Tungtvannssabotørene overnattet på Torsdalen

Tungtvannssabotørenes fluktrute i 1943

Overnattet på seter i Torsdalen

Da sabotørene hadde sprengt fabrikken på Vemork, ventet en 50 mils lang flukt på ski mot Sverige for Gunnerside-gruppa, under ledelse av Joachim Rønneberg (1919-2018).

Hilsen fra Rønneberg

Den 11. Mars kom de inn i Gausdal via Røssjøen i Nord-Aurdal. Da hadde de vært på flukt siden 27. februar. De fortsatte mot Benna i Nedre Svatsum. Ved elva Jøra måtte de gå et stykke oppover langs elva pga. åpne råk, men i Tuvollssvingen mellom Olstad og Benna kom de seg over elva og krysset riksveg 255. Dette var på formiddagen den 12. Mars. Der skjedde det som ikke skulle skje, de ble sett i det de krysset veien. Men de hadde hellet med seg, vedkommende som så dem fortalte aldri dette til noen andre enn sin kone. Først etter krigen forsto de hvem han hadde sett, dato og tidspunkt stemte med sabotørenes dagbok.

De fortsatte videre opp Bennlienge, til Øverbøle og Abbortjern. Inne i fjellet hvilte de ut, før de om kvelden gikk inn i området ved Skei. Skei var et risikoområde som lå i fluktruta, her lå det tyske tropper som drev skitrening og mange av dem var dyktige skiløpere. De gikk da nordvest for Skeikampen, utenom fareområde, via Fyksen seter, så til Gammeldalen og Holen seter som ligger innerst i Torsdalen nordøst for Skeikampen. Der tok de seg inn og hvilte noen timer natt til 13. mars.

Joachim Rønneberg fortalte at på gamle seterhus var det lett å ta ut vindusruter og komme seg inn. Kittet var som regel borte. Man kunne knapt se at det hadde vært ubudne gjester der. På setrene måte de plukke vekk musemøkk fra maten. Hytter var det verre å komme seg inn i, men bedre mat var ofte lagra der, skal han ha fortalt til Gunhild Holen (1925-2005).

I ettertid fikk Gunhild Holen et signert kart over fluktruta til tungtvannsabotørene med hilsen fra Rønneberg. Det henger i eldhuset på setra på Gammeldalen.

 

Kilde: Gausdalsminner 16, Gausdal Historielag 2015.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Tips til løpeturen

Å løpe er naturlig for barn. Men skal du løpe med barn, er det lurt å belage seg på en litt annerledes tur. Her får du fagpersonen sine råd.

Peder Sahlin er manuellterapeut og daglig leder av Aktivklinikken på Lillehammer. Han har mange års erfaring med aktivitetsmedisin og idrettsfysioterapi. Peder har selv barn og mener det er en god idé å ta med barna på løpetur.

Vi mennesker er skapt for å løpe og har løpt til alle tider.  Barn løper i hele oppveksten. Men skal vi ta de med på løpetur er det viktig at vi voksne går litt i oss selv og planlegger i forkant, anbefaler Peder Sahlin.

Løp på barnas premisser

Vi voksne holder ofte et ganske jevnt tempo på joggetur. Dersom løper med barn, oppdager du fort at det kan være vanskelig å holde følge.

Barn går ofte hardt ut. De holder høyt tempo en stund, kanskje har de litt naturlig hinderløp over steiner og veltede trær, før de brått ønsker en pause. Dette bør vi voksne justere oss etter. Vi bør se på det som en intervalløkt. Når barna har behov for pause, så er det mulig å gå, for så å gyve løs på neste etappe, oppfordrer manuellterapeuten.

Det skal være morsomt

Naturen er en naturlig hinderløype full av variasjon. Hvis målet ikke er å komme fortest mulig fram, så er det fullt mulig å ha det gøy på veien.

Barn liker variasjon og ikke monotone joggeturer. Å løpe i skogen og på fjellet er midt i blinken med barn, sier Peder.

Han advarer mot å presse barna inn i voksne rammer fordi det kan ødelegge gleden av å drive med idrett.

Smart å delta i et løp?

Manuell terapeuten mener et løp kan være en positiv opplevelse for barna, så lenge de har lyst selv.

