Årets vintermagasin er klart

Årets vintermagasin er klart!

Aktiviteten er stor på Skei, og den øker hver år. Les om disse sakene og mer til i denne utgaven - og sitter du lenger ned i bygda og vil oppleve alt på nært hold så er det bare og hoppe rett på Skibussen og få skyss til skibakken. For det er på Skei det skjer og du kan lese om det her:

 

Årets vintermagasin er klart

Ønsker du å motta Visit Skeikampen magasinet i postkassa di, skriv e-mail til oss med postadresse og navn til: marked@visitskeikampen.no

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Sherpaer på Skei

Sherpaer i full sving
på Skei

Jeg skjønner at jeg er på rett vei da jeg får øye på noen arbeidsfolk i gule jakker ved en steinmur. Jeg skal til Øvre Frøyseseter der fire sherpaer fra Nepal bygger opp igjen et steinfjøs fra 1750.

Etter å ha parkert og gått ut av bilen hører jeg klinkende bankelyder mot stein, men ganske stillferdig til en byggeplass å være. Når jeg kommer litt nærmere hører jeg småprat på et fremmed språk, og litt nynning. Jeg hilser og presenterer meg, forteller kort på engelsk hvorfor jeg er her. De smiler og nikker og fortsetter å jobbe. Skjønte de hva jeg sa mon tro?

Jeg har avtalt å møte Jon Egil Hage som eier setra sammen med kona Ingunn Heggen. Jeg er litt tidlig ute, tenker at jeg kan se meg rundt og fotografere før han kommer. Jeg spør nepaleren som står nærmest om det er ok at jeg tar noen bilder. Han smiler og peker på kollegaen sin, jeg skjønner at det er han andre som snakker engelsk. Jeg gjentar spørsmålet mitt til han. Han retter seg opp og ser på meg - Yes, of course Ma´am, so many you want!

Måtte restaurere fjøset innen 2025

Jon Egil Hage og Ingunn Heggen kjøpte Ljosmyra seter, som ligger på Øvre Frøyseseter, av slektninger i 2000. Seterhuset ble bygget i 1935 og var tæret av tidens tann. Derfor søkte de kommunen om å få rive og bygge nytt. De fikk rivningstillatelse på det gamle seterhuset, men vedtaket inneholdt også en klausul som innebar at de måtte restaurere steinfjøset innen 2025.

Seterhuset ble revet

Vi fikk maks 80 kvm i bruksareal og det har vi disponert i hytta, forklarer Jon Egil.  - Derfor kan vi ikke bruke steinfjøset til noe annet enn lager og oppbevaring. Det blir et kostbart steinfjøs, alt er selvfinansiert uten støtteordninger eller tilskudd av noe slag. Vi har heller ikke søkt på noe, da blir det som regel så mange byråkratiske krav.

Hvorfor bruke sherpaer fra Nepal i stedet for lokal arbeidskraft?

De har en unik ekspertise og erfaring med steinmuring. Vi hadde lyst til at fjøset skulle bli sånn som før med dobbelt steinmur. Sherpaene er sterke, i tillegg har de god teknikk med spett og brekkjern. Dette bruker de til å styre, snu og vri steinene på plass. Her er det håndmakt og presisjon på høyt nivå.

Sherpaer på Skei
Presisjon på høyt nivå. Foto: Åse Kari Gravråk

God assistanse

Sherpaene bygger en rektangulær mur med lik høyde over hele, og det er tjukke murer. Alt er rett og på lik linje. God assistanse får sherpaene av gravemaskinfører Magnus Hagen som jobber for Medby Maskin i Gausdal. Magnus får løftet de største steinene med gravemaskina og plassert de nøyaktig der sherpaene viser hvor de skal ligge.

