Sommermagasinet

Les vår sommerutgave!

Sommerutgave av Visit Skeikampen magasinet er nå klar og her kan du finne spennende artikler, nyttig informasjon om lokale bedrifter, aktiviteter og tips til sommerferien.

I denne sommerutgaven kan du lese blant annet vår hyggelig nyhet, Stolpejakten, og verdens morsomste multisportkonkurranse. Les også om Skeikampen Løypelaug, som pleier kilometervis av stier for hyttefolket. Her finner du også en spennende portrettreportasje om butikksjef i Sport 1 Gausdal, Torger Fenstad.

Vi ønsker deg en god sommer!

Hvis du ikke har fått magasinet i postkassen, kan du hente det på Skeiporten, Skeikampen booking, Treffen cafe, Skeistua og på Sport1 Gausdal og Circle K Segalstad bru.

Trykk på bildet for å lese magasinet digitalt.

Sommermagasinet


Merida terrengsykkelskole

Terrengsykling for nybegynnere og erfarne 

Tradisjonen tro blir det også i år Merida terrengsykkelskole for barn og unge i aldersgruppen 11-17 år på Skeikampen. Tilbudet er for både nybegynnere og erfarne, og den aller viktigste grunnen til å melde seg på er at man liker å sykle, at det er moro!

Konseptet er at du lærer å mestre sykling på stier og grusveger i fjellet. Du lærer grunnleggende svingteknikk og doseringer, men også vedlikehold av sykkelen. 

Men det som kanskje er aller mest læring er å klare seg uten mor og far noen dager, sier Jan Olav Beitmyren, primus motor for Merida Terrengsykkelskole. - Det å lære å ta ansvar selv. Er skoa våte når du legger deg er de like våte dagen etter hvis du ikke selv har satt de til tørk. Men da blir det som regel med den ene gangen. Og det vi ser er at en 11 åring kan ta vel så mye ansvar som en 16 åring. Alderen er absolutt ikke avgjørende. 

Gunn-Rita er med som instruktør

Det er alle typer deltakere, noen helt ferske og andre er erfarne syklister. De deles inn i grupper slik at alle får et bra utbytte. Det blir mye mestring sammen med dyktige og erfarne instruktører, bla. Gunn-Rita Dahle Flesjå som blir med som instruktør for tredje gang. Hun er en stor inspirator og motivator for de unge syklistene. 

Gunn-Rita Dahle Flesjå
Gunn-Rita Dahle Flesjå er med som instruktør (Foto: Merida Terrengsykkelskole)

Sikkerhet kommer alltid først

Vi rekrutterer også instruktører fra tidligere deltakere, de unge er ofte dyktige på tekniske utførelser, forteller Jan Olav.  - Men vi har alltid voksne og erfarne instruktører i tillegg for å ivareta sikkerheten. Det er alltid to instruktører pr. gruppe, en voksen og en litt yngre. 

De første dagene er det teknikkøkter, det skaper trygghet. Vi har aldri hatt noen uhell av alvorlig karakter.

Det aller beste er det sosiale

Marius Aune (17) er allerede en erfaren terrengsyklist. Første gang han var med på Merida Terrengsykkelskole på Skeikampen var han 12 år. I fjor var han med som instruktør.

Det var gøy å være instruktør, da fikk jeg mer ansvar, sier Marius. - Men det aller beste er det sosiale. Sykle med kompiser fra hele landet og være på de forskjellige hyttene på kvelden. Det er en fin start på sommerferien og et veldig bra opplegg. Mange fine turer, skikkelig kult.

Marius Aune-Merida terrengsykkelskole
Marius Aune har vært med både som deltaker og instruktør (Foto: Privat)

Jentene øker i antall

Jan Olav forteller at det som er spesielt og ekstra fint med å være på Skei er at deltakerne er på fjellet hele tiden, sånn sett er det også veldig trygt. Fortsatt er det flest gutter som er med, men i fjor var det rundt 30% jenter, en klar økning fra året før. På det meste har det vært 160 deltakere, de to siste årene har det vært rundt 100 pga. pandemien. Nedgangen kan også skyldes noe at det har kommet to andre aktører på banen, men der er det til og fra på dagen uten overnatting så det blir litt annerledes.

Merida terrengsykkelskole
Sosialt og moro (Foto: Merida Terrengsykkelskole)

Hardbarka terrengsyklist

Jan Olav er initiativtaker og arrangerte Merida Terrengsykkelskole første gang i 2009. Han er 57 år og er det vi kan kalle en hardbarka terrengsyklist i toppklasse, og han brenner for at barn og unge skal få mulighet til å lære terrengsykling. Jan Olav begynte å konkurrere som 18-åring og konkurrerer fremdeles. Han har vært en del av landslaget i terrengsykling og vunnet Norgesmesterskap og Norgescupen sammenlagt. I Birkebeinerrittet har han deltatt de siste 27 årene og tatt merket i samtlige!

