Fjols til Fjells – på Skei

Det er duket for kortreist komikk og gjenkjennelige situasjoner når humorserien Fjols til Fjells kommer på TVNorge til høsten. I løpet av vinteren ble første sesong spilt inn på Skeikampen.

Mange kjenner helt sikkert til filmen «Fjols til Fjells» som hadde premiere i januar. Den er igjen en oppfølger av klassikeren med samme navn – innspilt i 1957 med blant annet legendariske Leif Juster i en av hovedrollene.

Og det er sammenheng mellom filmene og TV-serien. Hotelldirektør Poppe (Leif Juster) sitt barnebarn er i hotellbransjen i oppfølgerfilmen, og etter en rekke forviklinger i hotelldriften i filmen, flyttes handlingen til Skeikampen og til hyttemiljøet. Riktignok har ikke Poppes barnebarn lagt hotelldrømmen på hylla, men i første omgang handler det om hytteliv. Fjellhytte.

Hytte på fjellet. Det norskeste av alle norske rekreasjonsdrømmer. Samtidig en kime til mange rare misforståelser og underlige opplevelser. Kan noen forklare nordmenns ønske om å dra på hytta på fjellet når de skal slappe av?  Etter en hard arbeidsuke er drømmen å forlate et komfortabelt byliv i en moderne bolig for å reise til en trang, liten, kald og ukomfortabel hytte? Gjerne flere generasjoner, inkludert dine, mine og våre barn? Pluss svigerforeldre?

Hytteuniverset har utrolig mange elementer som er egnet for å skape komiske situasjoner. Møter og mulige kulturkrasj mellom hytteeiere og lokalbefolkning, kulturkrasj mellom generasjoner, nye familiemedlemmer som giftes inn, ulike tradisjoner og forventninger og så videre. I det hele tatt er den norske hyttekulturen en utømmelig kilde til komikk, forteller produsent Stig Haug.

Det er ikke bare den erkenorske trangen til å reise til fjells som er opphav til situasjonskomikk. Oppførselen på fjellet er også tema. For hvordan kan du for eksempel forklare en uinnvidd at man naturligvis hilser på ukjente i skiløypa, men at man absolutt ikke hilser når man møter den samme personen på matbutikken?

Viser Skeikampen fra sin beste side

De humoristiske skråblikkene på møtene hyttefolkene imellom og møtene med lokalbefolkningen gir mye av handlingen i TV-serien. Men det hadde ikke blitt det samme uten at det var innspilt på Skei. Stig Haug beskriver Skeikampen som en veldig fin destinasjon hvor du veldig raskt får følelsen av å være ordentlig på fjellet.

Fjols til Fjells på Skei
Foto: Stig og Stein AS
Fjols til Fjells på Skei
Foto: Stig og Stein AS

Folk som ser denne TV-serien kommer til å få lyst til å dra på fjellet. Det er fantastiske omgivelser og å filme i, og dette kommer til å vises på TV. Vi tror dette vil gi god oppmerksomhet til Skeikampen, sier Stig haug.

Haug er veldig godt fornøyd med samarbeidet med destinasjonen og lokale aktører. En slik innspilling er svært krevende, og det er mange som må bidra på forskjellige måter.

Det er imponerende hvordan mange aktører har stilt opp. Vi tror dette er en god investering. Skeikampen er en veldig fin destinasjon, men den er litt mindre kjent og mindre profilert enn Hafjell, Sjusjøen og Kvitfjell, sier Haug.

Fjols til Fjells på Skei
Foto: Stig og Stein AS
Fjols til Fjells på Skei
Foto: Stig og Stein AS

Planlegger flere sesonger

Sesong en ble spilt inn i vinter. Går alt etter planen og slik produsenten håper, skal produseres to sesonger til. I så fall blir det innspilling igjen neste vinter. Det er nok av historier og situasjoner å ta tak i. De fire manusforfatterne har vært mye på Skei, og møtt mange aktører som kan fortelle gode historier. Det er også inspirasjon å finne i alt fra forskning på hyttebøker til å lese Are Kalvøs fjellopplevelser i boken «Hyttetur frå helvete».

Godt samarbeid lokalt

Selv om serien peker på en rekke morsomme misforståelser og rariteter i ulike møter, har produsenten bare godord å si om samarbeidet mellom produsent og lokale samarbeidspartnere. Stig Haug er imponert over innsatsen. For det er ressurskrevende å lage TV-serie.

Det har vært en kjempedugnad blant aktørene som er med på dette. Det koster mye å finansiere TV-serien, og vi jobber med finansiering for sesong to og tre nå. Til sammen har vi 26 lokale samarbeidspartnere som gjør en fantastisk innsats.

Så er det bare å glede seg til TV-høsten og se fram til å se et skråblikk på fjellhyttelivet. Vi som kjenner Skeikampen vet i hvert fall at det ikke er noe å si på kulissene…

Fjols til Fjells på Skei
Foto: Stig og Stein AS
Fjols til Fjells på Skei
Foto: Stig og Stein AS

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Sommermagasinet er nå klart !

Sommermagasinet vårt er nå klart og her kan du finne spennende artikler, nyttig informasjon om lokale bedrifter, aktiviteter og tips til sommerferien. I magasinet kan du lese blant annet om 25-års jubileumsfeiring for Skei Golf og hvordan det hele kom i gang. Les også om Kankerud Stall og rideskole i Gausdal og deres satsing på Skei. Skeitrimmen inviterer også til en trygg og aktiv sommer med fem flotte toppturer.

Nyt lyse lange dager om du er hjemme eller på hytta. Lag deg gode minner som kanskje blir noen av dine aller beste. 

Magasinet får du snart i postkassen, eller kan du hente det hos Joker Skeikampen, Circle K Segalstad bru, Sport1 Gausdal og Skeikampen booking.

Du kan også trykke her eller på bildet for å lese det digitalt. God lesning!

 

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Blomster og planter på hytta

På Skeikampen er det sein vår og tidlig vinter. Er det i det hele tatt noe annet enn røsslyng som er trygt å ha utenfor hytteveggen?