Sherpaer på Skei
God assistanse av Magnus Hagen. Foto: Truls Telle/GD

Vil bevare kulturlandskapet

Dette er et veldig nøye planlagt prosjekt, understreker Jon Egil. - Vi er opptatt av å ta vare på kulturlandskapet. Konsulenter fra Maihaugen har også vært her og gitt noen føringer.

Fjøset skal se ut som det gjorde før, derfor blir det ingen vinduer. Dagslys slippes kun inn fra døråpningen. Det er mye berg under fjøset så det måtte pigges ned for å få en normal takhøyde.

Det går fryktelig mye stein. Mesteparten er henta ut i nærområdet, men vi har også har fått stein av gode seternaboer. Før jeg satte i gang med prosjektet fikk jeg uvurderlig hjelp av Arne Nyheim med ideer, forberedelse og tilrettelegging.

Sherpaer på Skei
Sherpaene har en unik ekspertise med steinmuring. Foto: Åse Kari Gravråk

Gleder seg til å komme hjem

Jyapyang Sherpa er en av veteranene på laget og snakker litt engelsk. Han har vært i Norge 6-7 ganger, han har vært med og bygget trapper både på Bitihorn i Valdres og Ulriken i Bergen.

Det er store kontraster fra Nepal, sier Jyapyang. - Her kan vi for eksempel fly med helikopter hvis vi skal jobbe i vanskelig terreng. Hjemme må vi komme oss fram på egen hånd, da tar det lenger tid (!) Han trives i Norge og skryter av ordnede arbeidsforhold og gode fasiliteter.

Stibyggjaren

Allerede i 2014 fikk Jon Egil vite at det var sherpaer på oppdrag i Norge. De var leid inn i firmaet Stibyggjaren som drives av Geir Vetti. Han er deres entreprenør, i år har han hatt 44 sherpaer på oppdrag rundt omkring i landet, fra mai til oktober.

Det var Vetti som valgte ut disse karene for meg, det er disse som skal være best på muring av grunnmur, sier Jon Egil.

Sherpaer på Skei
Et fornøyd sherpa-team sammen med oppdragsgiver Jon Egil Hage. Foto: Åse Kari Gravråk

Deler inntekten med de andre i landsbyen

Sherpaene tjener gode penger i Norge. Jon Egil har blitt fortalt at de tar med seg alt de tjener og fordeler pengene i landsbyen Khunde når de kommer hjem. Alle nyter dermed godt av at de er her og jobber. De lever under fattige forhold, men med jobb halve året i Norge har de blitt viktige bidragsytere i lokalmiljøet, som for eksempel å bygge opp igjen hus som har vært utsatt for jordskjelv.

Stinne av røde blodlegemer

Jon Egil forteller at landsbyen de kommer fra ligger på 3850 moh. Sherpaene er stinne av røde blodlegemer, men etter 5-6 måneder i Norge minker hemoglobinnivået, derfor må de bruke et døgn på å akklimatisere seg når de kommer hjem.  Skulle vi nordboere reist dit måtte vi ha brukt minst fire dager.

Hjem til Nepal

It´s very nice to work here, but now I am looking forward to going back to Nepal, sier Jyapyang med et stort smil.

Ikke rart han gleder seg. Der venter moren hans og sønnene på 10 og 13 som han ikke har sett siden mai.

Reisen hjem til Khunde er ingen kort svipptur. Først må Jyapyang og de andre sherpaene fly til Doha i Quatar, deretter til Katmandu. Videre med innenriks fly fra Katmandu til Lukla. Og herfra må de gå 10 timer til fots (!) for å komme helt hjem.

Nå har fjøset fra 1750 fått ny mur, sherpaene har reist hjem og vinteren har lagt seg på Øvre Frøyseseter. Til våren står takkonstruksjonen for tur. Da skal lokale håndverkere fortsette på steinfjøset til Ingunn Heggen og Jon Egil Hage.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Skei eller Skeikampen

Skei eller Skeikampen

Skeikampen er et fjell og Skei er området rundt fjellet. Sier du at du har hytte på Skeikampen er det altså feil, der står det kun en gammel steinhytte.