Å løpe sammen med andre barn eller familien er sosialt og kan være morsomt. Familien får en opplevelse sammen ute i frisk luft og dere får alle vært i aktivitet. Husk å ta med nok drikke og litt godsaker, anbefaler han.

Peder anbefaler å teste ut hvordan det er å løpe med barna før du står på startstreken til et løp. Du bør også være forberedt på at de større barna kan være sprekere enn deg selv.

Emil og Tiril Lunde Dale veksler mellom å løpe med fint driv, balansere på røtter og hoppe opp og ned fra steiner. - Det er viktig å tilpasse seg barn sin varierte måte å løpe på, anbefaler manuellterapeut Peder Sahlin. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Hva skal barna ha på beina?

Barn løper hele året i alt fra vintersko til sandaler. Når du skal på joggetur med barn så er det viktigste at de har sko som ikke begrenser eller sjenerer.

Barn trenger ikke tilpassede sko med mindre det er helt spesielle behov. En nøytral og lett joggesko som ikke er for trang er mer enn bra nok, sier Peder.

Hvor langt kan barn løpe?

Det finnes ulike meninger om hvor langt barn bør løpe, men ingen fasit. Det er viktig å lytte til kroppen og barnas signaler.

The International Association of Athletics Federations (IAAF) har angitt følgende retningslinjer angående den maksimale distansen et barn bør løpe på en treningsøkt:

AlderMaksimal distanse
Under 9 år:3 km
9-11 år:5 km
12-14 år:10 km
15-16 år:halv-marathon 21,1 km
17 år:30 km
18 år:marathon 42,2 km

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Løp med barn

Ser du for deg lykkelige øyeblikk sammen med barna på løpetur? Eller drømmer du om å delta i et familieløp? Her får du en realitetsorientering og noen tips.

Emil er 7 år og har en kropp som bobler over av energi og pågangsmot. Tiril er 10 år og klarer det hun vil. Er tiden kommet for at vi kan begynne å jogge sammen? Kanskje delta i et familievennlig løp som Skeikampen Rundt? Jeg må innrømme at det hadde vært veldig gøy. For jeg liker å kjenne den gode flyten som kommer etter hvert, at kroppen jobber jevnt mens tankene flyr avgårde. Tenk så fint å jogge med barna sine! Dele gleden over å være i aktivitet og lære barna å sette pris på naturen. Det er min drøm. Mange fine turer med barna på fjellet.

Skeikampen Rundt

I august arrangeres Skeikampen Rundt. Alle kan delta. Løpet kan tilpasses både barn, ungdom, voksne, mosjonister og konkurranseløpere. Det er flere ulike lengder. Du kan velge mellom 3,7 km og 12,2 km. Begge løypene har start og mål ved Segalstad seter på Skeikampen. Den korteste har en stigning på 123 høydemeter og den lengste 347 høydemeter. Turen går i småskog og på snaufjell rundt Skeikampen. Det har jeg lyst til å ta med barna på! Løpet går av stabelen 10. august. Nå er det vår og vi har mange måneder å teste det ut på.

Brå start

Emil er i kjent stil forlengst ute av bilen og utålmodig etter å komme i gang.

Kom igjen da mamma, roper han!

Jeg og Tiril har så vidt rukket å gå ut av bilen. Tiril begynner å bli stor og selvstendig jente. Hun er litt mer skeptisk til hva mamma har funnet på nå. Jeg krysser det jeg har for at dette skal bli en hyggelig opplevelse og gi mer smak. Godt humør er pakket i drikkebeltet og jeg prøver å spre det etter beste evne. Barna pleier jo å elske å løpe rundt på fotballbanen med lagkameratene sine. Å løpe rundt i skog og mark med mamma kan vel også være gøy? Vi begynner sånn passe samstemt. Enkelte i familieteamet piler avgårde. De eldste starter i litt roligere tempo. Tiril og jeg løper på stien og synes det er helt greit å holde et passe tempo her.

Å løpe rundt i skog og mark med mamma kan vel også være gøy? Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Steiner er som skapt til å hoppe fra

Minstemann er mer utenfor stien enn på. Han hopper og spretter på enhver stein. Kaster seg rundt trær og prøver å løpe oppover stammen.

Se på meg mamma. Det heter parkour, sier han.

