Matkroken på Skei

God oppstart for Matkroken

Det er vinterferie og tre uker siden Matkroken ble åpnet på Segalstad Seter. Vanessa Seielstad forteller om travle og gode dager med økende trafikk, og at de er villig til å strekke seg langt for å tilpasse butikken etter kundens behov.

Rykende ferske rundstykker, brød, boller og wienerbrød – hele dagen fra morgen til kveld.

I dag har jeg nesten ikke rukket å gjøre annet enn å steike, sier Vanessa, lett andpusten. Det er tydelig at mange liker fersk bakst!

Bakevarer på Matkroken på Skei
Ferske bakevarer fra morgen til kveld. Foto: Matkroken Skeikampen

Tilgang til stort varesortiment

Det er mer enn fersk bakst på Matkroken. De har et bredt utvalg i butikken, men de vil likevel høre hva hyttefolk og andre kunder ønsker seg i butikken.

Matkroken inngår i Coop-konsernet, derfor har vi tilgang til hele varesortimentet til Coop Obs og Coop Bygg. Vi vil strekke seg langt for å tilpasse Matkroken etter kundens behov, derfor tar vi i mot ønsker og forslag, sier Vanessa.

Vanessa og hennes kollegaer tar også i mot forhåndsbestilling av varer, de pakker og gjør alt klart for henting, og de får det kjørt ut til hytter og hus hvis det er ønskelig.

Kjøring av varer til hyttene på Skei
God hjelp med utkjøring av varer. Foto: Matkroken Skeikampen

Ved går unna

I tillegg til fersk bakst er det en annen salgsvare som har toppet salgsstatistikken i oppstartsperioden. Ved! Sekkene går unna, og på lik linje med de andre varene kan du få tilkjørt vedsekker til hyttedøra. Far Terje Seielstad stiller gjerne med scooter hvis det trengs, noe han for øvrig har gjort i mer enn 40 år for hytteturister som vil ha frakta proviant og bagasje til hyttene sine.

Ved på Matroken på Skei
Vedsekkene går unna. Foto: Matkroken Skeikampen

 

God erfaring

Før Vanessa flyttet tilbake til Skei rundt juletider, bodde hun på Lørenskog og jobbet i Oslo. Jobben i Pierre Robert som varefremmer og kundekonsulent medførte mye ansvar og reising, men Vanessa trivdes godt og fikk verdifull erfaring.

Ansvaret jeg hadde i den forrige jobben har gjort overgangen her lettere. Jeg har mye å lære, men Osloperioden var gull verdt erfaringsmessig. I tillegg har jeg jo vokst opp i turistnæringen så jeg føler meg trygg på hva jeg går til.

Matkroken på Skei
Mye skal på plass. Foto: Matkroken Skeikampen

 

3. generasjon

Vanessa er 3. generasjon som nå driver dagligvarebutikk på Segalstad Seter. Hun ble født i Colombia i 1989, og et par år senere ble hun adoptert til Kari og Terje Seielstad på Skeikampen. Her vokste hun opp sammen med foreldrene og broren Lars Alberto, pluss turister, hyttefolk, kafégjester og skiløpere. Vanessa var ikke gamle jenta da hun begynte å hjelpe mor og far i butikken og kaféen på Segalstad seter. 

Butikksjef til Matkroken på Skei
Butikksjef Vanessa. Foto: Privat

Godt å lande

Og nå er hun tilbake på Skei med mann og to barn. Ungene synes det er moro å hjelpe til med å fylle på varer, og når de får være med bestefar å kjøre scooter er det ekstra stas.

Det er godt å lande litt etter flere år med full fart, sier Vanessa. - I forhold til bylivet er det mer harmonisk på Skei og jeg hører jo hjemme på fjellet. Nå kan jeg gå på ski til jobb, noe som er mye bedre enn å sitte i bilkø opptil et par timer.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Johannes Høstflot Klæbo

Sprintlandslaget lader opp på Skei

De skulle egentlig ha konkurrert om heder, ære og worldcuppoeng i Davos og Dresden. Dessverre har smittesituasjonen satt en stopper for dette. I stedet har sprintherrene lagt en lengre samling til Skei.