Dette høres enkelt ut, men hvorfor heter det da for eksempel destinasjon Skeikampen? Vi tok kontakt med tidligere direktør på Gausdal Høyfjellshotell, Andreas Smith-Erichsen for å høre hans mening om ordstriden. Han er klar i sin tale.

Det er kun to ting som heter Skeikampen, det er selve fjellet og det er Skeikampen Høyfjellshotell.

Markedskreftene rår

Det heter destinasjon Skeikampen, hvorfor det?

Ja, det er markedskrefter som kaller området Skeikampen. Det er ikke dermed sagt at det er riktig. For noen år siden prøvde enkelte markedskrefter å få byttet ut skilting til Skei med skilting til Skeikampen. Det gikk ikke. Det ble stoppet av Statens vegvesen fordi stedsnavnet er Skei.

Skei i Jølster og Skei i Gausdal

Når vi søker på Skei på Google er svaret: Skei er et tettsted i Sunnfjord kommune i Vestland Fylke. Det er først når jeg søker på Skei i Gausdal at Google svarer: Skei er området rundt fjellet Skeikampen i Gausdal kommune. Skei i Gausdal er tydeligvis ikke like kjent for Google som Skei i Jølster?

Dette er det største aberet, at Skei ligger også et annet sted i Norge, men da pleier folk å si Skei i Jølster, mener Andreas.

Hafjell og Kvitfjell

Ikke langt fra Skei ligger Kvitfjell og Hafjell. Dette er fjell på lik linje med Skeikampen. Men både Kvitfjell og Hafjell omtales som destinasjon, trolig fordi området rundt selve fjellet ikke har noe eget navn.

Bedriftsnavn

På Skei brukes både Skei og Skeikampen litt om hverandre i bedriftsnavn. Vi har Skei Golf, Skeikampen Eiendom, Skei Caravan, Skeikampen supermarked, Skei Hyttetjenster osv.

Kanskje er det tilfeldig, eller er det helt bevisst?

Skeidkampen og Skeidsetrene

Navnet Skei, eller Skeid, betyr bla. veddeløp/kappritt. Navnet stammer fra den tida da folk kom sammen til et årlig stevne med hestekamper, kappriding, varebytte, leik og slagsmål. Trolig samla gausdølene inn hestene sine på Skei og hadde slike stevner for over tusen år siden. I Ringebufjellet skal det ha vært slike stevner frem til ca. 1750. Skeidkampen er opprinnelsen til navnet Skeikampen. Området skal ha blitt kalt Skeidsetrene fra den tida sanatoriet ble bygget.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Roar Thorrud

Roar Thorrud fra Skeistua

Roar Thorrud:

Jeg er veldig glad i mennesker, også liker jeg å lage mat!

Han serverer kaffe og steker vafler. Leier ut hytter, støvsuger og vasker. Arrangerer vinsmaking, fest og samlinger. Roar Thorrud turnerer det meste på Skeistua og Skei Appartement.

Det var på 90-tallet Roar ble kjent med Skei. Han var på skisamlinger og likte området veldig godt. Noen år senere leide familien hytte på åremål, og på denne tida var de ofte innom Skeistua.

Jeg synes det var så trivelig her, det var så spesielt. Så var det en påskeferie for snart ti år siden at jeg og min eks var her sammen med et vennepar fra Oslo. Vi gikk forbi her og plutselig ser jeg plakaten «Til salgs» på veggen. Vi slo til! Det var egentlig ikke planlagt, men det endte med at vi kjøpte det sammen alle fire.

Er det ikke litt voldsomt å kjøpe en gammel seterkafé nærmest på impuls?

Jo, haha! Det var det. Men jeg var veldig klar for å finne på noe nytt. Og jeg er veldig sosial og glad i mennesker. Og så liker jeg å lage mat! Det er derfor jeg fortsatt er her, sier Roar. - De førstes årene var vi fire eiere, nå er vi bare to igjen.