Hos Hageland i Gausdal jobber Signe Boasson som har vært gartner i 38 år. Hun er stinn av kunnskap og gode råd som hun gladelig deler.

Først og fremst er det lurt å sjekke herdighetstallet som planten er merket med, forteller Signe. Herdighetsskalaen går fra H3 til H8. Jo høyere tall jo tøffere klima tåles. Kjøper du en plante som har tallet 7 eller 8 kan du trygt plante den på Skeikampen. Eller, kanskje ikke helt trygt. Som Signe sier, så er det lov å bruke hodet og ikke bare følge skalaen slavisk.

Distriktet vårt ligger i fra sone 4 og oppover til 8. For å være helt sikker bør du velge planter som ligger på minimum 5. Men det kan være lune flekker og kalde flekker, det betyr at det kan gjerne være flere soner på en eiendom. Høydemeter over havet har også noe å si.

Signe Boasson. Foto: Åse Kari Gravråk

Vi rusler rundt i hagesenteret mens hun forteller og anbefaler den ene planten etter den andre. Det viser seg at det er ganske så mye å velge mellom. Alle plantene er godt merket, men det aller beste er å spørre ekspertisen i hagesenteret om råd. Da får du det som passer aller best der du skal plante.

Hvit spirea

Hvit spirea H8 Tor eller Umeå kan trygt brukes i fjellet. Hvite blomster er ofte mer hardføre enn de fargerike, det kan være en god pekepinn.

Billardspirea

Toppspirea

Toppspirea H8 også kalt Billardspirea, har lillarosa blomster. Den setter noe rotskudd og kan bre seg. Trives best i sol. Kan bli 1-2 meter høye, avhengig av hvor de plantes.

Buskmure (Gul Potentilla)

Buskmure (Gul Potentilla) H7 Potentilla finnes i flere farger, høyder og hardførheter. Fine gule blomster som kan lyse opp mot mørke tømmervegger. Blomstrer i juni/ juli og helt til frosten kommer. Det er ikke mange som har lengre blomstring enn Potentilla. Den blomstrer på fjorårets greiner, bør derfor ikke kuttes på våren.

Grønnlandsmure (Potentilla Nuuk)

Grønnlandsmure

Grønnlandsmure (Potentilla Nuuk) H7 En utmerket vintergrønn markdekker med hvite stjerneformede blomster. Fin i skråninger, den velter seg mye utover. Taggete bladverk som er fint i seg selv, og den får litt rødlig høstfarge.

Krossved / Viburnum

Krossved / Viburnum H6-H7 Hardfør prydbusk med rik blomstring i skjerm og røde bær. Den flotteste har blomster formet som hvite baller. Den får ikke frukter og må formeres med stiklinger. Bladene får høstfarger.

Microbiota Sibirteppe

Microbiota Sibirteppe H7

Microbiota krever lett og godt drenert jord. Planten trives i sol og halvskygge og passer godt i skråninger. Sorten ’Sibirteppe’ E er norskprodusert, den er av topp kvalitet og du har den i mange år. Som navnet sier brer den seg som et teppe.

Brekkavier H8

Hardfør grønn plante med blanke fine blader. La den gjerne vokse litt vilt og la den blande seg med fjellnaturen. Den kommer igjen år etter år. De fleste løvfellende busker i fjellet utenom bjørk hører til vierfamilien.

Men hva gjør vi når vi oppdager lus på plantene?

Et godt gammelt kjerringråd er å bruke brenneslevann. Det lukter død og fordervelse, men det er et naturlig, miljøvennlig og effektivt middel for å bli kvitt lusa, forteller Signe. Men du kan gjerne kjøpe et giftfritt og organisk alternativ hvis du foretrekker det i stedet.

Hva med krukkeblomster?

Stemor er alltid vakkert og sikkert. Og et godt tips er at når du drar fra hytta på sommeren og kanskje ikke kommer tilbake før det har gått flere uker, kan du klippe ned hele stemora, da reduseres vannbehovet mens du er borte. Planta skyter flere skudd, Den blir tettere og finere, og den vil stå med nye blomster når du kommer tilbake.

Signe forteller videre at pottenellik er en annen sikker vinner.

Knip av gamle og visne blomster, da vil næringen gå til nye friske blomster. Du kan også grave de ned i et bed, vil de komme opp igjen neste vår.

Bedre økonomi, men mindre tålmodighet

Signe som har mange års erfaring i hagesenteret forteller at dagens kunder vil gjerne ha alt fiks ferdig med en gang.

Mange har bedre økonomi enn før, men også mindre tålmodighet. Før begynte vi i det små og bygget sakte men sikkert opp. Gleden ved å se det vokse og gleden ved å se utviklingen er blitt litt borte. Kjøper du blomster som er i fullt flor er de i realiteten på høydepunktet. Kjøp heller blomster som bare så vidt har sprettet ut så du ser fargen. Da vil du få gleden av å se hele blomstringen så lenge du husker å vanne og gjødsle, forteller Signe. - Jeg tror at dagens generasjon i mange tilfeller må læres opp til å oppleve gleden i å se en plante vokse og utvikle seg.

Artikkelen ble publisert i Visit Skeikampen - magasinet i 2018

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Golfportrett – Morten Sæther

I sykkelparadiset på Skeikampen kjøpte Morten Sæther og familien hytte i 2001. Den tidligere toppsyklisten kan skilte med NM-gull, VM-medalje og en fjerdeplass i OL. Nå bruker han imidlertid langt mer tid på en idrett han tidligere var litt skeptisk til. Møt Morten Sæther – daglig leder i Skei Golf

Som gammel syklist har jeg alltid tenkt at idrett skal innebære fysisk anstrengelse, tidvis høy puls og realt slit. Jeg var egentlig skeptisk til hele ideen om golf som aktivitet. Men vi ga det en sjanse – tre av fire døtre, kona og jeg tok grønt kort i 2003. Siden har det blitt utrolig mange turer; særlig sammen med døtrene, forteller Morten.

