Kjære hyttefolk, vi savner dere!

Ingen folk i bakken, lite folk i løypene. Ingen kø på butikken. Ingen kø for å få varm sjokolade eller kald øl etter skituren. Dette blir påsketilstander som ingen vil ha, men som alle vil huske. Kirsti, Rune og Gry har sin arbeidsplass på Skeikampen. De gledet seg til årets høysesong med travle dager og full trøkk sammen med glade hyttefolk og andre  påsketurister. Sånn blir det ikke.

 

- Det er nå vi virkelig merker hvor avhengig vi er av hyttefolket, sier  Kirsti Seielstad som driver Joker Skeikampen. Nå kommer hun til å miste 90% av omsetningen. Bufferen som skulle legges opp til rolige dager etter påske kan hun se langt etter.

Kirsti Seielstad. Foto: privat

- Bygdefolket er positive og støtter opp, det hjelper, sier Kirsti. Men det er stille dager. Hun er glad for at flere av hyttekundene har tatt kontakt med henne, flere har kjøpt gavekort som de kan få benytte når de er tilbake på Skeikampen.

 

I alpinanlegget har daglig leder Rune Slåsletten begynt å rigge ned og plukke ned heiser, noe han normalt gjør etter  sesongavslutning etter påske. Men akkurat nå er det svært lite som er normalt, og at forholdene i bakken og værmessig er perfekt gjør ikke akkurat nedriggingen mer lystbetont.

Rune Slåsletten. Foto: Åse Kari Gravråk

Dette er bare rart og trist, sier Rune. - Jeg så frem til påsken, det er jo høysesong med masse folk og liv i bakken. Oppå det hele er det tragisk å permittere 40 sesongansatte. De skulle jobbet i skiutleien, billettkontoret, i skipatruljen med mer. Samtidig vil jeg understreke at det er viktig og riktig at vi bidrar i denne fellesdugnaden for å unngå smittespredning.

Vi er veldig lei oss for at dette skulle skje, men nå må vi se fremover og ønske alle velkommen tilbake til en ny sesong.

 

Segalstad Seter pleier det å være livat på afterski med trubadurer og musikk. Nå er døra låst.

Det er veldig trist på fjellet nå uten gjestene våre, men Paulo er på ”setra” hver dag og maler og snekrer for at alt skal bli tipp topp til vi kan åpne igjen, sier Gry Lopez. - Og når savnet blir for stort kan dere gjerne se på livestream konsertene våre på vår FB-side.

Gry, Paulo og Knut Lopez. Foto: Segalstad seter

Gry, Paulo og Knut Lopez sender sine beste hilsener til sine gjester. – Vi håper alle vil holde seg friske og raske og at det ikke går for lang tid før vi ses igjen, sier Gry.

 

Vi vil dele gode opplevelser på Skeikampen med dere alle, og vi gleder oss til å se dere igjen i løypa, i bakken, på Skeistua, på Joker´n, på Segalstad seter og overalt ellers på Skeikampen. Inntil da fortsetter vi fellesdugnaden for å unngå smitte. God påske!

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Drømmen om hytta

Det blir en spesiell påske for mange. Ingen konserter, ingen store sammenkomster, distanse til mennesker rundt oss og lite reisevirksomhet. Det er noe de fleste kan leve med. Verre er det å ikke kunne dra på hytta…

Det store engasjementet knyttet til restriksjonene i hyttebruk sier noe om nordmenns hyttekultur og hytteglede. Hvor glade vi er i å dra til fjells, oppsøke vakker natur og leve litt nærmere naturen. Det sier noe om historie og om tradisjoner. Det sier noe om den egentlig uforklarlige gleden vi finner ved å være på hytta.

Det er viktig å komme seg til fjells, få et avbrekk fra hverdagen, oppleve stillheten. Foto: Åse Kari Gravråk

Hytta kan være så mangt. Stor eller liten, luksuriøs eller enkel, moderne eller tradisjonell. Det er ikke det som er det viktige. Det som er viktig, er å komme seg til fjells, få et avbrekk fra hverdagen, oppleve stillheten, slite litt i oppoverbakkene og måke snø for å finne sin egen lille bålplass. Kanskje den samme bålplassen som du brukte i fjor. Og som du brukte året før det. Kanskje den samme som faren og moren din brukte.