Skeistua vinter

Prominente gjester

Roar beskriver seg selv som lite jålete, han gjør ingen forskjell på folk uansett hvem det måtte være. Han har både statsministeren og NATOs generalsekretær som «faste» gjester. Til dem har han laget mat i 6-7 år.

Jeg tror de er fornøyde, sier Roar beskjedent. - De kommer som regel igjen år etter år, det er ikke noe snobberi med dem. Det virker som om de vil være helt vanlige gjester i mengden.

Men det finnes en del snobbete folk som har hytte Skei, fortsetter Roar. - Men jeg har inntrykk av at når de kommer hit blir de litt mer dempet. Her blir alle mer like, det er en avslappet stemning. De har jo valgt Skeikampen fordi det først og fremst er et langrennseldorado, ikke et jetset-sted med høy partyfaktor. Men for all del, vi har party med trøkk her også altså! Haha! Det må du få med!

Gründer bak Milslukern

Roar er gründeren bak den anerkjente sportsbutikken Milslukern i Oslo. Langrennsløpere har naturligvis blitt en viktig kundegruppe. Så snart vinteren har lagt seg er det skisamlinger som står på agendaen for Roar. Han sørger for innkvartering i hytter og matservering på Skeistua. 

Hva er det mest utfordrende med jobben din?

Hmm, vet ikke helt.

Roar bikker litt på kaffekoppen, blir stille et par sekunder, tenker seg om.

Jeg sliter meg litt ut innimellom, som mange andre. Det blir mye jobb sent og tidlig. Mye å passe på av smått og stort. Logistikk, innkjøp og bemanning. Masse booking og mailer. Nå har strømmen blitt svindyr, så det blir en ekstra utfordring. Jeg jobber ca. 48 langhelger i året og nesten alle skoleferier. Jeg er kanskje ikke noen drømmefyr for noen dame, sikkert derfor jeg er singel, haha!

Roar Thorrud

Ekstrahjelper

Men jeg har mange gode ekstrahjelper, sier Roar. De fleste er venner fra Oslo som er på Skei annenhver helg. I tillegg har han 3-4 lokale ekstrahjelper som kan stille opp på kort varsel. Ellers blir det mye pendling da han fortsatt bor i Oslo og har deltidsomsorg for de tre barna sine.

Roar legger til at han får veldig god hjelp av et par pensjonister. Det er Einar fra Moss og onkel Kurt. Denne høsten har onkel Kurt vært med Roar og lagt fine skiferheller foran inngangspartiet. Dessuten er han en habil gitarspiller og underholder rett som det er i festlige samlinger på Skeistua.

Sykkeltur til Vietnam

Roar jobber nærmest 24/7 i perioder, men noen avbrekk må til. Ski- og sykkelturer står høyt på lista. Terrengsykling på Skei og racer i Oslo. Ellers er han jeg glad i å reise. Sykkelturer i Vietnam har gitt mersmak. 

Jeg har lyst til å arrangere gruppereiser dit. Jeg har tenkt ut ei løype, en buss som skal følge syklistene hele veien fra A til Å. Men før selve syklinga skal hele turen starte med cruise i Halong Bay.

Det høres ut som en perfekt kombinasjon. Langrenn på Skei, og sykkeltur og cruise i Vietnam. Kanskje vi skal bli med?

 

Roar Thorrud (53)

  • Eier og driver av Skeistua og Skei Appartement (siden 2013)
  • Etablerte Milslukern Sport AS i 1999, daglig leder i 19 år
  • Høgskolekandidatstudium i økonomi
  • Bor i Maridalen i Oslo, pendler til Skei
  • Skilt, tre barn: Sander (12), Sofie (17) og Mons (18)

Torsdalsvegen på Skeikampen

Torsdalen og Gammeldalen, et paradis for folk og fe

Her har det vært setrer siden 1668. Gjester fra sanatoriet hadde i sin tid turer til Torsdalen og Prestkampen. I dag suser vi forbi seterhusene på sykkel og ski, men naturen og idyllen er fortsatt den samme. 