Dersom du har sett noen hoppe fra et hustak til et annet, eller noen som løper oppover vegger og tar salto ned igjen, da har du sett hva parkour går ut på. Det er en sport hvor man bruker kroppen til å komme seg forbi hindre på en rask og effektiv måte. “Parkour lar deg bruke kroppens potensial og utforske omgivelsene rundt deg på en ny og uvanlig måte”, står det i Store norske leksikon.

Tiril Lunde Dale synes det er gøy å krydre joggeturen med litt blomsterplukking underveis. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Alt som er gøy får være lov tenker jeg. Emil sprudler av glede. Det brenner i beina mine bare av å tenke på å hoppe opp på alle steinene. Jeg er mektig imponert, men spent på hvor lenge energien varer. Tiril balanserer på røtter og plukker blomster, men hun har blitt såpass stor at kroppen har roet seg. Hun er sterk og sprek, og jeg vet at det bare er viljen det står på.

Ulike behov

Plutselig begynner barna å ta push-ups.

Kom igjen da mamma, roper Tiril.

Push-ups? Her? Midt på stien? Ikke akkurat noe som hadde falt meg inn dersom jeg løp alene. Da ser Tiril solstrålene som får vannet til å skinne. Hun får brått mest lyst til å ta bilder.

Jeg smiler og svelger en dose utålmodighet. Vi har jo ikke akkurat løpt lang, men jeg vet at Tiril elsker å ta bilder. Det er jo lenge til løpet i august trøster jeg meg selv med. Det er ikke i dag jeg skal bli sprekere til et løp. Nå er det om å gjøre å få barna til å huske at det var hyggelig å dra på løpetur. Tiril tar over som fotograf og stråler av ny glede.

Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Emil løper opp på enhver topp han ser, finner spennende stup og rare trær. Alt virker like gøy. Emil foreslår at vi løper om kapp mens Tiril tar bilder. Alle er veldig fornøyde for en stund.

Løp innenfor rekkevidde?

I dag hadde vi heldigvis ikke noe annet mål enn å ha det gøy. Halve troppen synes naturlig nok turen var altfor kort.

Mamma, kan vi ikke løpe lenger en annen gang, spør Emil.

Han er akkurat nå overklar for å bli med på Skeikampen Rundt. Tiril konkluderer med at det er kulere å spille fotball med venninnene. Kanskje kan det være lurt å ta med en venninne på neste løpetur.

Jeg avslutter turen med et lite håp om at løpeturer i hverdagen og Skeikampen Rundt kan bli realitet. Men bare hvis de selv vil.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Golf – en perfekt familieaktivitet

Med golfkurs har vi fått enda en aktivitet vi vi kan gjøre sammen når vi er på hytta. Nå angrer vi på at vi ikke også tok med Lone på sju år på kurs. Det forteller Hege Havn etter at hun, datteren Ada (16) og sønnen Mads (13) tok kurset «Veien til Golf» på Skeikampen i slutten av juni.

Lillehammerfamilien, som også inkluderer ektemann og pappa Stig Børresen, har hatt hytte på Skeikampen siden 2012. Med hytte kun en halvtimes kjøretur fra hjemme, blir det mange hyttebesøk i løpet av året – sommer som vinter. Som for så mange andre er det mye ski om vinteren og mange fotturer til toppene i området om sommeren. Pluss lange kvelder ved bålpanna ut på terrassen, selvsagt. Med golfkurset på plass blir det enda en familieaktivitet på hytta.

Golf er utrolig enkelt tilgjengelig når du har hytte på Skei, og vi har allerede spilt flere runder etter kurset. I tillegg til at det er en morsom aktivitet for familien, er det rett og slett veldig fint på banen – særlig på det øvre partiet, forteller Hege.

Golfkurset er noe de har tenkt på i flere år, men som ikke nødvendigvis har passet inn i andre planer. Stig har spilt golf lenge, men resten av familien har vært litt på driving range-en. Nå passet det endelig med kurs, og Hege skryter av opplegget fra Skei Golfklubb:

Fra gammelt av har kanskje golf hatt litt snobberykte. Det er ikke tilfellet på Skei. Vi har opplevd klubben og menneskene som svært imøtekommende og trivelige. Vårt inntrykk er at det er veldig godt miljø, og at det er veldig greit å være nybegynner med mange spørsmål, sier Hege.