I følge ham selv var golf i starten en aktivitet som innebar stor spenning knyttet til hvor denne lille ballen ville ta veien, og det tok ikke lang tid før døtrene slo ham. Det gjør de så vidt vi forstår fortsatt. Den yngste på 22 år har respektable 11 i handicap og spiller fortsatt noen runder på fjellet når det passer.

Blant verdens beste syklister

Det var selvsagt ikke gitt at en syklist med hytte i et sykkelmekka skulle ende på golfbanen. I likhet med mange andre som kjøper hytte på Skei, var det naturen og turmulighetene som avgjorde hvor de ville investere i hytte.

Vi startet med å leie hytte i Fjellandsbyen en påske og en vinterferie. Der og da oppdaget vi hvor fint det er å ha muligheten til å gå på fjellet når det er finvær, men samtidig ha fine turmuligheter i skogen når været ikke spiller på lag. På Skei har du begge deler; både skjermede skogsløyper og løyper på snaufjellet i fantastiske omgivelser.

Sykkel, ski og løping

Selv om det går mye tid med Skei Golf, holder Morten seg fortsatt i form. Nå er det kortere turer og vel fem timer trening i uka i gjennomsnitt. På sykkel og løpeturer holder han fortsatt døtre og svigersønner bak seg. Det er imidlertid ikke det viktigste lenger – nå er det gleden over å være ute og å holde seg i form som er viktigst.

Jeg løper gjerne turen opp på Skeikampen eller sykler korte runder i området. Det er slutt på treningsturer på 5 - 6 timer. Men det å komme seg ut, få frisk luft og nyte utsikten i fjellet er utrolig godt. Og skiturer; å gå rundt Skeikampen og over Prestkampen, for deretter å ta løypa ned mot Skardbua… Det er rett og slett ren lykke.

Foto: Lasse Olsrud Evensen

Skei Golf

Sykkelkarriere og turinteresse til tross – nå er det golf de fleste på Skei forbinder med Morten Sæther. Det som startet med grønt kort i 2003 er blitt til jobb. Som daglig leder i klubben blir det langt flere timer i proshopen og i arbeid med golf enn det blir med kølle og ball. Arbeidsoppgavene er svært varierte – fra å vaske utedoen på hull 5 til det å møte kundene i proshopen til å drive med administrative ting som fakturering, regnskap, kontakt med sponsorer og markedsføring. Erfaring med kommunikasjon og som selgertrener kommer godt med:

Jeg startet mitt eget selskap høsten 1989 for å drive med operativ coaching av markedsfolk og selgere. Målet har hele tiden vært å få dem til å bli flinkere til å kommunisere med kundene og å få ordren i havn. Som i idretten kreves det at du trener for å bli god. I næringslivet trenes det for lite på salg, mener Morten.

Selgertreningen har han fått bruk for selv. Da han tok over som styreleder i 2013 fikk han klar beskjed om at det var umulig å gjøre Skei Golfklubb selvfinansierende. Det premisset godtok han ikke. Målet ble å være selvfinansierende innen 2020.

Det målet er allerede nådd. Vi har tidligere skrevet mye om fokus på rekruttering, om det rimelige introduksjonskurset «Veien til Golf» og andre tiltak. Gjennom dette har medlemsmassen økt noe, men her er potensialet større fremover. Både fastboende og eksisterende besittere av fritidseiendom er en viktig målgruppe. I tillegg kommer det stadig nye hytte- og leilighetseiere på Skei, og Sæther rapporterer at «nybyggerne» forteller at golfbanen var en av grunnene til at valget ble Skeikampen.

Mer aktivitet = høyere inntekter

Inntektene fra greenfee har økt mer enn medlemsmassen, og det skyldes blant annet at antall gjestespillere øker kraftig. Fra 2013 til 2019 har inntektene fra greenfee økt med over 120%.

Det er vanskelig å si helt konkret hva som gir en slik økning, men trolig skyldes det en kombinasjon av mer markedsaktivitet på sosiale og digitale flater, samt at jungeltelegrafen virker. Golfbanen har blitt et hakk bedre for hver sesong i de senere årene, og det legges merke til, forklarer Morten.

Banekvaliteten trekkes fram som en viktig suksessfaktor. Tilbakemeldingene fra både gjestespiller og medlemmer er veldig gode. Knut Erik Hagen fikk ansvaret for banen høsten 2014 og har hatt hånda på rattet fra sommeren 2015. Morten er full av lovord om innsatsen.

Det er flinke folk – med Knut Erik Hagen i spissen – som jobber med kvaliteten på banen. Jeg tror at kombinasjonen mellom godt produkt, god markedsføring, kort responstid, god service og en uformell og hyggelig stil er nøkkelfaktorer for videre vekst.

Mål framover

Gode resultater betyr ikke at det hviles på laurbærene. Morten mener det er mulig å få enda større aktivitet og enda bedre resultater framover.

I 2019 hadde vi en greenfeeomsetning på ca. 650 000 kr. Jeg tror dette kan økes til 1 million kr. Vi har god kapasitet, særlig i midt i uka. Det er plass til flere, og vi jobber målrettet for flere medlemmer og flere gjestespillere. Vi forventer flere medlemmer som følge av stor nybygging av hytter og leiligheter. Vi har som motto å være en klubb for sosialt fellesskap, spenning og god mosjon i høyfjellet, og det passer like godt for hytteeiere som for lokalbefolkning i området, avslutter Morten Sæther i Skei Golf.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Anette styrer Gausdal

Da hun var journalist i GD satt hun på bakerste benk og skrev referat fra kommunestyremøtet i Gausdal. Hun måtte holde tyst om egne politiske standpunkter. I dag har 39-åringen overtatt både klubba og ordførerkjedet. Anette Musdalslien er ekstremt glad i bygda si, har alltid likt å jobbe mye og brenner for god dialog med gausdøler og hytteeiere.

Jeg er ikke så opptatt av partiskiller, men at vi skal få til noe sammen, sier den ferske ordføreren. – Mye handler om å møte folk på en skikkelig måte, ta folk på alvor. Det gjelder uansett om det er i kommunestyret eller om det er folk jeg møter på butikken.