Dette er vi nordmenn så glade i at det diskuteres å sette inn sivilforsvaret for å få folk til å reise ned igjen fra hytta. Eller kommuner diskuterer å sette opp fysiske sperringer. Eller at det nedlegges forbud mot å brøyte hytteveggene. Finnes det egentlig noen andre land denne hyttekulturen står sterkere?

Forskningen viser…

Dette er noe det er forsket på. På www.forskning.no ligger det en artikkel om en forskningsbasert bok som heter «Hytta – Fire vegger rundt en drøm». Her har flere antropologer besøkt et 50-talls hytter, lest i hyttebøker, snakket med folk som bruker hytta og observert i og rundt hyttene.

Ikke uventet viser forskningen hytta er en viktig arena for samvær med slekt og familie. Og det handler om tradisjon. «Hytta er et sted å komme tilbake til igjen og igjen, der man kan puste inn frisk luft og gå barbeint på marka, vekk fra trange leiligheter i tettstedet eller byer», hevdes det i artikkelen. (Hele artikkelen er tilgjengelig her: https://forskning.no/partner-samfunnskunnskap-universitetet-i-oslo/forskerblikk-pa-hyttelivet--folk-knytter-sterke-folelser-til-hytta/1318256)

Ikke denne påsken, men….

Neste hyttetur kommer til å bli den beste. Foto: Hilde Rudå

Det har vært skrevet side opp og side ned om hytteforbudet i påsken. Vi kan bare oppfordre til å følge myndighetens råd og pålegg. Det kommer tider etter dette. Og da skal vi dra på hytta.

Det er først når man mister muligheten til å gjøre noe, man finner ut hvor viktig det er, heter det. Neste hyttetur kommer til å bli den beste.

Velkommen tilbake til fjells og til hytta når den tid kommer.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Champagne ble servert på toppen av Skeikampen

Åpningsdagen 1.juli 1876 kom det 100 gjester til Norges første sanatorium. Det var begynnelsen på det som senere ble Gausdal Høyfjellshotell og som i dag er Høyfjellstunet på Skeikampen.

To menn som virkelig kjenner historien til hvordan det hele startet er forfatteren av boka "125 år under Skeikampen" Ivar B. Blekastad og tidligere direktør på Gausdal Høyfjellshotell, Andreas Smith-Erichsen. Det er en fornøyelse å høre de to fortelle levende og engasjert om hvordan  frisk luft, helse og mosjon ble grunnlaget for kommersiell turisme på "Skeidsætrene".

Sanatoriene i Alpene var grunnlaget for sanatoriet på Skeikampen, for på midten av 1800-tallet var det ikke uvanlig at nordmenn reiste til Alpene for å rekreere seg med frisk fjelluft og mosjon. Da var det at noen intellektuelle menn kom sammen og tenkte at i all verdens rike, hvorfor reise halve jordkloden rundt da vi har mer enn nok av frisk luft, fjell og vidder i vårt eget land? Dette må vi da klare vel så bra sjøl.

Andreas er godt i gang med historien så snart vi har fått ristet av oss snøen og satt oss ned.

To menn som kjenner historien, tv. Ivar B. Blekastad og Andreas Smith-Erichsen.

Carl Michelet, Dr. Greve, og Thore fortære meg

Det var spesielt tre markante skikkelser som fikk sanatorie-planene realisert; jurist og politimester Carl Michelet fra Kristiania, dr. Mathias Sigwart Greve fra Hamar, og sist men ikke minst den handlekraftige godseieren fra Hedmarken Thore Bjerke, bedre kjent som Thore fortære meg. Han var også godt kjent med seterliv i fjellheimen etter mange år som kveghandler både i Oppland og Hedmark.

Her skal det faen fortære meg stå!

De brukte litt tid på å diskutere hvor de skulle bygge sanatoriet, det var naturligvis mange hensyn å ta. Men Skeikampen, eller ”Skeidsætrene” som stedet det ble kalt på den tida, kom tidlig opp som et alternativ. Og da ble det befaring på hest fra Sjøsetra til Veslesetra for å finne det beste stedet. Nå verserer det ulike historier om hvordan den endelige beslutningen ble tatt, men Andreas påstår ganske bestemt at det var følgende som skjedde;

Da de kom ridende over ved ”Skeidsætrene” skal Tore fortære meg ha stoppet alle i følget, tatt den lange stokken sin som han alltid hadde med seg og plantet den ned hardt ned i bakken før han slo ut med armene og ropte ”her skal det faen fortære meg stå”!