Jan Olav Beitmyren
Jan Olav Beitmyren er initiativtaker og primus motor (Foto: Privat)

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Torkell Seielstad

Altmuligmannen Torkell Seielstad

Han jobber egentlig «over alt» på Skei. På verkstedet, i løypemaskiner, i preppemaskiner, på golfbanen, og sist men ikke minst på Joker. 

På Joker er kona Kirsti sjef, mens Torkell er ifølge han selv en vaktmester med ansvar for gass, ved, og utkjøring av varer. Men vi skal tilbake til 1999, for det var høsten´99 at Torkell begynte å jobbe i alpinsenteret, eller «oppi heisen» som vi sier i Gausdal. 

Allsidig landbruksmekaniker

Montering av nye stolheiser og bakkeprepping fylte mye av arbeidsdagen de første årene. Men etter at nytt verksted stod ferdig i 2005, ble vedlikehold og reparasjoner av løypemaskiner, scootere og traktorer de nye ansvarsoppgavene. I tillegg stilte han opp når det var behov for løypekjøring og snøbrøyting.

Jeg jobbet på verkstedet i 5-6 år, men etter hvert ble det også behov for meg på golfbanen i sommerhalvåret, forteller Torkel. - Siden 2014, da Morten Sæther tok over som daglig leder, har jeg jobbet der hver sommer på fulltid. Da er vi totalt seks mann på golfbanen.

Preppemaskin Skeikampen
En fin start på dagen, 1. januar 2022 Foto: Privat

På golfbanen

Etter at pandemien landa har folk brukt hyttene sine mye mer enn de gjorde før. Dette har som kjent slått positivt ut for de som driver næring på Skei, også for Skei Golf. Antall medlemmer har økt, og Torkell røper at første kurs til våren (Veien til golf) allerede er fullbooket. Men når det gjelder hans egen interesse for golf er han ikke fullt så ivrig. 

For meg blir det nok tid på Skei mens jeg er på jobb, derfor vil jeg gjøre andre ting når jeg har fri, sier han. - Jeg er en ivrig ishockeyfan, det er min store interesse. Ellers er jeg ofte på ski, både slalåm og langrenn. På sommeren blir det korte og lange turer med campingvogna sammen med familien.

Golfbanen Skeikampen
Tømming av vann i vanningsanlegget på golfbanen: Privat: Privat

Positivt for bygda

Torkell synes at utviklingen på Skei er positivt for bygda, at utviklingen skaper mange arbeidsplasser. Butikker, håndverksbedrifter og reiseliv. 

Det er nok langt flere arbeidsplasser enn det folk flest tenker over, sier han. - Vi kan bare se på trafikken i Skeislia hver morgen, og vi kan se det på Joker´n rundt lunsjtider hver dag. Da kommer arbeidsfolket og skal ha mat.

Satset i Skeiporten

Han har hovedjobben sin i verkstedet, men etter kl. 1600 – og hver torsdag – er Torkell på plass på Joker´n. Der er kundetrafikken jevn, men da de åpnet for snart to år siden var det stor usikkerhet om hvordan utsiktene ville bli. 

Torkell og Kirsti hadde tidligere fått tilbud om å leie nye lokaler fra fire forskjellige utbyggere før de takket ja til Skeiporten i januar 2020. I februar signerte de kontrakt, og i mars kom coviden. 

Da ble vi ganske skjelvne, sier han. - Hvordan skulle det gå? Men i dag er vi glad for at vi satset. 

Torkell og Kirsti Seielstad satset og det gikk bra. Og det er verdt å nevne at Joker Skeikampen var den Jokerbutikken i Norge som hadde størst omsetning i uke 52 i 2021!

Torkell og Kirsti Seielstad
Torkell og Kirsti satset i Skeiporten. Her i de gamle lokalene før de flyttet. Foto: Halvor Torgersrud / GD Arkiv)

Torkell Seielstad (45)

  • Han har jobbet på Skei siden 1999
  • Utdannet landbruksmekaniker og bilmekaniker
  • Gift med Kirsti
  • To døtre på 10 og 13 år
  • Bor på Segalstad Bru 

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Lise Smith-Erichsen

Livet som hotellvertinne

En påskeferie på Gausdal Høifjellshotell i 1958 endret planene om å bli dyrlege. I stedet ble det hotellfagskole i Heidelberg, bryllupsreise til Amerika og et par år som oldfrueassistent i Beverly Hills.

Vi var nygifte og levde herrens glade dager, sier Lise Smith-Erichsen (født Marie-Louise Backer). Men så ville mine svigerforeldre som drev Gausdal Høifjellshotell at Andreas og jeg skulle komme tilbake og jobbe der. Da reiste vi hjem.

Ny epoke

Lise og Andreas tok over hotellet i 1965 etter hans foreldre Marthe og Nils Andreas Smith-Erichsen. Andreas jr, ble født i 1964 og de neste sju årene kom det fire til: Ole, Gudbrand, Marie-Louise og Agnes. Med storfamilie og hotelldrift ble det en travel tid.