Det mest grunnleggende

Det viktigste oppgaven er først og fremst å få denne kommunen til å være bærekraftig, sier Anette. Det er prekært at vi nå klarer å gjøre noe med den økonomiske situasjonen og at vi gjør det på en all right måte. Økonomien er det viktigste og mest grunnleggende i forhold til alt annet.

Det springende punkt

Det er mange gode kvaliteter ved å bo i Gausdal, som for eksempel gode skoler og gode oppvekstmiljø, og vi har rik tilgang på natur, frisk luft og ikke minst snø! Dette er kvaliteter som folk verdsetter. Men det springende punkt er at folk flytter ikke hit hvis de ikke har en jobb. Nå er kommunen vår heldig stilt i forhold til beliggenhet og nærhet til Lillehammer. Der har vi tilgang til et mye større arbeidsmarked enn det mange andre bygdekommuner har. Men når det er sagt er det dramatisk det som skjer på Lillehammer i disse tider, at mange arbeidsplasser forsvinner sørover. Dette er ikke noe quick fix, men viktig at vi klarer å jobbe sammen i regionene for å ta posisjon og at vi sikrer de arbeidsplassene vi har. Men det er mye bra som skjer også, som for eksempel rundt cyberforsvaret på Jørstadmoen.

Lange dager

Anette hadde knapt nok fått ordførerkjedet rundt halsen før hun ble kastet ut i hardt vær i budsjettprosessen. Det ble mange lange arbeidsdager og det er det fortsatt med møter og representasjoner. Først når normal arbeidsdag er slutt får hun endelig tid til å svare mailer og forberede neste dag.

Ja, det er lange dager, men jeg har alltid likt å jobbe mye, bekrefter Anette. – Jeg blir lett engasjert. Har hatt det slik i alle jobber jeg har hatt. Men i ordførerjobben er det også veldig fleksibelt, jeg regulerer sjøl ved å prioritere og si nei til en del. Det er jeg nødt for, men når Bonde og Småbrukarlaget spør om jeg kan ha en time om bærekraft for 9. trinn må jeg svare ja! Det handler om ungdom, og det vil jeg prioritere så langt jeg får det til. I en hverdag der det er mye fokus på utfordringer så er det desto viktigere å være sammen med yngre folk. Når ungdomsrådet har møte vil jeg gjerne være med. Ungdom gir også mye tilbake. De tenker klokt og annerledes om mye, og du vet, de har jo ikke rukket å bli desillusjonert enda!

Hva med utviklingen på Skei, finnes det noen smertegrense for videre hytteutbygging for Gausdal Kommune?

Vi har et planverk som setter grenser, men planverk revideres. Nå skal vi i gang med kommunedelplan for Skei. Da er det mange sentrale spørsmål som kommer opp. Spørsmål om vi for eksempel skal ha en type markagrense, om vi skal tillate mer bygging nedover mot Svingvold, og hvor tett skal man bygge før det går ut over kvaliteten ved det å ha hytte? Her er det mange ulike oppfatninger. En ting er hva vi i kommunen mener, noe annet er hva hytteeierne og andre mener. Det er mange interessenter og aktører som har sterke meninger, og den diskusjonen må vi ta grundig.

De statlige føringene er at det skal bygges veldig tett, men i realiteten vil mange ha litt rom rundt seg. Alle ser at hvis vi ikke bygger tett nok blir det så arealkrevende at vi er nødt til å si stopp. Ellers blir alternativet å bruke det arealet som vi ikke har lyst til å bruke. Smertegrensa går et sted, det ser vi på andre steder som har bygget ut for fort. Da kan det plutselig dukke opp utfordringer som ikke er forutsett. Det er viktig å ta seg tid til disse vurderingene.

Tilrettelegging og god dialog

Den viktigste oppgaven kommunen har ovenfor hytteeierne er å tilrettelegge, sier Anette. - Hytta er deres andre hjem, kanskje brukes hytta opp til 60 døgn i året og da blir krav og forventninger noe annet enn det vi hadde for noen år siden. I tillegg til skiløyper, fjelltopper og frisk luft, er folk opptatt av for eksempel bredbånd, DAB-signaler og RiksTV. Vi har flere hytter enn boliger i kommunen, derfor er det viktig med god dialog med hytteeierne og med de som driver utvikling og næringsliv på Skei.

Strategiplan for Skei

I desember var jeg til stede på et arbeidsmøte, med videreutvikling av Skeikampen som tema. Der var også

 hytteeiere representert ved samarbeidsutvalget. Kommunen må ta sin rolle blant annet ved å delta på slike møter der det sitter ulike aktører som diskuterer utvikling på Skei.

Det er ikke kommunen som skal drive utviklingen, men vi skal tilrettelegge, presiserer Anette.

Vil være tilstede der du er

Anette er opptatt av å møte gausdølene og hyttefolket der de er, men hvor er det? Jo, det er for eksempel på nærbutikken i Svatsum, på kafe? i Follebu, på frivilligsentralen og i ungdomsklubben. Og for hytteeiere på Skei var hun tilstede på Segalstad Seter i vinterferien, lørdag 22. februar.

Jeg regner med at folk har mange tanker og meninger, spørsmål og ideer, og de vil jeg gjerne høre. Jeg tror at når jeg er tilstede der folka er vil det senke terskelen for å ta kontakt. Jeg vil være tilstede på tider da det er mest folksomt, da får jeg forhåpentligvis snakket med mange.

Artikkelen om hvordan møtet med hytteeiere og andre gjester gikk, kan leses her.

Frivillighet og dugnadsånd

Frivillighet og dugnadsånd er et solid engasjement i bygda. Folk stiller opp når det er behov. Alt fra å hjelpe naboen når han har brekt beinet til å stille på ulike dugnader. Men politisk er det spesielt når det er saker som berører folk direkte at engasjementet er størst. – Men gausdøler er ikke høylytte, vi er ganske nedpå, noe som jeg tenker er en kvalitet.