Midt i målgruppen for Skei Golf

Det siste, avgjørende slaget. Golfkurset tar for seg alle sider av det å spille golf – inkludert hvordan du setter den avsluttende «putten». Foto: privat

Vi har tidligere skrevet om den positive 2018-sesongen for golfklubben på Skei. Både hytteeiere og lokale er viktige målgrupper for Skei Golf, og klubben har særdeles gunstige tilbud om kurs, medlemskap og fritt spill på golfbanen for nybegynnere. Idéen er å senke terskelen slik at folk kan få prøve ut om golf kan være en hyggelig aktivitet som passer for den enkelte.

Klubben selv hevder at de sannsynligvis har Norges beste tilbud for nybegynnere. Dette innebefatter kurset "Veien til golf», fullverdig medlemskap i Skei Golfklubb og fritt spill til en svært gunstig pris første sesong.

Man kan lese mer om dette på klubbens hjemmeside på www.skeigolf.no

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Nytt stikart for hele Gausdal

Med gode kart over Gausdals omfattende stinett ligger det godt til rette for oppdagelsesferd i nærområdet til sommeren. Et nytt kart skal hjelpe både topptrimmere og andre turglade til å finne nye favorittsteder og turmål.

Turløypekomiteen har gitt ut et nytt kart over hele Gausdal, med turstier på ei side og skiløyper på den andre. Endelig finnes det ett kart som dekker hele kommunen, og som gir en oversikt over de mest brukte stiene i Gausdal. Her finnes både informasjon om turene som inngår i Topptrimmen, og turer som er spesielt anbefalt i DNTs bok om 70 turer i Gausdal, Øyer og Lillehammer.

Når man skal lage et kart som dekker hele Gausdal, må målestokken tilpasses. Gausdal er stort, derfor er kartet laget i målestokk 1: 60.000. Utgiverne av kartet hevder likevel at kartet er svært nøyaktig, og alle turene er angitt med lengdeangivelser.

Kartet dekker Gausdal Vestfjell, Langsua nasjonalpark og andre verneområder, Nordfjellet og Follebukjølen, forteller lederen i Turløypekomiteen, Johs Harviken.

Han forteller at det ligger et stort arbeid bak kartet, og at dette ikke er noe Turløypekomiteen er alene om.

Kartet er et stort samarbeidsprodukt, og 28 personer brukte 388 dugnadstimer på GPS-fangst sist sommer. Jacilla v/Anders Bjørnsgård står for produksjonen, og hele prosjektet er et samarbeid mellom Gausdal kommune, Sparebankstiftelsen, DNT Lillehammer, Topptrimmen, Fjellstyret, Nasjonalpark-forvaltningen, Espedalen sti- og løypelag, skiklubbene i Gausdal og interessegrupper for Vetafjellet/Ongsjøfjellet og Nysetra/Bennsjøen. Til sammen er det avviklet 24 samarbeidsmøter i prosjektet, forteller Harviken.

Et kart over hele Gausdal er naturligvis godt egnet for hytteeiere som ønsker å bli kjent i andre deler av Gausdal. Topptrimmen er en mulighet for å bli kjent med ulike utsiktspunkt i kommunen. I tillegg kan det nevnes at Gausdal Vestfjell og Langsua er kjent for gode fiskevann og gode jaktmuligheter. På kartet kan du finne nye ruter som bringer deg til nye fjellopplevelser i regionen.

Illustrasjon: Kartet

Kartet kan blant annet kjøpes på Joker på Skeikampen.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 


Daglig leder i Birken bor på hytta på Skei

Hvem har vel ikke tenkt tanken på hvor godt det hadde vært å bare bli på hytta. Slippe køen hjem søndag ettermiddag og heller jobbe i fred og ro på fjellet en del av uka. Ta en skitur eller joggetur mellom øktene uten å møte et eneste menneske. Eirik Torbjørnsen gjorde noe med denne tanken. Han flyttet likeså godt til fjells. 

Jeg er et utemenneske, naturen gir meg mye glede og jeg er veldig glad i vinteren. Men med fjellet får du alt. Du får noen fantastiske stjernehimler og unike dager som setter seg på minnet, men på fjellet er det veldig mye vær. Hvis du ikke er glad i vinteren må du ikke finne på å bo på fjellet altså. 

Å bo på hytta 

Eirik Torbjørnsen (50) er klar i sin tale. Å bo på fjellet kan høres romantisk ut, men når alle har dratt hjem til sitt etter høytid og helg er det en stor fordel å trives godt, eller veldig godt, i eget selskap. For selv med all verdens fasiliteter og infrastruktur kan det bli ensomt. 