Vi hadde barnepike til ungene i mange år. Jeg var på jobb fra 07.30 da frokosten ble servert og var ferdig mellom 20.00 og 21.30 på kvelden. Jeg var hjemme mellom 16.00-18.00, da hadde vi alltid en samlingsstund med hele familien. Det var et hyggelig og viktig avbrekk. Men så var det tilbake til middagen og jobbe videre.

Lise Smith-Erichsen
Fra julen 1964 da Andreas jr. ble døpt. Bak f.v: Andreas og Lise, Marthe og Nils (foreldrene til Andreas). I stolen sitter Agnes med oldebarnet Andreas jr. i fanget. Foto: I25 år under Skeikampen, 2001. Ivar B. Blekastad

Ungkarene trakk til fjells

De første årene var Lise på samme alder som de andre jentene som jobbet på hotellet.  Mange av jentene kom fra andre landsdeler og de ble som en stor familie. Bygdas unge karer flokket seg sent og tidlig utenfor hotellet, utenbygds jenter trakk ungkarene til fjells. Flere av jentene giftet seg med gausdøler og ble værende i bygda.

Mye ansvar

Lise hadde ansvar for personaladministrasjon og hovmesterfunksjonen. Hun redde opp senger, støvsuget og vasket doer. Tok i mot gjester på trappa og jobbet i resepsjonen. Skjenket kaffe etter middagen. Hun lærte utenlandske danseband å spille norske, svenske og danske julesanger. Hver julaften ledet hun gangen rundt juletreet, opptil fire ringer kunne det være.

Gjestene

På sommeren var tennisturneringer stort, det trakk mye folk. I tillegg kom det busslaster med pensjonister og amerikanere. 

Rundt 1970 fant Andreas plutselig på at vi skulle forsøke julebord, sier Lise. - Der var vi først i løypa, julebord ble booket i løpet av et par dager etter at vi annonserte. Andreas var flink til å skaffe oss bedriftsmøter og konferanser. Vi hadde mange faste bedriftskunder år etter år. Vi hadde mange stamgjester om vinteren. Det var ikke så mange som hadde hytter den gangen, men etter hvert ble det flere hytter og færre hotellgjester. Folk pleide å pynte seg, det var smoking i helgene. Men de siste årene vi drev kom gjestene i sånne treningsdrakter, det var ikke den samme stilen lenger.

Tedans med Bongo Trio 

Tidlig på 70-tallet hadde Andreas en idé om å få litt fart på kaféen oppi bakken.

Mens han gikk på hotellfagskole i Lausanne hadde han lært seg tedans, noe som var et populært innslag på skistedene i Sveits. Dette trodde han ville slå an i Gausdal. Dermed fikk han med seg Lise og bandet Bongo Trio opp i kaféen Ski in Bar. Bongo Trio spilte, Andreas og Lise dansa. 

Jeg kan ikke fordra å danse, det er helt håpløst, men vi prøvde så godt vi kunne. Målet var å få flere kafégjester, men det ble ikke akkurat sånn. Folk ble bare stående og  kikke gjennom vinduet og lure på hva dette var for noe merkelige greier. Det ble med den ene gangen, tida var ikke moden for tedans i Gausdal.  

God hjelp av ungene

Ungene måtte ta sin tørn på hotellet. De bar bagasje fra busser, serverte i spisesalen, heiste flagg og klipte plen. Stod i oppvasken på ettermiddagen og bretta håndklær på kvelden.

Noen påsto at vi drev med barnearbeid, haha tenkt det, men det er ikke sant altså. De var veldig flinke til å hjelpe til, men om de synes det var moro er jeg ikke så sikker på. 

Men moro hadde de det i alle fall i alpinbakken. Når de kom fra skolen bar det rett opp i bakken. De tukta hverandre til å trene og ble gode alle sammen. De kjørte aktivt og konkurrerte på høyt nivå. 

Sorgen rammer

Den store sorgen rammet familien da Ole i 1995 plutselig dør av hjertefeil, bare 28 år gammel. Ingen ting blir som før, savnet er svært tungt å bære. For Lise gjør det godt å være aktiv ute i naturen, det hjelper i kropp og sjel. Ofte tar hun el-sykkelen og sykler ned til kirkegården i Gausdal der Ole ligger. På tilbaketuren til Skei sykler hun gjerne om Raudsjøen. 

Hele livet har Lise vært mye ute i naturen. I oppveksten på Slemdal var det tur i Nordmarka hver søndag sammen med søsken, mor og far. 

Det er derfor jeg trives så godt her på fjellet for jeg kan være så mye ute.

Hotellet selges

Etter OL i 1994 begynte det etter hvert å dabbe av på hotellet, og når Thon viste interesse for hotellet spurte ungene: er det ikke på tide å selge? 

Vi solgte. Olav Thon tok over hotellet i 2000 og jeg ble pensjonist.

Lise Smith-Erichsen
Bok etter bok blir lest i godstolen. Foto: Åse Kari Gravråk

 

El-sykkelen

Lise er engasjert, hun prater fort og mye. Ivrig forteller hun om el-sykkelen sin.