Andreas og Ivar humrer og ler, prater i ett og drikker kaffe. De korrigerer hverandre rett som det er med årstall og detaljer. Ivar Blekastad fortsetter med at Thore Bjerke gikk ut i verden i konfirmasjonsalderen med 7 1/2 skilling i lomma. Lese og skrive kunne han ikke, men han var fenomenal i hoderegning og husket alt. Og som oppkjøper av smør, ost og fe, slo han seg opp og eide etter hvert flere storgårder. Hver gang Thore bestemte seg for noe sa han alltid ”fortære meg”, herav tilnavnet.

Personalbrakke fra Oslo

Sommeren 1875 var 120 bygningsarbeidere i sving på Skei, og målet var at sanatoriet skulle stå ferdig et år senere med 200 senger. Når vinteren kom og setrene stengte for overnattingsmuligheter for arbeiderne, ble det raskt bestilt en ferdigbrakke som ble frakta fra Oslo, for de måtte jo ha et sted der de kunne spise og sove.

Det var ”Norges første ferdighus” , sier Andreas. Og det huset har faktisk blitt brukt som kokkebolig helt frem til nå nylig. Det er det brune lille huset som står nedenfor bygget som på åttitallet var Skeitreffen Disco.

Ivar skyter inn at dette brune huset er automatisk freda da det er mer enn hundre år gammelt.

Dette bildet er det første vi kjenner av sanatoriet. Bildet ble offentliggjort i Illustrert Tidende i København 1876.

Fokuset var å få folk i form

Åpningsdagen 1. Juli 1876 kom det 100 gjester til Norges første sanatorium, og i løpet av sommeren kom antallet opp i 190, en flying start kan vi vel trygt si. Et nettverk av leger rekrutterte gjester, men bokhandlere ble også brukt som en markedskanal der brosjyrer fra sanatoriet ble lagt ut. Annonsering i aviser og oppslag i ukeblad var også mye brukt.

Ivar forteller at fokuset var hele tiden å få folk i bedre form. Forurensningen i Oslo og flere storbyer var markant på denne tida da folk fyrte med kull, noe som forårsaket fryktelig dårlig luft. Folk var slappe og hadde blodmangel.

- Bleksott var ikke uvanlig på den tida, avbryter Andreas.
Jeg spør hva bleksott egentlig var for noe og får kjapt svar:

- Ja da var du itte akkurat bron!

Med tog, båt og hest

Diligencen halvt skjult av sanatoriets personale.

De fleste sanatoriegjestene kom fra eller via Kristiania med tog til Eidsvoll, videre med Skibladner til Lillehammer der de måtte overnatte på Victoria Hotell. Neste morgen etter frokost ventet sanatoriets diligence (en stor, lukket firehjulsvogn, trukket av to eller flere hester) med sjåfør, og ifølge Sanatoriets prospektus for 1887 var veien en ”ypperlig chaussé de første 25 km, senere en jevn stigning gjennom naturskjønne veldyrkede Gausdal”. Høydepunktet var å passere Aulestad og vinke til selveste dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. To ganger underveis måtte det skiftes hester, første stopp i Follebu og andre på Jevanhaugen som ligger et par km sør for Svingvold. Der måtte de ha uthvilte hester for å klare den siste seige stigningen oppover mot Skeikampen.

Tore Fortære meg måtte allerede før sanatoriet kunne bygges, administrere vegarbeiderne fra hesteryggen i Skeislia. Der var det tidligere stort sett krøtter som kunne komme frem. Selv om det kanskje ikke var en ypperlig chaussé helt frem, var det i alle fall en godt fremkommelig kjerreveg for diligence og gjester – også de siste kilometerne.

Frisk fjelluft og mosjon, champagne på toppen!

Med karjol til toppen av Skeikampen i 1880-årene.

På ankomstdagen fikk samtlige gjester en legesjekk, og deretter tilpasset legen et mosjonsprogram som skulle gjennomføres under oppholdet som varte minst 3-4 uker, ofte hele sommeren. Det hadde blitt anlagt turstier opp til Skeikampen og rundt på området ellers, og på karjolstien oppover fjellet ble det satt opp hvitmalte benker for hver 100 meters stigning. Mange av gjestene fikk beskjed om å gå til første benk første dagen og øke gradvis for hver tur. Det kunne gjerne gå ei uke før de nådde toppen av Skeikampen, men når du endelig nådde målet, dvs. steinhytta på toppen, fikk de skikkelig lønn for strevet. Der stod det nemlig serveringsdamer fra sanatoriet i hvite forklær og serverte champagne og andre forfriskninger.