Selv om hyttene rundt her er mye besøkt, er det veldig stille mellom påsken og skoleferien. I mai ser jeg knapt folk her. Da er det stort sett anleggsfolk, for det er stor byggeaktivitet i området og det er kjempebra for Skei.

Hva var det som gjorde at du valgte å flytte på hytta?

Det er en kombinasjon av flere ting. Jeg er glad i omgivelsene her. Skei er for meg en jovial rolig atmosfære selv om det er mye folk i enkelte perioder. Jeg trives i høyfjellet med natursnø og tidlig snø. November og desember gir meg mye glede, da har jeg de aller beste skiturene. Dette kombinert med at jeg har unger som ikke krever daglig oppfølging, og at jeg har en jobb som er fleksibel. Jobben min innebærer en del reisevirksomhet, jeg har kjæreste på Lillehammer og et moderne byliv ved siden av. Alt dette gir stor variasjon og kontraster i hverdagen og det passer meg helt utmerket.

Ofte på reisefot. Foto: Åse Kari Gravråk

Er det noe du savner? 

I hverdagen savner jeg av og til besøk. Det er et stykke å kjøre opp hit så det er ikke enkelt å få venner på besøk midt i uka. Det er veldig stille her i lange perio- der. Jeg kjenner at det kan bli litt ensomt på sommeren. Men heldigvis har jeg en rev som besøker meg ofte. Da sitter jeg på en stein og prater mens han ser på meg og lytter tålmodig. Det er sånne gode samtaler jeg setter pris på, humrer Torbjørnsen.

Nabolaget 

Det gikk for alvor opp for meg at det ikke var så mange her oppe da jeg begynte å spille et spill på Norsk Tipping som heter Nabolaget. Jeg spilte det i mange måneder, men så fant jeg ut at jeg har jo ikke naboer! Det går jo ikke an å vinne, haha! Det er dårlig med storspillere her oppe så det var bortkasta penger kan du si!

Produktutviklingen på Skei 

Produktutviklingen går ikke i samme tempo som veksten i hyttebyggingen, sier Torbjørnsen. Han savner en samlet energi og kraft rundt planer og utvikling, og han etterlyser en tydeligere kommunikasjon.

Dette området trenger et sterkere servicetilbud med den veksten som kommer nå. Det gjelder alt fra varehandel og turistservice til opplevelsessektoren for øvrig. Skei må gjøre seg attraktiv og drive produktutvikling i takt med at det kommer nye generasjoner og kundegrupper med andre preferanser, krav og forventninger. Denne utviklingen har kommet på Sjusjøen og den kommer også hit til Skei. Jeg vet at det jobbes med ulike planer, men det er lite kommunisert. Det eneste vi hører er at det er solgt så og så mange hyttetomter og at det går så det griner.

 

God lagringsplass i annekset. Foto: Åse Kari Gravråk

Bakgrunn som journalist 

Eirik Torbjørnsen har 25 års fartstid som journalist, hovedsakelig i TV2 og i P4.

Det begynte med en samfunnsinteresse, og den første tida jobbet jeg i lokalavisa Dagningen, NRK og Dagbladet. Deretter fortsatte jeg i TV2 før det ble 21 år i P4. Det var en uforglemmelig reise å være med på. 

Afghanistan 

For ti år siden hadde Eirik Torbjørnsen et avbrekk fra journalistikken. Han vervet seg til Forsvaret og deltok i operasjoner i Afghanistan.

Det var sterke opplevelser og store kontraster. Jeg lærte meg sjøl å kjenne i denne perioden. Det jeg opplevde har gjort at jeg setter større pris på det jeg har rundt meg i dag, føler meg privilegert. Og kanskje har dette vært en mer avgjørende faktor for at jeg valgte å bosette meg her, det at jeg setter pris på stillhet og å ha det fredelig. Jeg har ikke tenkt så mye på det før.. 

Moderne bolig med hyttepreg 

Da Torbjørnsen kjøpte hytta på Snippen var han opptatt av å gjøre den om til en moderne bolig med hyttepreg. Han tok ned seksjoner, åpnet opp og malte hele hytta innendørs. De norskproduserte møblene ville han beholde. Hytta har to stuer, fem soverom, to bad, store terrasser og jacuzzi. Eget anneks med god lagringsplass var avgjørende for at det ble akkurat denne hytta. Her får Birkensjefen plass til ski, sykler, golfkøller, dekk og utstyr.