Jeg fikk el-sykkel fra Østerrike, mannen til dattera vår Agnes er jo derfra. Dette er mange år siden, han kjøpte den gjennom datamaskinen. Og så skrudde han den sammen for meg og den har jeg hatt i mange år. Det er jo noe batteri og dashbord som jeg kaller det som har gått i stykker, men jeg synes – forsyn deg med kake forresten– jeg synes den sykkelen er alle tiders! Men å gå på ski på vinteren er jo toppen da. Her bor jeg midt i smørøyet og det er helt nydelig.

På ski hver dag

I en alder av 82 år går Lise fortsatt på ski nesten hver dag hele vinteren. Noen ganger sammen med Andreas, eller alene. Rundt Skeikampen, til Skardbua, Bjørga eller Gamleseterrunden. Hun har dessuten gått Skarverennet, Birken og gått Svalbard Maraton to ganger. 

Jeg ser ut på været når jeg står opp, så tenker jeg: hvor vil jeg gå i dag? Men jeg følger med på skisporet.no, da kan jeg se hvor det er kjørt opp, der er det litt lettere å ploge. 

Golf

Ellers spiller jeg golf med tre venninner hver mandag så lenge det er bart. Jeg har bare sidesyn på det ene øyet, men om jeg ikke treffer ballen hver gang er ikke det så farlig. Vi spiller bare på nedre bane og drikker kaffe etterpå. Men jeg spiller med Andreas også.

Fjellkirka

Skei fjellkirke står Lises hjerte nær. Hun er engasjert. Det er åpen kirke en dag i uka bortsett fra de rolige periodene. De har barnedåper og brylluper, julegudstjenester og konserter. Da er Lise på plass og hjelper til. Datteren Marie-Louise administrerer, mor Lise utfører ordre. Hun liker det best slik. 

Men hva var selve driven din i alle årene på hotellet?

Det er at jeg er glad i mannen min. Det er nok ikke dette yrket jeg ville valgt hvis det ikke hadde vært for han. I visse tider var ikke motivasjonen på topp, men det gjelder vel i de fleste yrker. Jeg må stå i valget. Jeg fikk være nære ungene og de visste alltid hvor jeg var. Men det er litt fjernt å se tilbake på denne tida. Nå har jeg jo hatt mange luksusår. Når man får være frisk og pensjonist i Norge kan man ikke ha det bedre. Så lenge jeg og Andreas får være sammen og kan bo her er det helt fantastisk. 

”Jeg ser ut på været når jeg står opp, så tenker jeg - hvor vil jeg gå i dag?”

Lise Smith-Erichsen 

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Freeski på Skeikampen

Gøy i parken på Skeikampen

OL-sendingene i vinter har vist utrolige prestasjoner og mye moro i freeskikonkurransene. Parken i alpinanlegget på Skei byr på fine muligheter både for nybegynnere og mer erfarne freeskikjørere. 

Et vinter-OL gir gode muligheter til å se forskjellige vinteridretter. Det er lett å legge merke til den gode stemningen mellom utøverne, og latter og smil gjør freeskiøvelsene til ekstra god underholdning. I tillegg til de halsbrekkende prestasjonene, selvsagt. Hvordan blir man egentlig så god på ski, og hvor kan man ha det så gøy på ski?

Freeskiferdigheter starter med lek og moro i alpinanlegg og parker over alt. For mange – særlig blant de yngste – er freeskikjøring i parken det aller morsomste de kan gjøre på ski. Derfor er et godt parktilbud viktig i et alpinanlegg som sikter seg inn mot hele familien.

På Skeikampen er det en fin park med linjer både for nybegynnere og mer erfarne freeskientusiaster. Her bygges det hver sesong opp en park som gir et godt tilbud både for lokale skikjørere og gjester som besøker Skeikampen. 

I likhet med fargekodene i alpinbakken, har også parken fargekode etter vanskelighetsgrad og krav til erfaring. Her kan man trygt gå gradene fra enkle hopp og rails til større utfordringer med mulighet for å lande mer krevende triks. 

Freeski på Skeikampen
Foto: Trond W Andersen

Hovedgruppe 8 – 18 år

Selv om freeskikjøring ikke utelukker noen aldersgrupper, er hovedvekten av parkgjestene yngre kjørere. Freeskigruppa i Gausdal Skilag er en ganske stor og aktiv gjeng som brukes nesten hver helg i parken på Skei. Vemund Fenstad er en av medlemmene i freeskigruppa, og han er også med som shaper i parken. Sine 15 år til tross; han har lang erfaring fra parken i alpinanlegget på Skei.

Jeg har kjørt i park og kjørt freeski så lenge jeg har stått på ski, og jeg begynte vel da jeg var rundt seks år. Vi er en gjeng som møtes ofte og bruker parken mye, forteller Vemund.

Han oppfordrer interesserte til å ta turen i parken og bare prøve seg fram. Det er god plass til skikjørere på alle nivåer, og Skeikampen har en park som er fin for de som ønsker å prøve seg. 