I vel en uke skal sprintgutta gå mil etter mil på ski – lange rolige turer i fjellet, men også harde intervalløkter i konkurranseløypene på den nye skiarenaen. Selv om det har vært dårlig med skiføre i store deler av landet, kan trener Arild Monsen melde om bra med snø og godt preparerte skiløyper på Skei.

Ypperlig skiforhold

Siden vi skulle gått World Cup i denne perioden hadde vi ikke planlagt noen samling. Da vi bestemte oss for å ta en samling, ble det fristende å legge denne til Skei – med gode innspill fra Johannes Høsflot Klæbo. Så langt har Skei innfridd: Det er veldig gode forhold, og mye av løypenettet er preparert og i bra stand. Det er ikke så mange plasser i Norge som har gode skiforhold ennå, og vi må være på snø nå, sa Monsen blant annet.

Arild Monsen, norsk langrennstrener og tidligere langrennsløper. Foto: Anders Lindstad

Laget har leid en storhytte gjennom Skeikampen Booking rett i nærheten av alpinanlegget. De bor med andre ord noen få meter unna skiløypene – noe som gjør treningshverdagen effektiv og praktisk. I likhet med mange andre skientusiaster er de glade for ski inn/ski ut for å slippe transport og logistikk.

På hytta sørger de selv for mat og logistikk. Middagslagingen går på rundgang – to og to har matansvar. Med de fasilitetene som er på hyttene fungerer dette helt fint, ifølge treneren.

Testrenn på skiarenaen

I mangel på internasjonale konkurranser kjørte laget et testsprintrenn på Skeikampen Skiarena i løpet av samlingen. Med navn som Høsflot Klæbo, Skar, Valnes, Thaugbøl, Golberg og Krogh på startstreken, er nivået selvsagt i verdensklasse. Det samme gjelder forholdene.

Vi har ikke så gode spor på World Cup-renn engang. Det er helt perfekt, kommenterte Johannes Høsflot Klæbo etter testrennet.

Høstflot Klæbo var best i testrennet. Han har vært på hytta på Skei helt siden Norgescup-rennene på Sjusjøen, og ser ingen grunn til å være noe annet sted så lenge forholdene er sånn som nå. Herfra har han fulgt Pellegrino, Bolsjonov, Chanavat og de andre internasjonale konkurrentene på TV fra sofakroken. I intervju med NRK uttalte Høsflot Klæbo at han gjerne skulle gått skirenn, men at helsa kommer først. Og fordelen er at han har fått en god treningsperiode på Skei.

Det er helt fantastiske forhold, og jeg har fått gjort det jeg skal gjøre treningsmessig i desember. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir på hytta i denne omgang, men med så gode treningsforhold er det veldig fint å være her, fortalte Høstflot Klæbo etter å ha gjort unna testrennet.

Johannes Høstflot Klæbo. Foto: Anders Lindstad

Bruker både skiarenaen og fjellet

De varierte løypetraseene på Skei er en stor fordel for aktive skiløpere. Sprintlandslaget har både kjørt rolige langturer på fjellet og hardøkter i konkurranseløypene på arenaen.

For oss er det veldig fint å ha en konkurransetrase for hard trening og testrenn. Da får vi trent på det vi skal gjøre i konkurranser. Samtidig byr Skei på mye rolig og fint turterreng som passer godt for rolige langturer. Denne kombinasjonen passer fint for oss, og med godt preparerte løyper får vi godt utbytte av samlingen, avsluttet landslagstrener Arild Monsen.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Julekonserter, karaoke og afterski

Kanskje trenger vi julekonserter mer enn noen gang i en tid med restriksjoner og begrensninger. Kanskje er det akkurat nå, i en utfordrende tid for både næringsliv og kultur, at vi bør støtte opp litt ekstra til de som inviterer til konserter og ulike arrangement.