Pionerer i beste forstand

Carl Michelet, Dr. Greve og Thore fortære meg var pionerer i beste forstand, de startet en big business med frisk luft, helse og mosjon. De tok det første målbevisste skrittet mot et nytt marked – kommersiell turisme til fjells.

Selv om Skei har utviklet seg til et internasjonalt turiststed bygger vi fortsatt på de samme prinsippene som i 1876, sier Ivar. Ideene om frisk luft og mosjon er de samme.

Og han presiserer og oppfordrer mens han slår pekefingeren hardt ned i bordplata:

Hold fast på historien! Bygg på historien! Det er det som er ekte for stedet og for den opplevelsen du får!

 

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Skeikampenposten nr.1, 2017. 

Bildene i sv/hv. er hentet fra boka "125 år under Skeikampen, 2001".

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Leve Hytter: Planlegger leiligheter på Skei

Leve Hytter har hatt stor suksess med sine hytter med moderne design og populær arkitektur. Nå vil de bygge leiligheter i sentrumsområdet på Skei.

Det er ikke første gang Leve Hytter kaster sine øyne på Skei. De er allerede inne som utbygger i Kjoslia – sammen med Blåne hytter. Det er heller ikke første gang Leve Hytter satser på leiligheter, selv om de fleste kjenner dem best som hytteutbygger.

Området som nå skal utvikles, er på 40 dekar og innbefatter deler Segalstad Seter Camping. Noreng beskriver det som selve indrefileten på Skei – med nærhet til alt sentrum har å by på. De har stor tro på Skeikampen som destinasjon.

Skeikampen er en veldig fin destinasjon med en knallgod merkevare. Det er passe langt fra det sentrale østlandsområdet, og framfor alt er det snøsikkert med utrolig fine langrennsmuligheter. I tillegg gjør alpintilbudet Skeikampen interessant for familier hvor noen vil gå langrenn og andre vil kjøre alpint, sier Arve Noreng, daglig leder i Leve Hytter.

 

Noreng er glad for at de som en lokal aktør kan bidra til utviklingen på Skei. Det betyr enda flere lokale arbeidsplasser. Leve Hytter er en typisk gründerbedrift hvor de første hyttene ble tegnet på garasjeloftet. Målet var å tegne hytter med moderne uttrykk og god design – uten at det skulle koste skjorta. Et godt samarbeid med et arkitektfirma i starten sørget for en god start og rask vekst, og nå omsetter Leve Hytter for 200 millioner.

Nå er Leve Hytter en del av FH-Gruppen, men består som egen merkevare. Og de lokale arbeidsplassene og ønsket om å bidra til regional utvikling er fortsatt sterk. Virksomheten styres fortsatt fra Hafjellrampa, og her har bedriften doblet antall ansatte lokalt på ett og et halvt år. Selskapet planlegger for videre vekst.

Som Gausdøl er Arve Noreng selvsagt lokalpatriot nok til å ønske en best mulig utvikling på Skei.

Som en del av FH-gruppen har vi mer muskler til å drive utvikling av større prosjekter, slik som det vi nå skal i gang med i sentrum av Skei. Sentrumsområder på slike destinasjoner kommer til å bli fortettet, og vi tror det kommer til å bli stor etterspørsel etter leiligheter på Skei. Vi har bygget litt kulere hytter for folk flest – nå skal vi fortsette med å bygge fine leiligheter for de som ønsker seg leilighet på fjellet, sier Noreng.

Hva er så erfaringen fra deres tidligere leilighetsutvikling? Er vi ikke egentlig ett hyttefolk, vi nordmenn?

Det er veldig mange som drømmer om å ha hytte. Men det er også en annen gruppe som heller vil ha en lettstelt hverdag på fjellet – som rett og slett ønsker å nyte fjellivet med skiturer, vandring og sykling uten å måtte tenke så mye på vedlikehold, snømåking, beising og annet. For mange er drømmen å parkere i kjelleren og komme seg rett inn i en ferdig oppvarmet leilighet, mener Noreng.