De som har lyst til å prøve seg i parken er selvsagt velkommen til det. I parken kan man starte i det små og utvikle seg etter hvert. Vi som kjører mye har også startet helt i det små, og pushet hverandre etter hvert. 

Det er selvsagt også bare spørre, se på og be om råd og tips fra de som har mer erfaring i parken. Det er vanligvis en god blanding av lokale fra freeskigruppa i Gausdal Skilag, hytteturister og dagsturister som bruker parken.  

Freeski på Skeikampen
Foto: Tore Fjeld

Lek og moro på ski

Når vi spør hva som er bra med parken på Skei, er det god stemning med mulighet for mye lek og moro som er første svar. Og ikke minst – den passer for de fleste som vil forsøke seg i en park.

Parken har noe for alle. Fine hopp, lang og fin park med gode rails. Det er ikke altfor store hopp, men det er stort nok til å gjøre doble flips, forklarer Vemund. 

De fleste av oss vil starte med litt mindre utfordrende triks. Og det er helt greit at hoppene ikke er på størrelse med de vi ser i X-games og OL-konkurranser. 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Kjølen hematt

Kjølen hematt - 26 km lørdag 26. februar

Kjølen hematt er det hyggelige skirennet som går fra Skei til Follebu hvert år i februar. 26 km i nydelig vinterlandskap fra fjellet og ned til bygda. Hvis du synes det er for langt kan du gå halve distansen med start fra Ingridskogen. 

Kjølen hematt
Oppover i starten. Foto: Åse Kari Gravråk

Nå arrangeres det populære rennet for 43. gang. Enkelte har gått rennet samtlige ganger, mens andre planlegger å gå for første gang. En av dem er Martin Johnsen (57) som bor på Langhus og har leilighet på Skei.

Martin skal være med for første gang

Jeg har hatt leilighet på Skei et par år, men har ikke hørt om Kjølen hematt før jeg fikk tips om det på Facebook, forteller Martin. Da ble jeg frista så jeg kikka på løypeprofilen og sjekka litt nærmere. Jeg så at det er mye oppover i starten, men ellers helt greit. Det er heller ikke alt for langt, noe som passer meg helt utmerket. Også er det veldig praktisk med busstransport tilbake til Skei etter rennet. Dette tror jeg blir bra!

Martin skal gå Kjølen hematt
Martin Johnsen skal delta for første gang i år. Foto: Privat

Kari skal være med for 42. gang

Kari Avlund fra Follebu har gått alle gangene bortsett fra det året hun ble hofteoperert. Hele familien gikk rennet fra første gang det ble arrangert i 1979. Deretter fortsatte de år etter år, en fin tradisjon. Ungene ble voksne og flyttet ut, og etter hvert var det barnebarn som ble med bestemor på ski. Det første barnebarnet var med og gikk fra Ingridskogen da hun var 6 år.

Det beste var de årene når ungene var små og når barnebarna var små, minnes Kari. - Vi koste oss med niste og tok den tida vi trengte.

Kjølen hematt
Ut fra skogen og ned på jordet

Et alle tiders arrangement

Selv om Kari i dag har to kunstige hofter går hun fortsatt mye på ski, gjerne 2-3 ganger i uka.

Jeg liker å gå på ski, det er så bra for hele kroppen. Etter at jeg ble hofteoperert gikk det veldig greit de første årene, men nå får jeg vondt hvis jeg går i motbakker og hvis jeg ploger nedover. Jeg må tilpasse turene mine, derfor går jeg Kjølen hematt fra Ingridskogen. Jeg synes det er veldig fint, et alle tiders arrangement, sier Kari Avlund. 

I målgang Kjølen hematt
Kari Avlund i mål her fra Kjølen hematt i 2018. Foto: Anne-Grete Fostås/GD

Les mer om Kjølen hematt på  www.turløypekomiteen.no/kjolen-hematt

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Vinterutgave av Visit Skeikampen magasinet

Vinterutgave av Visit Skeikampen magasinet

I dette magasinet kan du lese bl.a. om geitebonden som mater sine geiter med gamle juletrær fra hytteeierne, om skipatruljen som gir fjellfolket trygghet og hjelp, og du kan bli kjent med altmuligmannen på Skeikampen, som jobber på verkstedet, i løypemaskiner, i preppemaskiner, golfbanen og Joker.  

Trykk på bildet under for å lese magasinet:

Vinterutgave av Visit Skeikampen magasinet

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Mjølkevegen hyttegrend på Skeikampen

Populære hyttetomter

Det er fortsatt stor interesse for fritidseiendom på Skei. Da tomtene i det nye hyttefeltet «Mjølkevegen hyttegrend» ble lagt ut for salg rett før jul, gikk 17 av 19 tomter unna på noen få dager. 

Vi er selvsagt glade for å se at Skeikampen fortsatt er et svært attraktivt hytteområde. Det er god etterspørsel etter tomter, og det virker som om hyttene er godt besøkt denne vinteren også, sier Stein Vasrud i Skeikampen Eiendom.