Familien Lopes er blant de som inviterer og byr på seg selv. Nå trår de til igjen med et tett og variert juleprogram på Segalstad seter. Tradisjonen tro vil de fylle lokalene med god julestemning, musikk og moro. Her vil det gå slag i slag med konserter, afterski, karaoke og trubadurer. Vertskapet selv vil bidra med sang og musikk, men i tillegg kan du oppleve trubadurene Tom Bogstad og Jan Hovde, Roar Bekkevold, trubadur Doffe, Thomas Paulsberg og trubadur Engevold. Gry Lopes vil sørge for flere karaokekvelder, det er bare å sjekke hele jule- og vinterprogrammet for mer info. på deres FB-side.

Utpå nyåret står bla. Duo Dos Mosquitos (Tom Bogstad og Elinor) og Duo Sjur og Tommy på programmet. Det er bare å glede seg til jul - og til et nytt år!

 

Arrangementene blir gjennomført på en trygg og forsvarlig måte etter koronarestriksjoner og smittevernshåndtering.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Livet er best ute - det er trygt i løyper og bakker

Å holde avstand i langrennssporet går automatisk, og i Skeikampen alpinsenter har de gode smittevernstiltak på plass.

Vi forholder oss til de smitteverntiltak som utarbeides av Alpinanleggenes Landsforening, og vi gjør det vi kan for at det skal være trygt å kjøre i bakken, sier driftsleder Rune Slåsletten i Skeikampen Alpinsenter. - Vi får dessverre ikke åpnet som planlagt 14. november pga. mangel på snø og kulde, men åpner så snart det er mulig, følg gjerne med  www.skeikampen.no 

 Trygge tiltak

Noe av det tryggeste og beste vi kan foreta oss, spesielt denne vinteren, er å være mye ute i kald frisk luft, gjerne på ski i løyper og bakke. Når alle hjelper til med å holde den avstand vi skal, blir det trygt for alle på ski både i bakker og i heis. Og selv om kuldegradene foreløpig har latt vente på seg blir det garantert både snø og vinter i år som i fjor. Rune Slåsletten og staben i alpinsenteret er godt forberedt, noe som innebærer trygge og gode smittevernstiltak.

 Heiskort kjøpes på nett

For å unngå kø oppfordres det til å kjøpe heiskort på nett. Billettkontor og to billettautomater (utenfor billettkontoret) kan benyttes, men netthandel er det beste alternativet.

I heisen

Familier kan kjøre sammen, ellers vil halvparten av plassene fylles opp for å holde forsvarlig avstand. På T-kroken blir det en person i stedet for to.

Heiskøen vil bli det organisert på forsvarlig måte.

Foto: Åse Kari Gravråk

Skiskole

Her gjelder de vanlige reglene. Det blir mindre grupper, og det vil bli sørget for mange nok instruktører. Inne i skiutleien vil det bare være et maks antall samtidig.

Ingen særregler for Gausdal kommune

Ellers henvises det til gjeldende retningslinjer fra lokale og nasjonale myndigheter til enhver tid. Kommuneoverlege Anders Brabrand bekrefter at det per i dag ikke er noen særregler som gjelder for Gausdal Kommune, noe som bla. betyr at hytteturister og andre tilreisende kan handle i lokale butikker. Vær oppmerksom på at endringer, både nasjonalt og lokalt, kan skje på kort varsel.

Spørsmål vedr. testing

Har du spørsmål vedr. testing kan du ringe tel. 480 75 383.

Koronatelefonen er åpen mandag-fredag kl. 08.00 - 10.30

Mer info: www.gausdal.kommune.no Her kan du også bestille time for testing elektronisk. Testingen foregår på Lillehammer, i koronatestsenteret i ungdomshallen ved Stampesletta.

 

Andre nyttige lenker:

www.helsenorge.no/koronavirus

www.fnugg.no

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Flyslippet ved Bennsjøen

I boka ”Gausdal fra krig til fred 1940-1945” har vi sakset ut en interessant historie som ikke lenger er så kjent. Her kan du lese om hva som skjedde rundt flyslippet ved Bennsjøen i aprildagene 1945.