Torsdalen, den vesle setergrenda på nordøstsida av Skeikampen og på sørøstsida av Avlundskampen, ligger høgere enn alle andre setergrendene i Nordfjellet. Alle setrene på Torsdalen ligger litt over 900 meter over havet. 

På tur til Torsdalen
Gjester fra sanatoriet på tur på Torsdalen og Prestkampen, Ca. 1880. Foto fra boka "125 år under Skeikampen", Ivar B. Blekastad.

Setrene før og nå

Det var åtte garder i Gausdal som hadde seter her i 1668. Disse var Berge, Avlund, Steine, Leikvam, Synstvoll, Fykse, Austlid og Hjelmstad. Av disse er det bare Avlund og Steine som har setra si på Torsdalen i dag. På Gammeldalen ligger Holen seter, og på Torsdalen ligger setrene på rekke og rad langs veien: Åmotsetra (lengst sør), Houmsetra, Steinesetra, Avlundsetra og Pålhaugsetra. Avlundssetra har gitt navnet til Avlundkampen i nordvest for setergrenda. 

Mjølk med hest og kjerre til Skei

Mjølkebilen begynte å kjøre til Torsdalen først på 1930-tallet. I flere år før 1935 kjørte Karl Evensen og Magne Sæther, som var på Houmsetra, mjølka fra Torsdalen til Skei med hest og kjerre. På Steinesetra i 1931 separerte Rønnaug og Bergfinn Steine mjølka i helga, kinna smør og leverte til Turisthytta på Skei, senere Skeikampen Høyfjellshotell. Av skummamjølka ysta de pultost.

130 budeier 

Opp gjennom årene fra 1918 til 1994 har det vært ca. 130 budeier, pluss noen sveisere innimellom, på Torsdalen og Gammeldalen. (Fram til omkring 1810-åra var det stort sett kvinner som var budeier, men de fikk fra da av konkurranse med menn som hadde yrkesbetegnelsen sveiser). 

Budeie på Torsdalsvegen
Astri Skriulien var budeie på Åmotsetra i 1920-åra. Den gamle setervegen fra Jønnbu gikk langs skigarden. Foto fra boka "Nordjfellet, setertrakter i endring", Jarle Bye.

Måtte være ferdig til Nitimen 

Flere av budeiene var på setra i mange år, blant dem er Kari Avlund som fortsatt er i full vigør. Ho var budeie i 14 somre på Avlundsetra i perioden 1978 til 1993. 

De fleste årene var jeg sammen med ungene, men de siste ni årene var jeg alene, forteller Kari.  - Vi var på setra hele sommeren fra sankthans til skolestart. Vi passa på å være ferdig med fjøsstellet til klokka ni for da begynte Nitimen på radioen. Da var tid for førdugurd og dagen var godt i gang.

En liten revolusjon

Sommeren 1982 satte Kari i gang en aldri så liten revolusjon på Torsdalen. Ho og sønnen Peder begynte å slippe ut igjen kyrne etter mjølkinga om kvelden. Det var uhørt, kyrne skulle være inne om natta – en inngrodd tradisjon fra gammelt av. Kari og Peder holdt dette hemmelig helt til forsøket viste seg å være helt genialt. Kyrne trivdes! Beitetida ble forlenga med mange timer og det ble mer mjølk. Kari og Peder sparte seg i tillegg for mye møkkarbeid. Nå kunne de komme inn til reint og tørt fjøs om morgenen, de slapp å måke ut nattmøkk. Noen få i andre setergrender slapp ut kyrne i særskilte hamnlykkjer eller på sæterlykkjene på den tida. Seinere, og med hamning på seterlykkjene, ble det vanlig å la kyrne gå ute om natta.