Han peker også på at en leilighet kan være en rimeligere inngangsbillett til fritidseiendom på fjellet. For selv om kvadratmeterprisen på leiligheter ikke er noe lavere enn på hytter, er det oftest færre kvadratmeter og dermed en billigere fritidsbolig. Dessuten er leiligheter populære i utleie, slik at de som kjøper kan delfinansiere leiligheten på denne måten. Dette gjelder særlig sentrumsnære enheter med ski in/ski ut og enkel tilgang til alle fasiliteter.

Til lokalavisa GD forteller Noreng at de gleder seg til å komme i gang med prosjektet, men at det gjenstår mye jobb. Det er mye planlegging som må gjennomføres, men snart håper de å kunne presentere de første skissene.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Coop-butikk på Segalstad Seter

Her vil det fortsatt bli matbutikk, bekrefter Terje Seielstad som eier lokalene der Joker Skeikampen holder til.

Terje Seielstad vil fortsatt ha matbutikk på Segalstad seter

Etter at det ble kjent at driverne av ”Jokern” vil åpne ny butikk på Sør-Skei, er det mange som har spurt hva som skal skje med lokalene på Segalstad Seter.

Seielstad forteller at det blir en Coop-butikk som skal inn i nyoppussede lokaler på nyåret, og at det er datteren Vanessa som skal drive butikken.

Med to matbutikker på Skeikampen skulle det dermed ligge godt til rette for å bruke ski, spark eller sykkel til butikken. Om du har leilighet på Høyfjellstunet eller hytte i Kjoslia kan du la bilen stå når du skal handle, enklere kan det neppe bli.

Det begynte med kaffeservering i 1952

Segalstad seter, lenge før Joker og Coop var påtenkt

Terje Seielstad drev matbutikken selv fra han åpnet i 1980 og frem til 2011, men siden den gang har han leid ut lokalene til andre drivere. Men det hele begynte med kaffeservering i 1952. På den tiden var det gammeldags seter med fjøs, utedo og kyr som beita utenfor. Men ettersom gjestetrafikken økte var det en uheldig kombinasjon å ha fjøset vegg i vegg med kaffeservering. Fjøset ble flytta, trafikken økte, og snart var det servering sommer som vinter. Dette var begynnelsen på dagens butikkdrift på Segalstad Seter.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Kaffeprat med ordføreren

På lørdag 22. februar var ordfører Anette Musdalslien på Skeikampen, der hun inviterte hytteeiere og andre besøkende til en kaffeprat på Segalstad Seter. Målet for ordføreren er å skape en plass for uformell dialog og mulighet til å komme med spørsmål og innspill.

Etter at hun ble valgt til ordfører under høstens valg, har Musdalslien flere ganger tatt med seg PC-en og flyttet kontoret ut blant folk. Både lokale kafeer, matbutikker og andre naturlige møtesteder har fått besøk. Hun har stor nytte av den uformelle kontakten.

Det er viktig å vite litt om hva folk er opptatt av. Noen ganger kommer det konkrete råd til saker som kommunen jobber med, andre ganger er det synspunkter på saker som ikke nødvendigvis går direkte på kommunens arbeid, forteller ordføreren.

Selv om mange saker som diskuteres ikke er direkte knyttet til kommunens saksbehandling, kan det være nyttige innspill. Som ordfører har Musdalslien kontakt med svært mange aktører – både innen næringsutvikling, innen lag og foreninger og lignende – og hun kan dermed overbringe de synspunkter som kommer.

Viktige gjester

Hytteeiere og andre besøkende på Skeikampen er viktige for ordføreren, selv om de verken har bostedsadresse eller stemmerrett i Gausdal.

Det som skjer på Skei er selvsagt veldig viktig for Gausdal. All aktiviteten skaper selvsagt gode ringvirkninger for næringslivet, men det er også mye annet som er positivt for bygda. Arrangement, tilrettelagte turmuligheter med fantastiske skiløyper om vinteren og merkede stier om sommeren og alt annet Skei byr på, skaper også bolyst og livskvalitet for de som bor fast i Gausdal, slår ordføreren fast.

Forskjellige tema

Hva er det så folk er opptatt av når de tar kontakt med ordføreren? Er det misnøye med eiendomsskatt eller kommunal forvaltning, eller er det andre ting?