Det har vært stort fokus på rekordsalg av fjellhytter etter at pandemien rammet. Hyttekontor og mulighet for å holde litt avstand har vært gode grunner til å bruke hyttene mer. Denne trenden ser ut til å gjelde også på Skei.

Det er solgt mange tomter og hytter i løpet av pandemien. Vi har inntrykk av at folk legger merke til at det er fine skiforhold på Skei – selv om det har vært utfordrende vær- og føre. Det at hyttene brukes mye er bra for lokalt næringsliv, og det sikrer igjen et godt tilbud til hyttegjestene, sier Vasrud. 

Det er ikke overraskende at nye hyttefelt er populære. Tomtene i Mjølkevegen hyttegrend var regulert allerede i 2014, men grunneier har ikke hatt noen hast med å selge. Når de først ble lagt ut, var det stor interesse.

De fleste tomtefelt er nå utsolgt, bare noen enkelt-tomter igjen for salg. Det tar lang tid å regulere inn og opparbeide nye tomter og nye tomtefelt, forteller Vasrud. 

Mjølkevegen Hyttegrend på Skei
Mjølkevegen hyttegrend

Mjølkevegen hyttegrend består av 19 selveiertomter. Tomtene ligger høyt og fritt øverst i Sør-Skeivegen. I praksis betyr det at du kan skli inn igjen til hytta fra toppen av alpinanlegget, at langrennsløypenettet går rett forbi hyttedøra og de øverste hullene på golfbanen ligger kun 500 meter fra hytta i luftlinje. 

Tomtene ligger fra 800 meter over havet og oppover, i et veldig attraktivt og etablert område. Dette er det siste feltet som bygges ut i dette området.

Vi visste at det var stor interesse for disse tomtene – både blant de som allerede har fritidseiendom på Skeikampen og andre som kjenner området. Det henger nok sammen med at dette er en anledning til å komme inn i et godt etablert og populært område, sier Pia Murland i Privatmegleren. Hun har stått for salget av tomtene.

Hyttetomtene er plassert i tre områder med godt med friarealer rundt. Terrenget er lett skrånende, og alle tomtene sikres dermed veldig god solgang. Feltet kombinerer nærhet til alpinanlegg og sentrum med høy og god solgang. Her fant kjøperne en unik mulighet med utsikt, sol hele dagen, nærhet til Skeikampens fasiliteter og ski-, sykkel- og turmuligheter rett utenfor hyttedøra.

Vi er naturligvis veldig fornøyde med den store interessen. Det at mange av interessentene her allerede har et forhold til Skeikampen, enten gjennom at de allerede har fritidseiendom eller at de har familie eller venner med fritidseiendom her, viser at Skeikampen fortsatt er et attraktivt område. Det er hyggelig både for kjøpere og for selgere av eiendommer, avslutter Pia Murland.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Sveen gard på Skei

Nostalgi og bonderomantikk

Sveen gard var et falleferdig småbruk i Skeislia da Steinar Nyheim overtok i 2010. Mulighetene han så for seg overskygget omfattende fukt- og råteskader, jordgulv i halve stua og at kårboligen var nedsota etter pipebrann.

Selv om det var mye å ta fatt på var magefølelsen god, sier Steinar.  - Det som først og fremst fenga her i hovedhuset var entreen, trappa og gangen oppe. Kjøpskontrakten ble signert samme dag som vi var på visning. 

 

Historie i tak og vegger

Steinar og hans daværende samboer og deres to barn flyttet til Sveen. Oppussing og restaurering ble satt i gang, og med god hjelp av familie og venner ble det slitne småbruket gradvis oppgradert til et innbydende gardstun med idyll og særpreg. På Sveen er det mye historie både i vegger og tak, og enkelte plasser er det til og med synlige «hull i historien».  

Vi har funnet granathull fra krigens dager oppunder gavlen og i bølgeblikktaket på låven, forteller Steinar. - Det sies at det er fra krigen. 

Nostalgisk gjesterom

Han har sans for gamle ting og hadde samla en god del opp gjennom årene før han flytta til Sveen. Alt ble med på flyttelasset. Det største soverommet i andre etasje har sannsynligvis vært en slags «finstue» fra gammelt av, tror Steinar. I dag har denne stua blitt til gjesterom med gamle senger og nostalgisk interiør. Her står potta under senga, en dostol ved døra, en radio og lampe av gammel årgang på hylla. En del av interiøret stod igjen etter de gamle eierne. Her er det lett å drømme seg tilbake i tid og nyte utsikten mot bygda.

Sveen gard på Skei
Nostalgisk interiør på soverommet. Foto: Åse Kari Gravråk

Bonderomantikken slo rot 

Nå ville skjebnen, eller tilfeldighetene, at Steinar skulle møte Ingebjørg Riste fra Valdres noen år senere. Og for å gjøre en lang historie kort ble Ingebjørg koronafast på Sveen i fjor vinter, og siden den gang har hun blitt der. Før koronaen tok grep hadde Ingebjørg allerede pendlet et par år, men nå slo bonderomantikken definitivt rot.