Da tida for kapitulasjon nærmet seg, trengte Milorg våpen og ammunisjon. Dette kunne de få fra England. Det var mye forarbeid for de lokale Milorg-karene og distriktet for å få i stand et flyslipp. En egnet plass til å ta ned flyslippet måtte rekognoseres og alt måtte selvsagt foregå i den dypeste hemmelighet.

Arnfinn Kråbøl og Einar Landheim tok ut posisjonen på kartet i samarbeid med Stener Waalen som var lokalkjent i området. Detaljert informasjon ble sendt til Finn Bjørn Johnsen som videre tok kontakt med London. Særmelding ble avtalt og karene i Gausdal fikk melding tilbake fra Johnsen om hvordan de skulle forholde seg.

Slipplassen ved Bennsjøen hadde posisjon: Leikvamseter, 21 km ØNØ av Tretten bru, 15,5 km ØSØ av Fåvang bru. Kodenavnet var Valdemar. Særmeldingen som Distrikt hadde avtalt med London var: Postbudet fryser på hendene. Særmeldingen kom i 14:00-nyhetene den 20. februar 1945. Meldinga ble gjentatt i 18:30-nyhetene. Flyet gikk på vingene kl. 19.27.

”Postbudet fryser på hendene”

Jon Nordrum og Stener Waalen fikk beskjed av Arnfinn Kråbøl om at slippet var ventet. De gikk til Volesetra på ski om kvelden. Etter å ha fyrt opp i ovnen, satte de på ”Sweethearten” for å høre 18.30-meldingen fra BBC. Meldingene kom ganske snart, det var 70-80- særmeldinger denne kvelden. Særmelding nr.64 lød: ”Postbudet fryser på hendene”. Da visste de at slippet ville komme mellom kl.22.00 og 02.00 denne natta.
De gjorde seg klare og gikk til slipplassen som de hadde fått oppgitt av Kråbøl. Denne plassen lå på ei myr syd-øst for Volesetra. Vindretningen ble undersøkt, og de plasserte 3 lys med 100 meters avstand etter hverandre med vindretningen, slik som det var foreskrevet. Det første og siste lyset var rødt, det midterste hvitt. Waalen stod foran med ei lykt og Nordrum stod bak. Det var overskyet vær, men etter hvert begynte det å klarne opp og til slutt ble det helt klar himmel. Da de så vidt skimtet månen, hørte de flydur. Flyet gikk over dem et par ganger og Waalen signaliserte kjenningsbokstaven ”L” med lommelykta. Lommelykter var det eneste de hadde å hjelpe seg med. Da flyet kom tilbake tredje gangen, fløy det så lavt at de tydelig kunne se det. Det bråket forferdelig. Lukene under flyet åpnet seg og 13 containere ramlet ut. Det var veldig fint å se da fallskjermene dalte ned. Containerne gikk i bakken så det dundret. Det var litt vind, så fallskjermene drog med seg containerne noen meter bortover og laget dype spor i snøen før de la seg til ro. Flyet kom tilbake enda en gang og ”vinket” med vingene som et farvel.

Slippstedet med en container 40 år etter. Fv: Per Nustad, Jon Nordrum, Helge Nordrum og Nils Bjørge. Helge holder spaden som ble brukt da de grov ned containerne 14 dager etter slippet ble mottatt. Denne spaden ble funnetpåmyra sommeren 1988.

Gravde med skiene

Nordrum og Waalen måtte gjemme slippet så godt som det lot seg gjøre. De kuttet snorene til fallskjermene og la dem sammen. Fallskjermene var laget av silke i mange forskjellige farger så de egnet seg ikke som kamuflasje. Containerne veide 150-200 kg og var for tunge til at de klarte å dra dem vekk fra myra. De fant ut at de måtte grave dem ned der de lå. Containerne var sylinderformet, ca. 1,5 meter lange med en diameter på ca. 30-35 cm, brune og grønne på farge. Nordrum og Waalen grov hull i snøen ved siden av containerne, veltet dem nedi sammen med fallskjermen og fikk snø over. Tilslutt jevnet de over så godt de kunne. De hadde ikke med seg spade, så de måtte bruke skiene til å grave med. De hadde en stri tørn med å få gjemt alle containerne, men ble da ferdige utpå natta og gikk tilbake til Volesetra for å overnatte der.