Det er stort spenn i spørsmålene og diskusjonene. I møter med fastboende strekker det seg fra bekjempelse av uønskede planter til synspunkter om sykehusstrukturen i Innlandet, forteller Musdalslien.

Og hva slags innspill kom på Skeikampen? Vi satt en stund og hørte på – og kan bekrefte at det er stort spenn i temaene. Her var spørsmål om kollektivtransport, veistandard, vintervedlikehold og strøing av fylkesveien fra Svingvold. I tillegg var det diskusjoner knyttet til sentrumsutvikling, plassering av matbutikk og søppelhåndtering. Det ble også pekt på at det er positivt med aktivitet, og at det gjerne skulle vært flere arrangement. Noen savnet Bukkerittet om sommeren og Skeikampenrennet om vinteren.

Flere var også inne på de gode skiforholdene – og at flere burde få vite om dette. Det er fantastiske skiløyper, mye snø og lang sesong, og det burde vært markedsført enda bedre.

Det blir en ny mulighet til å treffe ordføreren under påskemøtet. Følg med Gausdal kommune sine sider for mer informasjon.

 

Berit og Arne Mikkelsen var blant de besøkende som benyttet sjansen til å ta en prat med ordfører Anette Musdalslien over en kaffekopp på Segalstad Seter. Foto: Anders Lindstad

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 


Mattis Stenshagen: Skeikampen har betydd mye

Landslagsløper i langrenn, Mattis Stenshagen, vet ikke om han hadde vært så god til å gå på ski om det ikke var for de gode skiforholdene på Skeikampen.

For å bli en god skiløper må du trene på ski. Jeg tror det at jeg har hatt så godt løypenett i nærområdet har bidratt. Lang, snøsikker vinter, utrolig godt preparerte løyper og variert løypenett som gjør det mulig å trene både rolig langkjøring og hardøkter er elementer som gjør at du kan lykkes på ski.

Mattis Stenshagen er oppvokst i Follebu og går for Follebu Skiklubb. Han debuterte i verdenscupen i 2016 og har en 5. plass som foreløpig beste resultat herfra. 23 åringen har blant annet vunnet verdensmesterskapet for U23-løpere i 15 km klassisk. I tillegg har han sølv i 15 km klassisk fra junior-VM i 2016. I 2016 tok han også gull på stafetten – sammen med blant annet Johannes Høsflot Klæbo. Har også flere gull fra junior-NM, både i sprint og på distanse. Målet for vinteren ligger klart:

Jeg har som mål å stabilisere meg på topp ti på verdenscuprenn. I første omgang betyr det at jeg må kvalifisere meg nasjonalt for å få gå verdenscup. Det er ikke gitt – i Norge er det stor konkurranse om å få gå verdenscuprenn i langrenn, sier Mattis.

Unike skimuligheter på Skei

Follebuløperen er naturlig nok en av dem som bruker løypenettet på Skeikampen aller mest i løpet av en sesong.

Jeg har forholdsvis mange timer i løypene på Skei, ja. Jeg liker veldig godt at du både har løyper på fjellet og muligheten til å gå i mer skjermede løyper på vindfulle dager. Selv på dårlige dager er det fullt mulig å få gode treningsøkter på Skei, sier Mattis.

Stenshagen trekker også fram den lange og snøsikre vinteren på Skei. Et skiføre som nesten alltid varer mer enn fem måneder er en fordel.

Skal man bli god til noe, er det viktig å trene på det. Da er det klart det er en fordel å ha godt skiføre så lenge som mulig. Med den nye skistadion blir det enda bedre treningsmuligheter, og jeg tror dette vil løfte området enda ett hakk opp, sier Mattis.

Den nye skistadion er FIS-godkjent, og det betyr at aktive løpere kan trene i løyper som ligner på de løypene de møter i verdenscuprenn og andre større konkurranser. Dette vil gjøre Skeikampen til et sted som egner seg for treningssamlinger og treningsaktiviteter for aktive utøvere, og det bidrar til enda mer variert løypenett.

Når det i tillegg er helt strålende preparering av løypene, er det klart at dette området betyr mye for de som har lyst til å bli gode på ski. De siste fem til sju årene har løypene blitt stadig bedre, og nå er det nesten slik at vi blir for bortskjemt. Det hender i blant at vi starter i skirenn hvor det er dårligere preparert enn det treningsløypene på Skeikampen er, forteller Mattis.

