i hjel med øks, før de selv fikk lide samme skjebne.

Trippelmordet i Svingvold er en ukjent tragedie for mange i dag. Foto: Åse Kari Gravråk

I dag er det ikke så mange som har hørt om trippelmordet som skjedde i 1841. Kanskje hadde det vært på sin plass med et minnesmerke over Sigrid, Christian og Berthe Madsbakken i Svingvold.

Kilder: Gausdalsminner 13, Gausdal historielag 2009. www.disnorge.no

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Fantastisk på fjellet – påskeføret reddet

Over en meter snø i terrenget. Nattekaldt. Sol og god temperatur på dagtid. Det er så fint det kan bli på fjellet. Og det beste av alt: Det er en hel måned igjen med skikjøring i alpinanlegget på Skei. Langrennsløypene står seg antakelig til godt ut i mai!

 

Husk solbriller og solkrem. Dette er den fineste tiden for rolige skiturer med pauser i solveggen. Foto: Rune Slåsletten

Årets sene påske og en periode med mildvær tidligere i vinter skapte litt tvil om hvordan skiføret skulle bli på slutten av sesongen. Etter 35 – 40 centimeters påfyll av snø i begynnelsen av mars er det ikke lenger noen fare.

Nå styrer vi ikke været, men akkurat nå ser det helt perfekt ut. Med kuldegrader om natta holder både langrennsløyper og alpintraseer seg utrolig bra. Vi har fortsatt 1,2 meter med snø i terrenget, så alt tyder på at vi får en lang, fin sesong i år også, sier Rune Slåsletten, driftssjef i alpinsenteret på Skeikampen.

Alt ligger til rette for fine skidager i fjellet. Sola står opp tidlig og går ned sent, og har samtidig begynt å varme skikkelig. Det er rett og slett perfekt for lange, rolige skiturer med innlagte kakaopauser.

Mange gode tilbakemeldinger

Skeikampen er kjent for lang og snøsikker vinter og godt preparerte løyper. Det er også noe løypekjørere og folk i alpinanlegget får tilbakemelding på.

Vi får mye skryt for prepareringen. Det er selvsagt hyggelig, og god preparering gjennom hele vinteren gjør også at løypene holder godt framover, forklarer Rune.

Kalde netter og lange, lyse dager. Det blir ikke finere på fjellskituren. Foto: Rune Slåsletten

Sesongen så langt har ellers ikke skilt seg så mye ut fra normalen. Det var en mildværsperiode rett etter at snøen hadde lagt seg, noe som førte til at man måtte starte nesten helt på nytt. Det var imidlertid godt skiføre godt før jul, så det blir også i år en lang skisesong på Skei.

Alpinanlegget åpent til 22. april

Alpinanlegget har i år siste åpningsdag den 22. april. Langrennsløypene kjøres som vanlig til føret eller trafikken ikke lengre tillater det. De siste årene har det vært godt ut i mai. Om været holder seg med kalde netter framover, kan det hende det blir kjørt løyper helt mot 17. mai. Men som allerede nevnt; været bestemmer.

Vi gleder oss til å nyte kommende helger og ikke minst påsken på fjellet. Som vanlig er det et fyldig påskeprogram, og den sene påsken vil antakelig gi mange dager med vær til ordentlige «appelsin- og kvikklunsjturer» på ski.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


"Høydepunktet er en kveldstur til Fagerhøy.."

Å starte skisesongen på Skeikampen har blitt en kjær tradisjon for Ap-leder Jonas Gahr Støre. Da legger han politikken på hylla og har full fokus på skiglede, naturopplevelser og sosialt samvær.

Det er fredag ettermiddag og jeg får snakke med Støre mens han står og venter på trikken i Oslo. Han skal ut på ski, han vil rekke en skitur til Løvlia før helga. Da passer det fint med en femminutters prat om Skeikampen.

Jeg legger alltid de første skiturene til Skeikampen, sier Støre. Da er det skisamling i regi av Milsluker´n Sport og jeg har vært med siden 2013. Det har blitt en kjær tradisjon. Det blir gjerne 5-10 mil i løpet av helga, både til Austlid, Lille Blå og Store blå. På Skeikampen er det muligheter for fine turer uansett vær, men høydepunktet er en kveldstur til Fagerhøy, det vil jeg si er en virkelig flott naturopplevelse.