Vil ikke ha for mange hatter

Anette er ikke bare kjent for å være politiker og ny ordfører i Gausdal. Hun har i en årrekke utmerket seg både som skuespiller og tekstforfatter i bygdas amatørteater.

Jeg har nå pga. jobben min lagt teaterlivet litt på is. Det gjelder å ikke ha flere hatter enn det jeg må. Men å være frivillig engasjert er selvsagt fortsatt aktuelt når jeg har unger i skolealder, men det blir noe annet.

Det funker fint!

Den største drivkraften i Anette er lysten til å bidra i lokalsamfunnet, få til noe sammen med andre. Hun presiserer at stillingen hun nå har fått handler ikke om et steg på veien i politisk karriere.

Det er her jeg vil bo! Det ble jeg veldig klar over etter at jeg flytta hjem fra Trondheim. Jeg er lokalpatriot, er ekstremt glad i bygda mi og her vil jeg bidra. I Gausdal er det veldig mange som bidrar med frivillig engasjement, og jeg tenkte at jeg kunne kanskje bidra i politikken.

Hun tenker seg litt om før hun konkluderer: – og det funker faktisk fint!

Ikke spesielt glad i vinteren

Anette ser på utsikten oppover mot vinterkledde jorder fra ordførerkontoret mens hun nøler frem med økende styrke
i stemmen:

Ellers må jeg innrømme...... dette er litt som å banne i kirka altså..... men JEG ER IKKE SÅ GLAD I VINTEREN!! Jeg går på ski av og til, forsikrer hun med normal styrke i stemmen. Men jeg er nok mer et sommermenneske. Du vet, her på huset snakker de i lunsjen om hvor de gikk på ski i helga, haha, jeg gikk ikke på ski i helga jeg, haha! Hun rister på hodet, humrer og ser ut. – Jeg liker kakaoen etter skituren mye bedre enn sjølve skituren for å si det sånn!

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Endelig på hytta igjen

Hytta og Skeikampen har vært en viktig plass for langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Det var godt å komme seg til fjells etter at hytteforbudet ble avsluttet. Hyttelivet blir trolig fortsatt viktig, selv om hun nå legger toppidrettskarrieren bak seg.

Godt med snø og fine skiforhold gjorde at mange benyttet sjansen til å besøke hytta denne siste aprilhelgen, etter en periode med forbud mot å overnatte på hytte utenfor egen kommune.  Blant de som koste seg i skiløypene og på hytta var Astrid Uhrenholdt Jacobsen og samboer Emil Myrbråten.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Emil Myrbråten var blant mange som koste seg i skiløypene på Skei siste helgen i april. Kleiner Münsterländeren Dovre bidro gladelig på skitur.

Etter at konkurransesesongen sluttet tidligere enn antatt, har Astrid hatt praksis og tatt vakter på Bærum sykehus. Samtidig har det vært hektisk aktivitet med evalueringsmøter etter skisesongen, studiearbeid og jobbing i et arbeidspresset helsevesen.

Det var luksus å reise fra byen og komme seg til fjells. Jeg blir nok ikke noe mindre glad i Skeikampen selv om jeg trolig kommer til å bli mer «normal» hyttegjest med færre hverdager på hytta enn jeg hadde som aktiv langrennsløper, forteller Astrid.

Forrige uke kom nyheten om at Astrid Uhrenholdt Jacobsen avslutter en innholdsrik langrennskarriere. Hun har lenge kombinert utdanning og idrett, og nå blir det legestudier på heltid det siste studieåret.

Hytta og Skeikampen har vært viktig for toppidrettsutøveren Astrid. Selvsagt mye på grunn av gode skiforhold og lang, snøsikker vinter, men også for å komme seg litt bort og roe litt ned. Det er noe alle hytteeiere kan kjenne seg igjen i; hytta er et godt sted for å roe ned tempoet litt.

Jeg har vært veldig mye på Skei de siste 5 – 6 årene. Tidlig på sesongen har det vært på grunn av gode snøforhold og gode treningsmuligheter. I tillegg har det vært godt å komme seg litt bort fra hjemme – der jeg alltid har hatt høyt tempo med studier, trening, praktiske gjøremål og mye annet. På hytta går det an å leve litt roligere, sove litt bedre og ha en annen hverdag, forteller den ferske langrennspensjonisten.

Astrid har vært kjent som en mesterskapsløper med en helt egen evne til å finne formen når det gjelder som mest. I dette arbeidet har også hytta på Skei vært helt sentral.

For meg har hytta vært et viktig sted før mesterskap. Alt ligger til rette for gode treningsøkter, og samtidig gir hyttelivet god anledning til å slappe av og samle overskudd. I tillegg er det enklere å unngå sykdomsavbrudd, og slik sett har hytta vært det perfekte sted for å toppe formen inn mot viktige konkurranser.

Nå blir det ikke flere viktige konkurranser på dette nivået. Og kanskje blir det færre opphold på flere uker i strekk om høsten og vinteren. Men det er liten tvil om at hytta fortsatt kommer til å bli brukt mye.

Vi er fortsatt veldig glade i å være ute og kose oss i naturen. Da er det fint å ha en plass på Skei som byr på fantastiske langrennsturmuligheter om vinteren og fine turmuligheter på sommeren.

I denne første hyttehelgen på lenge var det lange, rolige skiturer som stod på agendaen. Eller kanskje det ikke egentlig stod på noen agenda. Livet med forholdsvis streng tidsplan for treningsøktene er over. Nå er det snakk om å trene seg ned for å unngå for brå endring i aktivitetsnivået, samt å holde seg i normalt god form. Sannsynligvis vil hun delta litt i treningsarbeid i hjemmeklubben Heming. Selv om hun har seier både på terrengløp og på skirenn på Skei, kan hun ikke love noe skicomeback i lokale renn på Skeikampen.

Veldig mange spør hva jeg skal være med på framover. Det er kort tid siden jeg avsluttet karrieren, og noe av det jeg ser fram til er å legge nye planer. Så langt har jeg ikke tenkt ennå, og jeg synes egentlig det er litt luksus akkurat nå, avslutter Astrid.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Kjære hyttefolk, vi savner dere!