Måtte ikke vekke oppsikt

Neste dag gikk de hjem. Uheldigvis kom de ned til Svingvold samtidig med at bussen kom, og sjåføren la merke til dem fordi de gikk i forsvinningsdrakter.
Straks Nordrum og Waalen kom hjem etter slippet, kontaktet de Kråbøl og ga beskjed om at oppdraget var vellykket. Rapport ble sendt til avsnittssjef Syver Berg.
Containerne kunne jo ikke ligge spredt ut over myra i lengre tid, så de planla å dra tilbake neste helg for å få samlet dem sammen og dekket dem bedre til. De måtte bruke helga for ikke å vekke for stor oppsikt, bl.a. på arbeidsplassene sine. Tilfeldigvis fikk de høre at det var lite tilrådelig å dra innover denne helga. Det var mange tyskere på Gausdal Høyfjellshotell.

Fant containerne udekket

14 dager etter slippet antok de at det var trygt å dra innover. Jon Nordrum og Stener Waalen fikk med seg Nils Bjørge og Helge Nordrum som var Jons  bror. De gikk på ski innover til Gammeldalen og overnattet på setra der. Neste morgen dro karene videre til slipplassen ved Bennsjøen. De fikk litt av et sjokk da de kom til en høyde ved myra. Alle containerne lå helt udekket, vinden hadde blåst vekk all snøen omkring dem.

I myrkanten fant de en stor gran med vide kvister, som egnet seg godt til kamuflasje. De samlet sammen containerne under grana. Det var litt av et slit. De la staurer under og måtte være to mann på hver side for å bære dem. Litt spente var de også, det var jo tyskere inni fjellet. Plutselig fikk de høre noe ”ra-ta-ta” og pistolene kom fram. Jon Nordrum og Stener Waalen hadde med seg pistoler. Heldigvis var det bare en orrhane som satt borti myrkanten. Etter at alle containerne var samlet under grana, dekket de godt over med bar. Og her ble de liggende til de ble hentet i mai.

Helge Nordrum og Stener Waalen overnattet på Gammeldalen, mens Jon Nordrum og Nils Bjørge gikk ned til bygda igjen. Jon overnattet på arbeidsplassen sin, Brustuen Bruk, og møtte på arbeid dagen etter, som vanlig.
De neste dagene var de veldig spente på om noen hadde sett dem på denne uvanlige fjellturen, men de hørte aldri noe. Alt hadde heldigvis gått bra.

Minnestund ved minneplaten da den ble satt opp sommeren 1988. Fv: Helge Nordrum, Nils Bjørge, Jon Nordrum og Per Nustad.

Kilde: Gausdal fra krig til fred 1940-1945  (Gausdal Historielag 1990)

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 


God stemning i den nyåpnede Skeiporten

Nå er de på plass i flotte romslige og lyse lokaler. Fredag 30. oktober kl. 10.00 var det offisiell åpning med bla. Gausdal Næringsforum og Skeikampen marked til stede. Den røde snora ble klippet ”i kor” av Kirsti Seielstad fra Joker, Freddy Knutrud fra Sport 1 og Lene Arnestad fra Fjellglede – så nå begynner moroa!

 

Foto: Anne Therese Åmot Larsen

- Det har allerede vært mye folk, sier butikksjef Kirsti da vi møter henne på Joker dagen etter åpningen. Eldre og yngre, hyttefolk og lokalbefolkning i god blanding. – Og nå forlenger vi åpningstida på torsdager og fredager til kl. 2100 på kvelden, slik at de som skal på hytta ikke trenger å stoppe andre steder for å handle.

 

God oversikt, luftig og høyt under taket er det også inne på Sport 1. Det er et jevnt sig av folk ut og inn av butikken, og butikksjef Freddy Knutrud er fornøyd med oppstarten. – Vi har allerede hatt bra trafikk, absolutt!

Dunjakker, votter og luer, ski og piggsko. Her er det noe for de fleste. Stort vareutvalg, behagelig lokale, og slett ingen problem å holde 1-meters avstand.