Budeie på Torsdalvegen
Kari Avlund i fjøsdøra på Avlundsetra i 1982. Foto: Hans Avlund

Kilde: Nordfjellet - Setertrakter i Gausdal i endering, Jarle Bye, 2004

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Årets siste utgave av Visit Skeikampen magasinet

Årets siste utgave av Visit Skeikampen magasinet

Nå er årets siste utgave av Visit Skeikampen magasinet klar. Og snart får du den i postkassa di.

Du kan også plukke vårt magasin på Circle K, Sport 1 Gausdal, Kiwi og Spar på Segalstad bru. På Skeikampen legges magasinene på Skeikampen Booking, Thon Hotel Skeikampen og i alle butikker og spisesteder.

Vi håper du vil nyte denne utgaven av magasinet. Her kan du lese om julemarkedet på Aulestad, julekonserter på Skei, Tid kafe, Champagne ved steinhytta og sherpaer på Skei. Og mye mer.

Klikk på bildet for å se digital versjon av magasinet:

Årets siste utgave av Visit Skeikampen magasinet

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Lene Arnestad, Fjellglede butikken på Skeikampen

Destinasjon Skeikampen trenger et skikkelig løft! 

- Destinasjon Skeikampen trenger et skikkelig løft! 

Lene Arnestad ser store muligheter, planleggingen er godt i gang

Folk vil være her, det er her de vil bruke pengene sine, da må vi legge til rette for dem. Det er ikke nok å bygge leiligheter og hytter. Skeikampen som destinasjon må utvikles.

Hun er klar i sin tale, Lene som driver Fjellglede Kaffebar & Interiør i Skeiporten. Hun er initiativtakeren bak planene om et nytt tun på Skei, en kombinert næringshage og aktivitetssenter. 

Næringshage og aktivitetssenter

Det nye tunet, Fjellgledetunet, er planlagt å inneholde to bed & breakfast tilbud i to etasjer som skal huse 100 personer til sammen, en storstue/selskapslokale på 600 kvadratmeter, en låve i samme stil som storstua, og i 2. etasje av låven skal det være utleie av aktivitetsutstyr og et ungdomslokale. Aktivitetstilbud som pumptrack (som de bla. har i Trysil), klatrepark og leikepark er inkludert i planene. Et lafta hundehus med luftegård er også påtenkt. Prisestimatet ligger på ca. 60-70 millioner ++

Positive signaler

Lene har hatt møter med investorer, utbyggere, grunneiere og kommunen, ordfører, næringssjefer i Lillehammer og Gausdal. Samtlige gir positive signaler til prosjektet. 

Nå gjelder det å få landa konkrete avtaler med de investorene som vil være med. Da det er i havn, skal byggesøknad sendes til kommunen. Det blir flere møter fremover, og i løpet av høsten vil forhåpentligvis en god del bli avklart. 

Satsingen burde skjedd for mange år siden

Lene har fått noen reaksjoner som «Wow! Dette blir digert, hvordan skal du klare dette alene?» 

For det første handler ikke dette om meg, sier Lene. - Dette handler om Skeikampen som destinasjon og veien videre. Får vi til dette sammen så er jeg sikker på at vi klarer å lage en god løsning på hvordan det skal driftes. Investorene mener at satsingen burde skjedd for mange år siden, og at det er på tide at noen endelig tar tak i det. Det handler om å tenke stort, grønt og bærekraftig. Kanskje kan Skeikampen bli et forbilde for andre fjelldestinasjoner?

God magefølelse

Initiativtakeren understreker at det per dags dato er det ingen som vet om dette prosjektet blir en realitet, men etter den positive responsen har hun en god magefølelse.