NATO-sjef og venn av Støre, Jens Stoltenberg, han er også en ivrig skiløper som deltar på de årlige samlingene. Jeg spør om det foregår store politiske diskusjoner mellom de to i løypa, eller om det er noe annet de har fokus på mens de sluker mil etter mil.

Nei, da er vi på kurs sammen med andre og det er først og fremst teknikk og gleden ved å gå på ski som står i fokus. Da legges all politikk til side, og på kvelden har vi samling på Skeistua sammen med masse hyggelig folk.

Men er det ikke engang litt konkurranse mellom deg og Jens?

Ingen konkurranse, bare med seg selv, svarer Ap-lederen bestemt.

Hva med skirenn, konkurrerer du av og til?

Ja, jeg pleier å gå et par turrenn fast i året, da holder jeg motivasjonen oppe. Ellers bor jeg ved Sognsvann og har marka lett tilgjengelig, så jeg prøver å få til noen skiturer i løpet av uka.

Hva tror du om hytteutviklingen på Skei som nærmest har eksplodert de siste årene,  er dette bare positivt for Gausdal, eller er det noe ved utviklingen vi bør være oppmerksomme på?

Kommunepolitikerne bør tenke på bærekraft og holdbarhet. Det er veldig positivt at hytteutviklingen bidrar til at enda flere kan få flotte naturopplevelser og det gir mange arbeidsplasser, ja. Men det handler også om varige endringer i en kommunes særtrekk, det bør tas med. Det er en balansegang her som ellers i politikken.

Kunne du selv tenke deg å ha hytte på Skeikampen?

Nå har jeg en hytte i Numedal og har det fint med det, men jeg har blitt veldig begeistret for Skeikampen. Som sagt har det blitt en kjær tradisjon å starte skisesongen der hvert år og det vil jeg fortsette med. Men du, nå kommer trikken, god helg!

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Skogvang Installasjon blir til Minel

Hyttelivet er i endring. Ikke et vondt ord om vedbæring, vannbæring og hytter som var varme først når helgeturen nærmet seg slutten, men komforten i de fleste av dagens hytter er enn annen. Mye av det handler om teknologiske løsninger – løsninger for lys, varme, fjernstyring og nettverk.

Skogvang Installasjon er en lokal aktør som har vært en sentral el-installatør i flere utbygginger på Skei. I tillegg har butikken på Segalstad bru vært godt besøkt av hytteeiere.

Sammen med tre andre eierselskap har Skogvang dannet Minel etter en konsernmodell. Minel Skogvang AS består som et selvstendig AS, og for sluttbrukerne vil det ikke bli store endringer. For Skogvang betyr det store fordeler at man kan samarbeide tettere om innkjøp, personell og kompetanse.

Minel er med dette den største privateide elektrogruppen på Østlandet. Selskapet er totalleverandør av elektrotjenester og kan levere elektroinstallasjoner til alle typer bygg – alt fra fritidsboliger og eneboliger til store offentlig bygg og næringsbygg. Det betyr at selskapet er rigget for å ta på seg alt fra små installasjoner til omfattende totalleveranser.

Viktig hyttemarked

Skogvang har i hele sin historie jobbet mye med hyttemarkedet. Midt i en region som innbefatter kjente hytteområder som Skei/Austlid, Hafjell, Nordseter, Sjusjøen og Kvitfjell, er det klart at hyttemarkedet har vært og er viktig for Skogvang Minel.

Den lange erfaringen med hytter er naturligvis en trygghet for sluttbrukeren; da vet man gjerne hva som fungerer, hva som er gode løsninger og hvilke erfaringer man har gjort seg med hva som fungerer godt for kundene.

Teknologisk utvikling

I tillegg til at det har vært stor økning i antall hytter, har det vært en utvikling mot mer avanserte løsninger på hytta. Der hyttelivet for mange år siden var ensbetydende med vedfyring til oppvarming og bæring av vann, er dagens hytter minst like avanserte som bolighus når det gjelder teknologiske løsninger. Nye løsninger for oppvarming, fjernstyring av lys, varme, låser, alarmsystemer og videoovervåkning er alle avhengig av installasjoner.