Lene Arnestad er et stort smil bak disken i den nyåpna kafeen. Hun har det så travelt, det er lang kø med folk som vil ha kaffe, sveler, sjokolade og andre godsaker. Det er nesten ikke en ledig plass å oppdrive, folk koser seg på høye krakker og i myke lenestoler. Her er kunst, gaver og interiør, lunt og fint. Og svelene – de smaker himmelsk!

Og ved bordet ved siden av kan vi høre:

- Så fint at det er her! Her kommer jeg til å bli stamgjest!

 

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Fantastisk golfsommer

Den spesielle sommeren med restriksjoner på utenlandsreiser har påvirket turisttrafikken på flere måter. For Skei Golfklubb har det trolig bidratt til en jubelsesong.

Golfklubben har hatt en jevn økning hvert år siden 2014, men årets sesong slår alle rekorder. Antall gjestespillere (golfspillere fra andre klubber) har økt med godt over 100 % - noe som er veldig hyggelig. Gjestespillerne kommer i tillegg til vanlige medlemmer. Det har også vært en veldig god utvikling i antall medlemmer; med 120 nye medlemmer er Skei Golfklubb oppe i 632 medlemmer.

Omsetningen av varer i butikken har økt med 150 %, mens trafikken på treningsområdet (drivingrangen) er tredoblet.

Det er selvsagt hyggelig med økt trafikk. Det er stadig flere som får øynene opp for hvor fint det er på fjellet om sommeren, og for mange er golf en viktig del av sommertilbudet på Skei. Vi er veldig godt fornøyd med sesongen, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra besøkende, sier Morten Sæther i Skei Golf.

Klubben er også kjent for uhøytidelige golfturnieringer, og deltakelsen i disse har også vært god. Jubileumsturneringen Thon & Blåne Hytter Hole in One i starten av september var for eksempel fullbooket en måned før arrangementet. Kanskje var det muligheten til å vinne et komplett byggesett av en Blåne sportshytte til den som klarer å få ballen i hullet på ett slag på hull nr. 4 som fristet deltakerne? Uansett er det gøy å se at det er stor aktivitet og interesse for golf på Skeikampen.

Både deltakelse på arrangementer, godt besøk og økende antall medlemmer viser at 25-årsjubilanten Skei Golfklubb er livskraftig som aldri før, avslutter Morten Sæther.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Skiskytterstadion klar til vinteren

Tidlig i sommer kom en gledelig nyhet på Skeikampen Skiarenas facebookside: Vi besluttet denne uken å bygge ferdig skiskytteranlegget - med byggestart snarest. Målet er å ferdigstille et komplett skiskytteranlegg med 30 elektroniske skiver og asfaltert standplass til snøen kommer.

Arbeidet med den nye Skeikampen skiarena fortsetter i god fart. I fjor vinter var alle løyper på plass, det ble arrangert offisielt skirenn for første gang og rapportene forteller at mange brukte de nye skitraseene.

Gausdalsrennet 2020

I sommer har det vært fokus på arbeidet med å bygge en permanent skiskytterarena. Går alt etter planene, vil gravearbeidene være ferdig før høstferien. Da står montering av skivene for tur, og håpet er at skiskytterstadion står helt klar til snøen kommer. Det betyr enda bedre treningsmuligheter – både for lokale løpere og for tilreisende treningsgrupper.

Lang tradisjon

Skiskyting er ikke noen ny idrett på Skei. Tidligere var det skiskytterarena på Austlid, og det har vært arrangert mange samlinger og konkurranser i skiskyting der. Den tidlige snøen samlet også tidligere utøvere på jakt etter fine snøforhold tidlig i sesongen.

Når det nå åpner en moderne skiskytterarena med godkjente løypetraseer på Skei, er det all grunn til å tro at dette vil ha positiv effekt og skape mer aktivitet i Skeikampen skiarena.

Dette blir et godt treningstilbud som er etterspurt. Vi gleder oss til å kunne åpne for treningsgrupper. Informasjon om åpningstider, bestilling av treningstid og annen informasjon kommer på Facebooksiden til Skeikampen skiarena, forteller Kristian Nordlunde i prosjektgruppa som har jobbet med stadion.