Sveen gard på Skei
Steinar og Ingebjørg trives godt på Sveen. Foto: Åse Kari Gravråk

Tar vare på det gamle

Det var et eldorado for meg å komme hit for jeg elsker gamle ting og interiør, sier Ingebjørg. - Steinar hadde lagret det meste i låven og på stabburet, men jeg har dratt inn noen antikviteter og laget noen oaser som er mitt fotavtrykk. Jeg tror det hadde vært utfordrende å flytte hit hvis alt hadde vært tipp topp og jeg ikke ha hadde fått være med å påvirke. Ingebjørg ser bort på Steinar som nikker bekreftende: - Det er helt greit!

Steinar og Ingebjørg liker å ta vare på noe av det gamle. Dørene i første etasje bærer fortsatt spor etter Synnøve Sveen (1910-1982) som tidligere bodde på garden og var kjent for sine dekorasjonsmalerier i bygda. Dørene er nydelig dekorert med bladmønstre som er malt med sirlige penselstrøk. 

Sveen gard på Skei
Gamle fine ting er tatt vare på. Foto: Åse Kari Gravråk

Stor overgang

Ingebjørg legger ikke skjul på at overgangen ble ganske stor da hun flyttet sammen med Steinar. Hun hadde alltid bodd alene og kom fra en liten familie. Steinar kom fra en storfamilie og hadde venneflokk som kom og gikk. 

Jeg mista fullstendig oversikt og kontroll, haha! Null oversikt! Men nå har jeg blitt vant med det. Nesten. 

Døgnåpent Vipps-marked på rampa

Med interesse for lokalmat hadde hun i flere år laga syltetøy og saft, geleer og sirup og reist rundt og solgt på markeder. I fjor ble det satt en stopper for de fleste markeder pga. pandemien. Det var da Steinar kom en knakende god idé.

Du kan vel lage deg et marked ute på rampa? Som sagt så gjort. De fiksa kjøleskap, annonserte på Facebook og satte opp en MARKED-plakat på rampa. Et døgnåpent Vipps-marked fra juli til oktober resulterte i masse salg og gode tilbakemeldinger.

Sveen gard på Skei
På rampa er det Vipps marked, rett som det er. Foto: Privat

Stabburet

Det museums-innredede stabburet leies ut til overnatting på sommeren. Det er soverom i andre etasje og mulighet for å lage seg frokost i første. Hittil har det vært utedo i fjøset for stabbursgjestene, men nå bygger Steinar eget gjestebad i kjelleren. 

 

Lafting og jakt

Steinar er ansatt i E-verket, han er «stolpeklatrer» og jobber med høyspentnett. Lafting og jakt er de store hobbyene. Hvert år jakter han på bjørn i Sverige, elg og gaupe i Gausdal. Han trenger ikke nødvendigvis å dra langt for å finne gaupe. Den kan av og til både ses og høres på jordet nedenfor Sveen (!)

Felles prosjekt

Garasje og verksted har han satt opp, han har lafta hus til søppeldunkene og en rampe som står ved innkjørselen. 

Nå er Steinar i gang med å lafte et nytt stabbur, forteller Ingebjørg. – Og jeg har samla alt som trengs av møbler og servise og inventar, så dette er et prosjekt vi har sammen, det er viktig. Drømmen er å drive en liten gardsbutikk skjønner du.

Enn så lenge jobber Ingebjørg på Joker på Skei, så får tiden vise hva prosjektene på Sveen fører med seg. 

 

Sveen gard

  • Sveen var rydningsplass på 1790-1800 tallet
  • Navnet Sveen stammer fra tidligere eier av garden
  • Det var kyr på Sveen fram til 1975
  • Steinar Nyheim (f. 1969) kjøpte Sveen i 2010, han har tre voksne barn, ett barnebarn og er samboer med Ingebjørg Riste.

 

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Tone Trøen

Bjørgarunden er Tones favorittur

Hun gikk av som stortingspresident i oktober i fjor. Nå leder Tone Wilhelmsen Trøen (H) Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Og hytta på Skei har blitt familiens samlingspunkt.

Når du er stortingsrepresentant vet du ikke hvilket fagområde du skal jobbe med etter neste stortingsvalg. Vi får lov til å sette opp tre ønsker, men det er ikke sikkert vi får noen av de oppfylt. Helse- og omsorgskomiteen stod øverst på lista mi så jeg ble kjempeglad! 

På Stortinget siden 2013

Allerede som 21 åring ble Tone W. Trøen politisk aktiv i Nes kommune. Det ble en rekke politiske verv i årene som fulgte før hun i 2013 ble valgt inn på Stortinget som høyrerepresentant for Akershus fylke. Først en periode som Høyres helsepolitiske talsperson, deretter leder av Familie- og kulturkomiteen. I 2018 overtok hun som stortingspresident etter Olemic Thommesen. 