 

Hjemmekontor ved spisebordet. Foto: Åse Kari Gravråk

Omregulering til fast bolig 

Hvis du vil ha hytta som fast bolig må kommunen omregulere hytta fra fritidseiendom til fast bolig. For at det skal bli gjort må hytteeier ha en ansvarshaver til å sjekke og bekrefte at hytta har den standard som kommunen krever. Ansvarshaver kan for eksempel være et byggefirma, en arki- tekt, eller en ingeniør som har en såkalt selvgodkjennerstatus. Det stilles krav til blant annet renovasjon, offentlig kommunikasjon, boligens standard som vindusstørrelse, ventilasjon, vann og avløp. Du må betale et gebyr og det tar ca. 3 mnd. å få det godkjent. 

Dette er en uproblematisk prosess, men det er en naturlig saksgang som tar sin tid. Mitt råd er å bruke en ansvarshaver som har gjort dette før, sier Eirik Torbjørnsen.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Få lokalmat fra Espedalen rett hjem

Den svært så populære elggryta eller de himmelske kakene fra Strand fjellstue kan du nå få tilkjørt til ditt eget festbord.

730 meter over havet i Espedalen, omkranset av skog og fjellvann, ligger Strand Fjellstue. I 2017 overtok vertskapet, Kari Anne og Tom Sukkestad fjellstua. Paret var egentlig bare på tur i området, da de kom over den idylliske plassen fra 1928. Kari Anne og Tom var på den tiden vertskap på Ankalterud gård på Dokka. Men de fant umiddelbart tonen med eieren av Strand fjellstue, og bestemte seg for å satse i Espedalen.

Vertskapet Kari Anne og Tom Sukkestad satser og stortrives på Strand Fjellstue i Espedalen. Foto: Strand fjellstue

Med en stor dose pågangsmot startet de oppussingen av lokalene for å skape en genuin atmosfære for overnattingsgjester og besøkende. Kari Anne drev tidligere Brudesalongen på Dokka og hadde sitt eget hjemmebakeri med festkaker som spesialitet. Fokuset på hjemmelaget mat har de tatt med seg til Espedalen. Nå ønsker de at enda flere skal få nyte maten.

Lokale råvarer ut til folket

Strand fjellstue ligger midt i matfatet.  Espedalen har Nord-Europas største elgtråkk, så kjøttet er aldri langt unna.

Vi serverer 1 tonn elgkjøtt i året!  Elgen kommer fra Espedalen og er ekte kortreist vare. Elggryta vår er veldig populær og nå kan folk få den levert der de skal ha et sosialt lag, sier Kari Anne.

I tillegg til elggryta er koldtbord og tapas populært å bestille hjem. For ikke å snakke om kakene. Kari Anne har startet eget bakeri og kakene ser rett og slett ut som mesterverk.

Vi legger stor innsats i å lage kaker som ser flotte ut og ikke minst smaker skikkelig hjemmelaget. Vi bruker ingen tilsetningsstoffer eller ferdiglagde produkter, kun ekte råvarer. På den måten skiller vi oss ut fra andre bakerier. Kundene bestemmer selv hvordan kakene skal se ut. Uansett er det ekte hjemmelaget håndverk, sier Kari Anne.

Kakene lages av ekte råvarer og er uten tilsetningsstoffer. Kari Anne ønsker at de skal smake hjemmelaget. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Leter etter mer sentralt lokale

Selv om fjellstua ligger litt utenfor allfarvei, så leverer vertskapet mat til selskaper over store områder. For å gjøre det enklere leter de etter et lokale nærmere Gausdal og Lillehammer.

Nå avgjør størrelsen på cateringen hvor langt vi kjører ut. Noen kunder henter også hos oss. Men når vi får et mer sentralt lokale, så blir det mye enklere å transportere mat ut til flere kunder. Det gleder vi oss til, sier Kari Anne.

For de som ønsker å ta turen til Espedalen så har fjellstua også sin egen gårdsbutikk hvor de selger lokal mat.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Sport 1 har fått nye lokaler

Sport 1 i Gausdal har flyttet til nye og større lokaler. Nå håper de kundene skal finne akkurat det de er på jakt etter.