På sprintlandslaget

Foran denne sesongen ble han tatt ut til sprintlandslaget. Da vi snakker med ham er han i Frankrike på samling med resten av landslangsgjengen.

Det er utrolig inspirerende og motiverende å være på lag med de aller beste. Det er en guttedrøm, og jeg ser på det som et privilegium å ha hobbyen min som jobb, forteller Mattis.

Deltar gjerne på mosjonsarrangement på Skei

Når han ikke er på reise blir det mange treningsturer i det fine området rundt Skeikampen. Han deltar også på mosjonsarrangementene på Skei om det passer.

Skeikampen Opp er en fin test for sjekke formen før vinteren. Det er en fin test også for mosjonister. Det er ikke så langt, men ganske hardt, og her kan alle konkurrere med sin egen tid fra året før for å få en indikasjon på formutviklingen, mener Mattis.

Skeikampenrennet og Skicrossen i påske er andre arrangement han har deltatt på.

Toppidrettsmiljø på Skei

Som kjent er det flere toppskiløpere som har hytte på Skeikampen. Johannes Høsflot Klæbo bygger seg hytte i disse dager, og Mattis tror det kan bli flere treningsturer sammen med landslagskollegaer.

Jeg har trent litt samme med Johannes på Skei tidligere, og jeg tipper det blir flere muligheter nå som han bygger seg egen hytte her. I tillegg har jeg så vidt trent sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Jeg er glad for at det er flere skiløpere som setter pris på skimulighetene på Skei, sier Mattis.

For unge talenter og framtidens skiløpere har Mattis Stenshagen følgende råd:

Jeg tror det aller viktigste er å ta vare på gleden ved å gå på ski. Som vi var inne på; Skal du bli god til noe, så må du gjøre det mye. Da er det en veldig god start dersom du synes det er morsomt.

Vi ønsker Follebuløperen lykke til i denne sesongen!

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Hvit drømmejul

Sitter du på det sentrale østlandsområdet og stirrer ut i grå gater? Savner du julesnøen? Kom til Skeikampen. Snø i trærne, blå himmel, nesten en meter snø i terrenget og milevis med skiløyper venter på deg.

Skeikampen er kjent som en av de mest snøsikre skidestinasjonene i landet. Nedbøren som har kommet som regn i lavereliggende strøk, har kommet i fast, hvit form på Skei. Julestemningen er perfekt, og nå varsles et nytt snøfall før jul. Deretter ser det ut til å holde seg på noen få minusgrader gjennom julen.

For å si det på en annen måte: Det blir en fantastisk hvit jul med alle muligheter for å kose seg på ski i løyper og bakker.

Her kan du se vårt komplette juleprogram: https://visitskeikampen.no/jul-pa-skeikampen/

Kort vei til vintereldoradoet

Fra Oslo er det kun to og en halv time effektiv kjøring til Skeikampen. Her venter den hvite julen – og den kan kombineres med perfekt familiekos. Det er ikke bare skimuligheter som trekker folk til fjells. Med en meter snø å boltre seg i kan man bygge sin egen akebakke, hoppbakke eller finne sin egen sti på truger. Tenk så fint å komme seg inn foran peisen i en koselig hytte etter en hel dag ute i snøen.

Fortsatt mulig å leie overnatting

Mange velger fjellet for både julehøytiden og i nyttårshelgen. Likevel finnes det noen ledige hytter og leiligheter for korte opphold i romjula og i nyttårshelgen. Helgen etter nyttår er også en perfekt tid for å avslutte juleferien på fjellet. Foreløpig er det litt mer ledig i helgen etter jul. Gå inn på https://www.skeikampenbooking.no/index.php/no/r360#search/1004 for å finne alternativer som er ledig.

Noen eksempler på ledige boenheter:

Leilighet i Fjellandsbyen 1C, 30/12-1/1

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/188-skeikampen-booking-Fjellandsbyen-1C

Hytte i Hestkjøllvegen 38, 30/12-5/1

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/289-skeikampen-booking-hestkj%C3%B8llvegen-38

Hytte i Klevabergvegen 27, 27.-29/12

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/268-skeikampen-booking-klevabergvegen-27

Leilighet i Peer Gyntvegen 954F, ledig frem til 29/12.

https://www.skeikampenbooking.no/no/component/k2/item/167-skeikampen-booking-veslesetervegen954f

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


25 år med grønne glitrende trær

Ola Fyksen har solgt juletrær i 25 år. På Segalstad Bru regner han med å selge rundt 400 trær før jul, og har du ikke kjøpt enda så løp og kjøp!