Foto: Skeikampen Skiarena

Nordlunde beskriver skiskytteranlegget som et stort løft som bidrar til at anlegget blir enda mer komplett. Selve standplassen er asfaltert, og det er bygget lys på skivene.

Lysløype, asfalt for rulleskiløyper og snøprodusjonsanlegg er fortsatt målet på lang sikt, men vi må bygge i riktig rekkefølge og etter hvert som vi klarer å skaffe finansiering, forteller Nordlunde.

Økonomi og finansiering er et viktig element i prosjektet. Nordlunde anslår at det er investert om lag 11 – 12 millioner til nå, før hele skiskytteranlegget er på plass. Av store investeringer som gjenstår, nevnes blant annet asfaltert rulleskiløype. Kostnadsoverslaget på dette er om lag 10 millioner for 5 kilometer asfaltert rulleskitrase. Finansieringen skjer gjennom spillemidler, frivillige bidrag og støtte for ulike aktører. Blant de større bidragsyterne nevnes DA-midler fra kommunen/Næringsrådet, Skeikampen Seterlag sameie, Skeikampen Pluss og Thon-stiftelsen.

Foto: Skeikampen Skiarena

Lokalt næringsliv støtter prosjektet

Vi har stor tro på Skeikampen som destinasjon, og vi tror den nye skiarenaen vil bidra til både gode treningsmuligheter for lokale utøvere og bidra til økt aktivitet for tilreisende treningsgrupper. Derfor har vi valgt å støtte tiltaket.

 Dette forteller André Winje Arntzen, som jobber med samfunnskontakt og kommunikasjon i Sparebank 1 Gudbrandsdalen. Den lokale banken er en av flere aktører som ikke er direkte inne som interessent på Skeikampen, men som likevel har bestemt seg for å støtte prosjektet.

Som lokalbank er vi opptatt av lokalt og regionalt næringsliv, og hyttedestinasjonene er en viktig del av dette. Det er mange arbeidsplasser og mye næringsaktivitet knyttet til en destinasjon som Skeikampen. Vi ønsker at flest mulig skal lykkes, sier Arntzen.

Han skryter samtidig av samarbeidet mellom lokale idrettslag, destinasjonen og næringslivet i dette prosjektet, og ser det som positivt for alle. Lokale idrettslag får gode treningsmuligheter, destinasjonen blir mer attraktiv, og aktivitet er bra for næringslivet.

Foto: Skeikampen Skiarena

Som lokalbank er de naturligvis interessert i de økonomiske ringvirkningene av prosjektet. Men banken understreker at det er mer i dette som gjør at de ønsker å bidra.

Det er mange positive ringvirkninger – ikke bare for næringslivet. Vi ser her at de lokale idrettslagene også nyter godt av aktiviteten i fritidsmarkedet. Vi tror arenaen vil øke oppmerksomheten rundt Skeikampen. Det at den lokale banken kan bidra i dette, synes vi er positivt og hyggelig, sier Arntzen.

Han legger heller ikke skjul på at de som bank har interesse i fritidsmarkedet både som mulig bankforbindelse for både hytteeiere og gjennom å være med i andre prosjekter på Skei.

Veldig mye av det lokale næringslivet er knyttet til fritidsmarkedet og hyttemarkedet. Det er en spennende mulighet for oss å bli en aktør i dette. Vi mener at det er viktig at vi som en lokal bank bidrar.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Derfor bør du ta turen til Bjørga

Bjørga (938 moh.) er verken det høyeste fjellet eller det mest omtalte turmålet i Skeiområdet. Men den som ikke har vært på Bjørga har ikke bare gått glipp av en fin fjelltur, men kanskje aller mest den spektakulære utsikten over Gausdal.

Turen til Bjørga er skiltet og starter ved Austlid Fjellstue, du går gjennom skogsterreng og hyttefelt. Dette er en familievennlig rundtur på ca. 5 km. 