I starten av mai stengte Sport 1 i Gausdal de gamle lokalene og tok med seg butikken til den
andre siden av elva ved Segalstad Bru. På motsatt side av kommunehuset og ved siden av
Kiwi begynner de nye lokalene å ta form.

Frida Homb, Torger Fenstad og Lene Nustad ønsker velkommen til nye Sport1 Gausdal. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Den gamle butikken var på 320 kvm. Den nye butikken rommer for øyeblikket 250 kvm, men
skal utvides til 530 kvm.

Inngangsfasaden skal får glass fra fra tak til gulv og butikkarealene fylles nye varer.

Når vi får så stor butikk skal vareutvalget bli bedre. Vi ønsker å ha de varene som
kundene trenger og ønsker seg. Vi har rett og slett et ønske om å bli en bedre
sportsbutikk for bygda og for fjellet, sier butikksjef Torger Fenstad.

Om sommeren spesialiserer butikken seg på fiske, friluftsliv og el-sykkel. Om vinteren går
det mye i langrenn, jibbing og randonee.

Sport 1 satser på el-sykler om sommeren, fiske og friluftsliv. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Jeg håper at folk skal få oppleve et nytt og fresht innhold der vi får vist fram riktige
varer for riktig område. De ansatte har stor kompetanse om varene og kundene skal
få den hjelpen de trenger og kanskje enda mer enn de hadde tenkt at de trengte, sier
Torger.

Butikken har også fått utvidet åpningstidene. På hverdager er butikken åpen til kl. 18 og på
lørdager til kl. 16.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Nytt bomsystem på Skeikampen

Bommene på den sørlige delen av Skeikampen blir automatiske fra i sommer.

Her blir de nye bommene plassert

I dag er det tre manuelle bomløsninger på veiene som går fra sentrum av Skei og sørover til Vesleseter- og Austlid-området og videre ned til Lisetra, Lishøgda og Olstad i Vestre Gausdal.

Fra 1. juli får de tre bommene på denne strekningen et felles automatisk bomsystem.

Systemet vi har hatt til nå er for tungvint og vi har hatt tilfeldig trafikk hvor bilister ikke har betalt for seg. Den nye løsningen skal være enklere. Den sikrer også at alle betaler på lik linje, sier leder av Vegen Skei - Vesleseter - Lishøgda Sameie, Einar Einstad.

På årsmøtet i april vedtok sameiet å gå over til den nye og automatiske løsningen.

Hvordan fungerer det?

NorgesBom leverer den nye løsningen. Det enkleste er om bilistene først registrerer seg og bilen på nettsiden www.youpark.no før de passerer bommen for første gang.

Da gjenkjenner bomsystemet bilen når du kjører igjennom. Bomstasjonen tar bilde av registreringsnummeret til den passerende bilen. Systemet sjekker om bilen har et aktivt abonnement, eller om bilen er registrert med en automatisk betalingsmetode. Er bilen registrert med et aktivt abonnement foretar ikke systemet seg noen ting, og om bilen er registrert med en automatisk betalingsmetode (betalingskort eller VIPPS), belastes denne. Om det ikke er registrert noen automatisk betalingsmetode, eller bilen ikke har et aktivt abonnement, har bileier 48 timer på å registrere bilen / betale i kundeportalen før det sendes en faktura for passeringen til bileier. Fakturaen inneholder et ekstra fakturabeløp.

Vi håper at folk tar seg tid til å registrere seg på nett først. Da vil bomløsningen oppleves enklest mulig for bilistene. Det er flere veger som har fått samme løsning i vår region så vi håper folk bli mer og mer vant til slike automatiske bomsystemer, sier Einstad.

Alle hytteiere får informasjonsbrev om den nye ordningen i posten.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Ta vårsjekk av hytta

Er du smart, tar du en vårsjekk av hytta. Da kan du forhindre større skader og spare penger. Her får du fagpersonen sin sjekkliste for hva du skal gjøre.

Det er fremdeles hvite snøkorn i lufta på Skeikampen, men solen har smeltet det meste av snøen fra i vinter. Nå er det tid for å sjekke hytta.