Svakstrøm i eget selskap

Telefoni, data, nettverk og opplegg for lyd og bilde er andre tjenesteområder hvor det har vært stor utvikling. Dette er blant tjenestene som dekkes av svakstrømavdelingen. Denne er skilt ut i et eget selskap – Minel TeleDataØst AS. Dette selskapet er samlokalisert med hovedselskapet, og leverer alt du trenger innenfor telefoni, data, nettverk, alarm, døraksess, kameraovervåkning, opplegg for lyd og bilde, overspenningsvern og annet.

Det er veldig mange valg som skal tas når du bygger ny hytte eller når du oppgraderer en eldre hytte. Vi liker å komme tidlig inn i prosessen for å gi våre kunder gode råd. Det er et veldig stort utvalg produkter og løsninger, og det viktigste er å finne løsninger som kunden blir fornøyd med, forklarer Thomas Røste, daglig leder i Minel Skogvang.

Det er stor grad av individuell tilpasning. Noen vil ha mulighet for å jobbe på hytta og ha hjemmekontor med nesten samme teknologiske løsninger som i boligen, mens andre gjerne vil slippe å være tilgjengelig hele tiden. Noen ønsker seg hjemmekino med god lyd- og bildeopplevelse, mens andre foretrekker å unngå skjerm i størst mulig grad på hytta. Dette legger så klart føringer for hva slags produkter folk trenger.

Vi ønsker at vi sammen med kundene kan finne de løsningene som er hensiktsmessige for dem. Det gjelder for nye hytter og det gjelder dersom du skal oppgradere en hytte. Vi kan vise hvilke muligheter som finnes, og vi kan gi råd basert på lang erfaring i hyttemarkedet, forteller Røste.

Komfort og enkelt hytteliv viktig

Det er lenge siden folk likte å bruke et døgn på å varme opp hytta for å få det levelig der. Moderne hytter brukes mye, og målet er gjerne å ha et komfortabelt og avslappende hytteliv. Fjernstyring av varme har lenge vært en populær løsning. Framover blir det trolig enda mer fokus på smarte og miljøvennlige løsninger – både når det gjelder å utnytte solcelleteknologi og når det gjelder smarte oppvarmingsløsinger.

Fortsatt butikk på Segalstad bru

Samlokalisert med Skogvang på Segalstad bru har det lenge vært elektrobutikk. Det blir fortsatt butikk, men under egen profil og med mer vekt på kjernevirksomheten. Her blir det mulighet til å ta en titt på nye løsninger for en smartere hytte med fokus på produkter som solcelleløsninger, varmepumper eller løsninger for fjernstyrt adgangskontroll og låsesystemer.

Her er det også en god mulighet for å ta en prat for å få gode råd og smarte ideer til løsninger som gjør hyttelivet enda bedre.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Lei en storhytte

Det er lite som er så hyggelig som en langhelg eller en liten uke med gode venner. Stadig flere ser hvor fint det er å leie en storhytte hvor man bor under samme tak, kan lage maten sammen og nyte lange kvelder ved matbordet eller med brettspill i stuen.

Ikke bare er det superhyggelig å dra en gjeng på store hytter som er tilrettelagt for mange personer. Det er også et rimelig overnattingsalternativ når man deler kostnaden på antall hoder. En vinn-vinn situasjon, med andre ord.

En storhytte er perfekt for vennegjenger, treningsgrupper eller for andre sosiale lag. Feiring av bursdager eller andre merkedager er også ypperlige på en storhytte. Her kan det kombineres med skiaktiviteter etter ønske på vinteren, eller golf, sykling og andre sommeraktiviteter i den varme årstiden.

Ta teambuildingen på hytta

Større utleiehytter egner seg også godt for de som trenger noen dager utenfor kontoret eller arbeidsstedet. Enten det er en prosjektgruppe, en ledergruppe eller et styre som trenger å komme seg ut av sine vante omgivelser, kan en fjellhytte være en løsning. Frisk fjelluft, aktiviteter etter ønske og vidsyn over fjellet er sannsynligvis gode forutsetninger for gode beslutninger og gode prosesser. Kanskje kommer de aller beste ideene mens gruppen i fellesskap jobber fram et bedre måltid etter en aktiv dag. Mye kreativt tankearbeid kan foregå over kjeler og stekepanner… Derfor: Ta med jobben til fjells!