Ingen folk i bakken, lite folk i løypene. Ingen kø på butikken. Ingen kø for å få varm sjokolade eller kald øl etter skituren. Dette blir påsketilstander som ingen vil ha, men som alle vil huske. Kirsti, Rune og Gry har sin arbeidsplass på Skeikampen. De gledet seg til årets høysesong med travle dager og full trøkk sammen med glade hyttefolk og andre  påsketurister. Sånn blir det ikke.

 

- Det er nå vi virkelig merker hvor avhengig vi er av hyttefolket, sier  Kirsti Seielstad som driver Joker Skeikampen. Nå kommer hun til å miste 90% av omsetningen. Bufferen som skulle legges opp til rolige dager etter påske kan hun se langt etter.

Kirsti Seielstad. Foto: privat

- Bygdefolket er positive og støtter opp, det hjelper, sier Kirsti. Men det er stille dager. Hun er glad for at flere av hyttekundene har tatt kontakt med henne, flere har kjøpt gavekort som de kan få benytte når de er tilbake på Skeikampen.

 

I alpinanlegget har daglig leder Rune Slåsletten begynt å rigge ned og plukke ned heiser, noe han normalt gjør etter  sesongavslutning etter påske. Men akkurat nå er det svært lite som er normalt, og at forholdene i bakken og værmessig er perfekt gjør ikke akkurat nedriggingen mer lystbetont.

Rune Slåsletten. Foto: Åse Kari Gravråk

Dette er bare rart og trist, sier Rune. - Jeg så frem til påsken, det er jo høysesong med masse folk og liv i bakken. Oppå det hele er det tragisk å permittere 40 sesongansatte. De skulle jobbet i skiutleien, billettkontoret, i skipatruljen med mer. Samtidig vil jeg understreke at det er viktig og riktig at vi bidrar i denne fellesdugnaden for å unngå smittespredning.

Vi er veldig lei oss for at dette skulle skje, men nå må vi se fremover og ønske alle velkommen tilbake til en ny sesong.

 

Segalstad Seter pleier det å være livat på afterski med trubadurer og musikk. Nå er døra låst.

Det er veldig trist på fjellet nå uten gjestene våre, men Paulo er på ”setra” hver dag og maler og snekrer for at alt skal bli tipp topp til vi kan åpne igjen, sier Gry Lopez. - Og når savnet blir for stort kan dere gjerne se på livestream konsertene våre på vår FB-side.

Gry, Paulo og Knut Lopez. Foto: Segalstad seter

Gry, Paulo og Knut Lopez sender sine beste hilsener til sine gjester. – Vi håper alle vil holde seg friske og raske og at det ikke går for lang tid før vi ses igjen, sier Gry.

 

Vi vil dele gode opplevelser på Skeikampen med dere alle, og vi gleder oss til å se dere igjen i løypa, i bakken, på Skeistua, på Joker´n, på Segalstad seter og overalt ellers på Skeikampen. Inntil da fortsetter vi fellesdugnaden for å unngå smitte. God påske!

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Drømmen om hytta

Det blir en spesiell påske for mange. Ingen konserter, ingen store sammenkomster, distanse til mennesker rundt oss og lite reisevirksomhet. Det er noe de fleste kan leve med. Verre er det å ikke kunne dra på hytta…

Det store engasjementet knyttet til restriksjonene i hyttebruk sier noe om nordmenns hyttekultur og hytteglede. Hvor glade vi er i å dra til fjells, oppsøke vakker natur og leve litt nærmere naturen. Det sier noe om historie og om tradisjoner. Det sier noe om den egentlig uforklarlige gleden vi finner ved å være på hytta.

Det er viktig å komme seg til fjells, få et avbrekk fra hverdagen, oppleve stillheten. Foto: Åse Kari Gravråk

Hytta kan være så mangt. Stor eller liten, luksuriøs eller enkel, moderne eller tradisjonell. Det er ikke det som er det viktige. Det som er viktig, er å komme seg til fjells, få et avbrekk fra hverdagen, oppleve stillheten, slite litt i oppoverbakkene og måke snø for å finne sin egen lille bålplass. Kanskje den samme bålplassen som du brukte i fjor. Og som du brukte året før det. Kanskje den samme som faren og moren din brukte.

Dette er vi nordmenn så glade i at det diskuteres å sette inn sivilforsvaret for å få folk til å reise ned igjen fra hytta. Eller kommuner diskuterer å sette opp fysiske sperringer. Eller at det nedlegges forbud mot å brøyte hytteveggene. Finnes det egentlig noen andre land denne hyttekulturen står sterkere?

Forskningen viser…

Dette er noe det er forsket på. På www.forskning.no ligger det en artikkel om en forskningsbasert bok som heter «Hytta – Fire vegger rundt en drøm». Her har flere antropologer besøkt et 50-talls hytter, lest i hyttebøker, snakket med folk som bruker hytta og observert i og rundt hyttene.

Ikke uventet viser forskningen hytta er en viktig arena for samvær med slekt og familie. Og det handler om tradisjon. «Hytta er et sted å komme tilbake til igjen og igjen, der man kan puste inn frisk luft og gå barbeint på marka, vekk fra trange leiligheter i tettstedet eller byer», hevdes det i artikkelen. (Hele artikkelen er tilgjengelig her: https://forskning.no/partner-samfunnskunnskap-universitetet-i-oslo/forskerblikk-pa-hyttelivet--folk-knytter-sterke-folelser-til-hytta/1318256)

Ikke denne påsken, men….

Neste hyttetur kommer til å bli den beste. Foto: Hilde Rudå

Det har vært skrevet side opp og side ned om hytteforbudet i påsken. Vi kan bare oppfordre til å følge myndighetens råd og pålegg. Det kommer tider etter dette. Og da skal vi dra på hytta.

Det er først når man mister muligheten til å gjøre noe, man finner ut hvor viktig det er, heter det. Neste hyttetur kommer til å bli den beste.