Vi nordmenn stortrives på hytta. Ikke noe slår følelsen av å gå en skitur, fyre opp i peisen og kose seg med god mat. Men å eie en hytte er ikke bare kos. Av og til er det også helt nødvendig å vedlikeholde hytta. Selv om vi elsker hyttelivet, er det ikke alle som vet hva vi bør være påpasselige med.

Arne Medby i 3BYGG oppfordrer hytteeiere til å ta vårsjekk av hytta hvert år. Det kan forhindre skader og hytteeierne kan spare penger. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Vårsjekk viktig på både eldre og nyere hytter

3BYGG har tatt turen til Skeikampen for å vise oss hva hytteeiere bør gjøre når våren kommer. Arne Medby etablerte firmaet for 19 år siden. De leverer totalentrepriser på hytter og hus. Arne har over 25 års erfaring innen tømrerfaget.

Vi bidrar gjerne med befaringer av hytter og vedlikehold, men hytteeiere må ikke ha en håndverker for å ta en vårsjekk av hytta. Det er viktig at eiere av både eldre og nyere hytter tar seg tid til dette hver vår. Mye handler om å bruke øynene og ikke avansert utstyr, sier han.

 

Her er 3BYGG sine råd for vårsjekk av hytta.

Takrenner skal ha et utkast nederst slik at vann renner bort fra husveggen. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Takrenner

Ta en stige og se etter løv i takrennene. Ligger det løv i takrenna, så fjern det og sørg for at nedløpet har fri tilgang slik at vannet renner ned.  Det er også viktig at takrenna har et utkast nederst slik at vannet renner bort fra husveggen.

Gress rundt grunnmuren

Det er viktig å klippe vekk gress og andre vekster som har vokst opp langs grunnmuren så ikke fuktig gress og planter vokser opp i panelet. Det skal være minst 20 cm klaring mellom bakken og panelet for å forhindre fukt.

Lufteventiler

Har du grunnmur med bjelkelag, så har du også lufteventiler i grunnmuren. Der skal det være en rist med netting på så ikke krypdyr kommer inn. Når snøen er borte er det viktig å fjerne gress og planter som har vokst opp foran ventilene. Det skal være mulig for luften å passere fritt inn slik at luften i kryprommet sirkuleres.

Panelet

Panelet skal ikke være for langt ned mot bakken. Da kan det ødelegges av fukt. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Ta en titt på alt panel og sjekk at det ikke er skader. Har panelet sår eller flekker som er ubehandlet trenger fukt inn. Normal levetid på beis og maling er fra 3 til 6 år.

Beis panelet på undersiden

Endestykket med panel som vender ned mot bakken skal også beises. Det skal ikke være åpent treverk nederst.

Vinduene

Sjekk at alt av kitt på vinduer er på plass. Hvis ikke legg på ny. Det skal males 2-3 millimeter inn på vinduet for å hindre inntrenging av vann.

Skader på tak

Se over om taket har fått skader i løpet av vinteren. Det viktigste forebyggende arbeidet gjøres når du måker snø. Ikke ta bort all snøen, da er det lett at spaden treffer selve takbelegget. Måk heller to ganger om nødvendig i løpet av vinteren. Har du takstein så sjekk om stein er ødelagt. Tretak skal kostes med piasavkost/langkost en gang i året. Sjekk ellers med leverandøren om hva som skal gjøres med tretaket. Gresstak skal gjødsles og kalkes hvert år for å forhindre mye mose.

Kjøkkenskap og boder

Kjøkkenskap og boder er spesielt utsatt for mus. Se etter muselort. Mus kommer ofte inn under kledningen og finner en åpning på 6 millimeter eller mer der den får klemt seg inn. For å finne slike åpninger må du rett og slett ned på kne og sjekke opp under kledningen. Dersom du ikke klarer å se, kan du bruke speil. Hvis heller ikke det hjelper så må du kjenne med fingrene oppunder kanten av kledningen der den går ned mot muren. Unngå også å stable ved inn til hytteveggen.

Hakkespett

CD-plater med tynn ståltråd kan henges opp for å skremme bort hakkespett. Hakkespetten kan lage små og store hull. Hytter som står tomme en tid kan være spesielt utsatt fordi hakkespettene dermed får tid til å jobbe uforstyrret i lengre tid. Det er spesielt bygninger av tre som ligger i skogkanten som er utsatt.

Hovedstoppekran

Hver gang du drar fra hytta, så steng hovedstoppekranen. Du kan gjerne også montere en vannstopper.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her