Ny storhytte i Skeikampen Booking

I Engelykkja sentralt ved både bakke og skiløyper finner man det siste tilskuddet til storhytter til leie gjennom Skeikampen Booking. I den vel 200 kvadratmeter store Jørabygg-hytta er det blant annet fire bad, stor sauna, sportsbod med gjestetoalett og vaske- og tørkerom. Til sportsboden og tørkemulighetene har du separat inngang, så her slipper du dra skiutstyret gjennom hytta. Det er sengeplass til 20 personer i hytta.

 

Det er en stor stue med mange sitteplasser. Foto: Skeikampen Booking
Det er god plass rundt spisebordet til å spise sammen. Foto: Skeikampen Booking

På kjøkkenet er det god plass til mat i et dobbelt kjøleskap, god plass til å kokke og ikke minst god plass til å spise samlet. Det er en stor stue med mange sitteplasser. TV, internett og peisovn. Rundt spisebordet får man plass til opptil 30 personer, og det er en åpne stue og kjøkkenløsning.

Denne hytta kan leies sammen med nabohyttene Engelykkja 1B og 3, slik at man til sammen kan ha opp mot 40 sengeplasser rundt tunet. Med ski-inn og ski-ut for både alpint og langrenn er dette et perfekt utgangspunkt både for treningsgrupper og for andre aktive grupper.

Vi ser at det er mange som ønsker å leie større hytter, og vi er veldig fornøyde med å kunne tilby fleksible løsninger. Det er mange grupper – treningsgrupper, vennegjenger eller folk som reiser med jobben – som etterspør boenheter med god plass, og nå har vi fått til en ny løsning som gir et nytt tilbud til disse, sier Marie Louise Lörken i Skeikampen Booking.

Flere muligheter

Den nye Jørabygghytta i Engelykkja er ikke den eneste utleiehytta med plass til større grupper. I Skeikampen booking er det til sammen 4 hytter med sengeplass til 14-15 personer eller mer. I størrelsen under, (10 – 14 soveplasser) er det flere enheter. Som leietaker har du alle muligheter. Det er for eksempel to store hytter i Klevabergvegen – en med vel 20 senger og en med 14 (15) senger. Begge er utstyrt for selvhushold, og den største har åtte soverom. Her er det med andre ord også god plass til storfamilien eller andre grupper.

Hytta er på 150 kvadratmeter med 15 senger. Foto: Skeikampen Booking

I Torsdalsvegen ligger er det også en relativt ny hytte med 15 senger. Hytta, som ble bygget i 2017, er på 150 kvadratmeter og byr på ski-inn og ski-ut, kort vei til butikk, golf og det meste andre som ligger sentralt på Skeikampen.

I denne hytta over to etasjer finner man stort kjøkken med det du trenger av utstyr, stor stue og en ekstra TV-stue i første etasje, en mindre stue i andre etasje og en stor, solrik terrasse med fin oversikt over løyper og bakker som ligger like utenfor hytteveggen.

Det finnes også alternativer utenom Skeikampen Booking: Skei Seter, også kjent som Blihovdsetra, eies av familien Blihovde i Svingvoll, og drives av Skei Seter DA.

På Skei Seter finner du for eksempel fire storhytter i et tun. Hver hytte er på 250 kvadratmeter og har 18 sengeplasser fordelt på 7 soverom. Hyttene ligger meget sentralt og passer perfekt for vennegjenger, firmaturer, julebord, skisamling eller andre arrangement. Hver hytte er på 250m2 og har 7 soverom og 18 sengeplasser. Nærmeste nabo er Skeikampen Alpinsenter, langrennsløyper og Skei Golf.

Ett annet sentralt beliggende alternativ er Rustsetra. Her er det 16 senger fordelt på 5 soverom. Hytta ligger med ski inn/ski ut, har to stuer, to et lite og et stort kjøkken og gode parkeringsmuligheter. Rustsetra ligger rett ved alpinanlegget, ikke langt fra Fjellkirka.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her