 Fjelledelgran er mest populært, sier Fyksen som begynte å dyrke juletrær for første gang for 30 år siden. - I år regner jeg med å selge 7-800  juletrær totalt, og mange av disse går til hyttekunder på Skeikampen i tillegg til østringer og vestringer.

Når det gjelder plastjuletrær forteller Fyksen at enkelte av hans kunder har gått tilbake til naturtre etter at de har hatt plast noen år.

 De vil tilbake til det ekte, sier han. - Jeg tror også at fokus på miljø og plastforurensing bidrar til at folk blir mer bevisste på å velge naturtre. De vil ha norske stuttreiste juletrær.

Trærne må vokse minst sju år før de felles, og det innebærer mye jobb å passe godt på trærne. Fyksen begynner i april og må være på vakt hele sommeren. Da går han over samtlige trær og ser over toppene og justerer det som trengs. Han gjødsler én gang, men må hele tiden passe på ugress og være på vakt mot evt. sykdommer.

Det kan oppstå sopp på trærne, og da gjelder det å oppdage det i rett tid så vi får tatt knekken på det. Ellers kan det bli store tap. Klimaendringer kan kanskje være en årsak.

Fyksen har et stort utvalg av juletrær, om du er ute etter et lite tre til liten stue, eller kanskje et høyt tre på 5-6 meter. Uansett hvilket tre du velger, har juletreprodusenten følgende tips for å ta best mulig vare på treet:

  •  Sag av litt på stammen før du tar inn treet
  • La treet akklimatiseres fra kald utetemperatur til varm stue
  • Etter at treet er satt på plass i juletrefoten slår du på kokende vann, da vil kvaen løsne og treet vil trekke til seg vannet
  • Etterfylles jevnt

 

Fun facts - juletreets historiske røtter

1500-tallet: Juletreskikken oppstår i det katolske Syd-Tyskland og Sveits

1800-tallet: Juletreet blir kjent i Europa og Amerika. Tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk tar med seg tradisjonen.

I Christiania blir det første juletreet registrert i 1822. I Norge er det særlig prester og lærere i byene som introduserer tradisjonen med juletre.Juletrefester i skolenes regi starter rundt midten av 1800- tallet. Det bidrar til å gjøre juletreet kjent ut over bygdene. Dikt av Welhaven og Wergeland bidrar også til at folk blir kjent med den nye tradisjonen. Eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen gir i 1850 ut et julehefte med navnet ”Juletræet”.

1919: Juletreet på Universitetsplassen i Oslo blir reist for første gang.

I dag har over 90 % av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul.

 

Kilde: norskjuletre.no

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 

 


Goro med cognac og Baileys-medaljonger

Strand kafé og konditori i Gausdal baker mellom 15- og 20000 julekaker før jul. De blir bakt på gamle gode oppskrifter fra bestemors oppskriftsbok.

 

Det er en ubestridt sannhet at nordmenn foretrekker mange og varierte julekaker. Dette kommer frem av en undersøkelse som Opplysningskontoret for Meieri-produkter gjennomførte i 2018. Der svarte 80 prosent at de spiser småkaker i forbindelse med jula.

Goro med cognac selger vi rundt 1000-1500 stk. av til jul, sier Kari Anne R. Sukkestad. Terteringer går det nesten like mye av. Baileys-medaljonger er noe vi har funnet opp, og det blir det tomt av hvert år, folk kommer enkomst for å få disse.

Hva er det nyeste på julekakefronten?

Nøttemarengs og Baileys-medaljonger er nok det nyeste. Men vi har minst 20 slag til jul. Ellers er det fortsatt de tradisjonelle kjente slagene som vi kjenner fra bestemors kakefat som folk vil ha. Pluss litt glutenfritt, hvis vi rekker...

Hva er din egen favoritt?

Min favoritt er pepperkaker, nøttemarengs, goro og terte- ringer. Ingen jul uten pepperkaker!

Kari Anne R. Sukkestad har fullt opp med bestillinger på festkaker, mat og ikke minst julebord fremover.

Så langt skal vi mette drøye 950 stykker fremover på julemat, og det er bare det som er bestilt per 1. november!

Se flere nyheter fra Skeikampen her