Velkommen tilbake til fjells og til hytta når den tid kommer.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Champagne ble servert på toppen av Skeikampen

Åpningsdagen 1.juli 1876 kom det 100 gjester til Norges første sanatorium. Det var begynnelsen på det som senere ble Gausdal Høyfjellshotell og som i dag er Høyfjellstunet på Skeikampen.

To menn som virkelig kjenner historien til hvordan det hele startet er forfatteren av boka "125 år under Skeikampen" Ivar B. Blekastad og tidligere direktør på Gausdal Høyfjellshotell, Andreas Smith-Erichsen. Det er en fornøyelse å høre de to fortelle levende og engasjert om hvordan  frisk luft, helse og mosjon ble grunnlaget for kommersiell turisme på "Skeidsætrene".

Sanatoriene i Alpene var grunnlaget for sanatoriet på Skeikampen, for på midten av 1800-tallet var det ikke uvanlig at nordmenn reiste til Alpene for å rekreere seg med frisk fjelluft og mosjon. Da var det at noen intellektuelle menn kom sammen og tenkte at i all verdens rike, hvorfor reise halve jordkloden rundt da vi har mer enn nok av frisk luft, fjell og vidder i vårt eget land? Dette må vi da klare vel så bra sjøl.

Andreas er godt i gang med historien så snart vi har fått ristet av oss snøen og satt oss ned.

To menn som kjenner historien, tv. Ivar B. Blekastad og Andreas Smith-Erichsen.

Carl Michelet, Dr. Greve, og Thore fortære meg

Det var spesielt tre markante skikkelser som fikk sanatorie-planene realisert; jurist og politimester Carl Michelet fra Kristiania, dr. Mathias Sigwart Greve fra Hamar, og sist men ikke minst den handlekraftige godseieren fra Hedmarken Thore Bjerke, bedre kjent som Thore fortære meg. Han var også godt kjent med seterliv i fjellheimen etter mange år som kveghandler både i Oppland og Hedmark.

Her skal det faen fortære meg stå!

De brukte litt tid på å diskutere hvor de skulle bygge sanatoriet, det var naturligvis mange hensyn å ta. Men Skeikampen, eller ”Skeidsætrene” som stedet det ble kalt på den tida, kom tidlig opp som et alternativ. Og da ble det befaring på hest fra Sjøsetra til Veslesetra for å finne det beste stedet. Nå verserer det ulike historier om hvordan den endelige beslutningen ble tatt, men Andreas påstår ganske bestemt at det var følgende som skjedde;

Da de kom ridende over ved ”Skeidsætrene” skal Tore fortære meg ha stoppet alle i følget, tatt den lange stokken sin som han alltid hadde med seg og plantet den ned hardt ned i bakken før han slo ut med armene og ropte ”her skal det faen fortære meg stå”!

Andreas og Ivar humrer og ler, prater i ett og drikker kaffe. De korrigerer hverandre rett som det er med årstall og detaljer. Ivar Blekastad fortsetter med at Thore Bjerke gikk ut i verden i konfirmasjonsalderen med 7 1/2 skilling i lomma. Lese og skrive kunne han ikke, men han var fenomenal i hoderegning og husket alt. Og som oppkjøper av smør, ost og fe, slo han seg opp og eide etter hvert flere storgårder. Hver gang Thore bestemte seg for noe sa han alltid ”fortære meg”, herav tilnavnet.

Personalbrakke fra Oslo

Sommeren 1875 var 120 bygningsarbeidere i sving på Skei, og målet var at sanatoriet skulle stå ferdig et år senere med 200 senger. Når vinteren kom og setrene stengte for overnattingsmuligheter for arbeiderne, ble det raskt bestilt en ferdigbrakke som ble frakta fra Oslo, for de måtte jo ha et sted der de kunne spise og sove.

Det var ”Norges første ferdighus” , sier Andreas. Og det huset har faktisk blitt brukt som kokkebolig helt frem til nå nylig. Det er det brune lille huset som står nedenfor bygget som på åttitallet var Skeitreffen Disco.

Ivar skyter inn at dette brune huset er automatisk freda da det er mer enn hundre år gammelt.

Dette bildet er det første vi kjenner av sanatoriet. Bildet ble offentliggjort i Illustrert Tidende i København 1876.

Fokuset var å få folk i form

Åpningsdagen 1. Juli 1876 kom det 100 gjester til Norges første sanatorium, og i løpet av sommeren kom antallet opp i 190, en flying start kan vi vel trygt si. Et nettverk av leger rekrutterte gjester, men bokhandlere ble også brukt som en markedskanal der brosjyrer fra sanatoriet ble lagt ut. Annonsering i aviser og oppslag i ukeblad var også mye brukt.

Ivar forteller at fokuset var hele tiden å få folk i bedre form. Forurensningen i Oslo og flere storbyer var markant på denne tida da folk fyrte med kull, noe som forårsaket fryktelig dårlig luft. Folk var slappe og hadde blodmangel.

- Bleksott var ikke uvanlig på den tida, avbryter Andreas.
Jeg spør hva bleksott egentlig var for noe og får kjapt svar:

- Ja da var du itte akkurat bron!

Med tog, båt og hest

Diligencen halvt skjult av sanatoriets personale.

De fleste sanatoriegjestene kom fra eller via Kristiania med tog til Eidsvoll, videre med Skibladner til Lillehammer der de måtte overnatte på Victoria Hotell. Neste morgen etter frokost ventet sanatoriets diligence (en stor, lukket firehjulsvogn, trukket av to eller flere hester) med sjåfør, og ifølge Sanatoriets prospektus for 1887 var veien en ”ypperlig chaussé de første 25 km, senere en jevn stigning gjennom naturskjønne veldyrkede Gausdal”. Høydepunktet var å passere Aulestad og vinke til selveste dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. To ganger underveis måtte det skiftes hester, første stopp i Follebu og andre på Jevanhaugen som ligger et par km sør for Svingvold. Der måtte de ha uthvilte hester for å klare den siste seige stigningen oppover mot Skeikampen.