Når du har kommet opp til varden på toppen har du flott utsikt mot Skeikampen, Bånsæterkampen og Østre Gausdal, men den aller beste utsikten får du om du følger stien som går langs kanten ved stupet. Det sies at Bjørga er et av de aller beste utsiktspunktene over bygda.

Og hvis du vil gjøre turen kortere og brattere kan du kjøre innover Liseterveien og parkere ved stien som er skiltet opp til Bjørga. Du vil uansett få en fin turopplevelse.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Sensommer – den fineste sykkeltiden

September og oktober byr ofte på fantastiske dager på fjellet. Kald, klar luft fra morgenen av, men fortsatt god varme i solhellinger. For fjellsyklistene er det selve drømmen.

Selv om sommeren er på hell er det ingen grunn til å sette bort sykkelen eller droppe sykkelaktivitetene. I fjellet kan du sykle hele høsten – i hvert fall fram til snøen kommer. Hos Skeikampen Ski- og sykkelutleie kan du leie sykkel og nødvendig utstyr – og i utgangspunktet holder de sesongen i gang helt til 11. oktober. Det er sykkelmuligheter hele høsten – helt til snøen kommer eller været på andre måter gjør sykling umulig.

Vi har hatt godt besøk i sommer, og vi håper dette fortsetter i høstferien. Vanligvis er høsten en veldig god sykkelperiode på fjellet. Vi krysser fingre for tørre og fine forhold framover, sier Jeffe Jussinniemi i Skeikampen Ski- og sykkelutleie.

Skeikampen er kjent som et av Norges beste steder for stisykling i høyfjellet og familievennlig sykling både i anlegget og på seterveier. Sykkelutleien er åpen hver dag mellom 0900 og 1700 i høstferien, så det er fortsatt gode muligheter for høstsykling på Skei.  I utgangspunktet holder vi sykkelsesongen i gang helt til 11. oktober, men om været fortsatt er bra kan dette utvides.

Ny sykkelsti – gøy for hele familien

I fellesferien åpnet det en helt ny familiesti i tilknytning til alpinanlegget. På Facebooksiden til Skeikampen ski- og sykkelutleie kan du se film og bli inspirert. Her kan syklister i alle aldre kose seg i en familievennlig løype.

Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på dette nye tilbudet. Det har hele tiden vært et mål å lage et tilbud som passer for alle. Sommerens yngste testperson var tre og et halvt år – og syntes det var veldig gøy, forteller Jeffe.

Foto: Skeikampen ski & sykkelutleie

Han kan fortelle om en veldig bra sommer – mye trafikk, og mange som har leid sykler og kost seg i fjellet.

Vi har inntrykk av at det er mange «nye» norske fjellturister – nordmenn på ferie i eget land som vanligvis ville tatt ferien i utlandet. De har gitt veldig mange positive tilbakemeldinger – særlig på de stiene som er godt vedlikeholdt og tilrettelagt, forteller Jeffe.

Fulldempede el-sykler i utleie

Hos Skeikampen Ski- og sykkelutleie kan du leie både el-sykkel og vanlige stisykler. Særlig fulldempede el-sykler har vært populært i sommer.

Fulldempede el-sykler er etterspurt. Med litt drahjelp fra sykkelen blir det mindre slitsomt å dra på stisykkeltur – samtidig som det er minst like gøy. Det er også lettere å komme seg på en litt lengre tur i fjellet, og kanskje oppdage områder og sykkelmuligheter som du ikke får besøkt uten el-sykkel, forteller Jeffe.

I utleien har de åtte fulldempede elsykler og fjorten vanlige stistykler. Her kan du leie sykler fra Transition, Mondraker, Spawn og Scott, samt nødvendig utstyr som hjelm etc.

Utvider tilbudet neste sommer

Den store etterspørselen har ført til at det allerede er lagt inn bestilling av flere sykler neste år. Da vil også arbeidet med å tilrettelegge stier og sykkeltilbudet fortsette. Derfor: Om du ikke rekker å teste sykkeltilbudet i høst, blir det nye muligheter neste sommer.

For priser, åpningstider og informasjon, gå inn på https://skeikampen.no/aktiviteter/sommer-host/sykling/sykkelutleie/

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her