Den travleste tida

Før hadde jeg ansvaret for å lede alle debattene i Stortingssalen, men nå blir det å være en mer aktiv politiker. Den aller travleste tida på Stortinget er før jul, det er da statsbudsjettet skal i havn. Det er en krevende og prosess med lange møter hver dag, men likevel veldig spennende. Det blir som regel ingen store juleforberedelser på meg før siste helga før jul, selv om jeg tenker hvert år at jeg skal bli litt flinkere til å nyte adventstida.

Bjørgarunden og Skardbua

Det var i fjor at Tone og mannen kjøpte hytte på Skei, men de ble kjent med området allerede på 90-tallet da svigerforeldrene hennes hadde campingvogna si der. 

For oss var det et stort steg å ta, det å bli hytteeiere, vi føler oss så heldige, sier Tone. - Hytta ble samlingspunkt for familien fra første dag. Og for noen flotte turmuligheter sommer og vinter! Det er et eldorado for ski. Jeg liker Bjørgarunden veldig godt, men også Skardbua er et fint turmål. Der møter vi vennene våre som går fra Kvitfjell.  

Tone Trøen pa Skei
På ski med mannen Per Christian, sønnene Eirik og Martin, og Mari (Martins samboer). Foto: privat

Skeikampen var tema

Som stortingsrepresentant var Tone på et offisielt besøk i Danmark der hun hadde audiens hos dronningen. Det er ikke alltid lett å vite hva man skal snakke om i sånne ærend. Men Tone dristet seg til å si at hun var veldig glad i Skeikampen for hun visste at dronning Margrethe hadde et nært forhold til Skeikampen også. Dermed var praten i gang.

Inspirerte ungdom i Gausdal og Lillehammer

Tone brukte også tida som stortingspresident til å inspirere ungdom til å bli engasjert og nysgjerrig på å ta del i samfunnsdebatten. 

Jeg møtte bla. ungdomsrådet i Lillehammer og jeg besøkte Gausdal videregående skole Pierre de Coubertin. Det å bry seg om nærmiljøet ved å delta i lag og foreninger og bruke stemmen sin der, det er viktig. 

Hvis du hadde vært lokalpolitiker i Gausdal, hva ville du prioritert? 

Det virker som kommunen legger godt til rette for vekst, samtidig ser jeg også at det er en enorm vekst på Skei som sikkert er krevende å håndtere. Jeg vet at mange hyttekommuner får press på helse- og omsorgstjenester, dette med beredskap. Hvis jeg hadde vært lokalpolitiker i Gausdal hadde jeg kanskje interessert meg for det. Sånne utfordringer er spennende, det å dimensjonere for beredskap i en kommune som i en periode vokser mye med antall hyttefolk og turister. 

Godt samarbeid, humor og varme

Tone er sjeleglad hun er politiker i Norge og ikke i England for eksempel, der vi ser debattene fra Underhuset der de skriker og hyler og buer over skillelinjene. I Norge sitter de skulder ved skulder fra den valgkretsen de er innvalgt.

Jeg har Arbeiderparti-politikere på begge sider av meg i stortingssalen, og Jonas og Trygve rett foran meg. Selv om det kanskje virker stivt og formelt utad så er tonen veldig uformell blant oss politikere, heldigvis. Det er mye godt samarbeid, humor og varme. Men i debattene i stortingssalen er det formelt. Vi er jo uenighetens hus på en måte, rammene må være formelle så vi håndterer den uenigheten på en ryddig og respektfull måte.

Psykiske helse

Tone brenner for psykisk helse, nå vil hun bla. nå jobbe for at rusreformen blir vedtatt på Stortinget. Helt siden hun begynte som ung lokalpolitiker har helse og omsorg vært hennes hjertesaker. I en alder av 42 år, og etter 20 år i privat næringsliv, utdannet hun seg som sykepleier. Kunnskap og erfaring fra sykehus og sykehjem er en god ballast å ha med seg i jobben på Stortinget. 

Langt igjen 

Noe av det siste Tone gjorde før hun gikk av som stortingspresident var å lede toppmøtet for kvinnelige parlamentspresidenter i Wien. Fokusområdet var bla. likestilling og jenters rettigheter. Hun forteller at det er kun 25% kvinnelige stortingsrepresentanter på verdensbasis, noe som viser at vi fortsatt har et langt steg å gå internasjonalt når det gjelder likestilling.

Nyter hyttelivet

Tone bruker hytta så ofte hun kan for å koble av og nyte fjellandskapet. 

Når jeg kjører oppover og ser Skeikampen komme til syne tenker jeg at her blir det godt å være. 

Tone Trøen pa Skei
Bjørgarunden, et skiparadis. Foto: privat

 

 

Tone Wilhelmsen Trøen (H) 

  • Leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. (Stortingets helse- og omsorgskomité er en fagkomité i Stortinget. Den behandler saker om helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler)
  • Stortingspresident (Norges andre kvinnelige) 2018-2021
  • Leder av familie- og kulturkomiteen fra 2017-2018 
  • Høyres helsepolitiske talsperson i perioden 2013-2017
  • Politisk aktiv siden 1987
  • Utdannet sykepleier
  • Gift med Per Kristian Trøen, har tre voksne sønner og ett barnebarn

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her