Tore Fortære meg måtte allerede før sanatoriet kunne bygges, administrere vegarbeiderne fra hesteryggen i Skeislia. Der var det tidligere stort sett krøtter som kunne komme frem. Selv om det kanskje ikke var en ypperlig chaussé helt frem, var det i alle fall en godt fremkommelig kjerreveg for diligence og gjester – også de siste kilometerne.

Frisk fjelluft og mosjon, champagne på toppen!

Med karjol til toppen av Skeikampen i 1880-årene.

På ankomstdagen fikk samtlige gjester en legesjekk, og deretter tilpasset legen et mosjonsprogram som skulle gjennomføres under oppholdet som varte minst 3-4 uker, ofte hele sommeren. Det hadde blitt anlagt turstier opp til Skeikampen og rundt på området ellers, og på karjolstien oppover fjellet ble det satt opp hvitmalte benker for hver 100 meters stigning. Mange av gjestene fikk beskjed om å gå til første benk første dagen og øke gradvis for hver tur. Det kunne gjerne gå ei uke før de nådde toppen av Skeikampen, men når du endelig nådde målet, dvs. steinhytta på toppen, fikk de skikkelig lønn for strevet. Der stod det nemlig serveringsdamer fra sanatoriet i hvite forklær og serverte champagne og andre forfriskninger.

Pionerer i beste forstand

Carl Michelet, Dr. Greve og Thore fortære meg var pionerer i beste forstand, de startet en big business med frisk luft, helse og mosjon. De tok det første målbevisste skrittet mot et nytt marked – kommersiell turisme til fjells.

Selv om Skei har utviklet seg til et internasjonalt turiststed bygger vi fortsatt på de samme prinsippene som i 1876, sier Ivar. Ideene om frisk luft og mosjon er de samme.

Og han presiserer og oppfordrer mens han slår pekefingeren hardt ned i bordplata:

Hold fast på historien! Bygg på historien! Det er det som er ekte for stedet og for den opplevelsen du får!

 

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Skeikampenposten nr.1, 2017. 

Bildene i sv/hv. er hentet fra boka "125 år under Skeikampen, 2001".

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Leve Hytter: Planlegger leiligheter på Skei

Leve Hytter har hatt stor suksess med sine hytter med moderne design og populær arkitektur. Nå vil de bygge leiligheter i sentrumsområdet på Skei.

Det er ikke første gang Leve Hytter kaster sine øyne på Skei. De er allerede inne som utbygger i Kjoslia – sammen med Blåne hytter. Det er heller ikke første gang Leve Hytter satser på leiligheter, selv om de fleste kjenner dem best som hytteutbygger.

Området som nå skal utvikles, er på 40 dekar og innbefatter deler Segalstad Seter Camping. Noreng beskriver det som selve indrefileten på Skei – med nærhet til alt sentrum har å by på. De har stor tro på Skeikampen som destinasjon.

Skeikampen er en veldig fin destinasjon med en knallgod merkevare. Det er passe langt fra det sentrale østlandsområdet, og framfor alt er det snøsikkert med utrolig fine langrennsmuligheter. I tillegg gjør alpintilbudet Skeikampen interessant for familier hvor noen vil gå langrenn og andre vil kjøre alpint, sier Arve Noreng, daglig leder i Leve Hytter.

 

Noreng er glad for at de som en lokal aktør kan bidra til utviklingen på Skei. Det betyr enda flere lokale arbeidsplasser. Leve Hytter er en typisk gründerbedrift hvor de første hyttene ble tegnet på garasjeloftet. Målet var å tegne hytter med moderne uttrykk og god design – uten at det skulle koste skjorta. Et godt samarbeid med et arkitektfirma i starten sørget for en god start og rask vekst, og nå omsetter Leve Hytter for 200 millioner.

Nå er Leve Hytter en del av FH-Gruppen, men består som egen merkevare. Og de lokale arbeidsplassene og ønsket om å bidra til regional utvikling er fortsatt sterk. Virksomheten styres fortsatt fra Hafjellrampa, og her har bedriften doblet antall ansatte lokalt på ett og et halvt år. Selskapet planlegger for videre vekst.

Som Gausdøl er Arve Noreng selvsagt lokalpatriot nok til å ønske en best mulig utvikling på Skei.

Som en del av FH-gruppen har vi mer muskler til å drive utvikling av større prosjekter, slik som det vi nå skal i gang med i sentrum av Skei. Sentrumsområder på slike destinasjoner kommer til å bli fortettet, og vi tror det kommer til å bli stor etterspørsel etter leiligheter på Skei. Vi har bygget litt kulere hytter for folk flest – nå skal vi fortsette med å bygge fine leiligheter for de som ønsker seg leilighet på fjellet, sier Noreng.

Hva er så erfaringen fra deres tidligere leilighetsutvikling? Er vi ikke egentlig ett hyttefolk, vi nordmenn?

Det er veldig mange som drømmer om å ha hytte. Men det er også en annen gruppe som heller vil ha en lettstelt hverdag på fjellet – som rett og slett ønsker å nyte fjellivet med skiturer, vandring og sykling uten å måtte tenke så mye på vedlikehold, snømåking, beising og annet. For mange er drømmen å parkere i kjelleren og komme seg rett inn i en ferdig oppvarmet leilighet, mener Noreng.

Han peker også på at en leilighet kan være en rimeligere inngangsbillett til fritidseiendom på fjellet. For selv om kvadratmeterprisen på leiligheter ikke er noe lavere enn på hytter, er det oftest færre kvadratmeter og dermed en billigere fritidsbolig. Dessuten er leiligheter populære i utleie, slik at de som kjøper kan delfinansiere leiligheten på denne måten. Dette gjelder særlig sentrumsnære enheter med ski in/ski ut og enkel tilgang til alle fasiliteter.

Til lokalavisa GD forteller Noreng at de gleder seg til å komme i gang med prosjektet, men at det gjenstår mye jobb. Det er mye planlegging som må gjennomføres, men snart håper de å kunne presentere de første skissene.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her