Fjellgledetunet vil skape aktiviteter og tilbud som både hyttefolket, de lokale og turismen vil ha glede og nytte av. Dette vil igjen skape flere arbeidsplasser og mer penger i kommunekassa, sier Lene Arnestad.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Høstens utgave av Visit Skeikampen magasinet

Høstens utgave av Visit Skeikampen magasinet

Mangfoldet i aktivitetstilbudene på Skei blir stadig større og man skal lete lenge etter et mer passende navn på et arrangement enn nykommeren "Opplev Skeikampen". Tv-kjendisen Nicolay Ramm kastet om på alle planer og dro rett til hytta på Skei for å delta! Dette og mye mer kan du lese om i høstutgaven av Visit Skeikampen magasinet.

Her er høstens utgave. 

Høstutgave

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Historisk tilbakeblikk på Kornhaug

Historisk tilbakeblikk på Kornhaug

Historisk tilbakeblikk på Kornhaug - Huset i dragestil fikk stor betydning i bygda.

Det var en gang en mann ved navn Frits Hansen som var lærer ved Vonheim folkehøyskole. Han var gift med Ingeborg Marie som var datter og arving av den mektige forretningsmannen Thomas Heftye. Ekteparet ønsket å investere sin formue i fast eiendom, et herskapelig hus i dragestil var drømmen. De kontaktet Holm Hansen Munthe som var en kjent arkitekt, og i 1892 stod det ærverdige herskapshuset ferdig på Kornhaug. 

Populært møtested for åndseliten

Follebu var på denne tida et viktig kulturelt sentrum i Norge, i stor grad pga. teologen Christopher Bruuns folkehøgskole Vonheim, og ikke minst Bjørnstjerne Bjørnson som hadde flyttet til Aulestad i 1875. Vonheim var senter for norrøn gjenfødelse med basis i den folkelige kristentro og den gamle nasjonale kultur. Bruuns omgangskrets omfattet en rekke betydningsfulle medarbeidere, bla. Frits Hansen, og Kornhaug ble et populært møtested for åndseliten i bygda med Bjørnson i spissen.

Bjørnstjerne_Bjørnson på Kornhaug i Follebu
Familien Bjørnson besøker Kornhaug i 1896. Til høyre står Frits Hansen. Foto: Eiliv Fougner

Lykken skulle vise seg å bli kortvarig for ekteparet Hansen. Kun et par år etter at de flyttet til Kornhaug døde Ingeborg Marie av slag. Frits flyttet til Kristiania og Kornhaug ble solgt.

Kornhaug blir sanatorium

Pga. bygningens størrelse ble Kornhaug tatt i bruk som sanatorium i 1896, noe som det var et skrikende behov for. Tuberkulose, tidligere kalt tæring, tok årlig livet av mellom 6000 og 7000 nordmenn.

Edvard Munch var pasient

Sanatoriet tok imot pasienter eller «gjester» fra hele landet, bla. var Edvard Munch pasient på Kornhaug vinteren 1899-00. Søkningen til sanatoriet var så stor at det ble satt opp et ekstra hus, en gjestebygning med 30 enerom, alle med sentralvarme. 

Nye impulser til bygdesamfunnet

Sanatoriedriften ga store ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det var et stort behov for arbeidskraft, og da driften var på det travleste, bestod Kornhaug Sanatorium av hovedbygning, gjestebygning, uthus med stall og høylåve, vognskjul, grisehus, hønsehus, stabbur, drivhus og vaskeri. Pårørende og andre tilreisende trengte husrom, og butikkene økte både sin kundekrets og omsetning. Håndverkere, arbeidsfolk og innflyttere fra andre landsdeler tilførte bygdesamfunnet nye impulser. På denne måten bidro sanatoriet til økonomisk vekst i bygda, og til at Follebu utviklet seg til et tettsted. 

Rivning ble vedtatt av kommunestyret

Driften av sanatoriet fortsatte under forskjellige private eiere, og virksomheten varte fram til slutten av 1970-tallet. Bygningen ble vedtatt å rives og et aldershjem skulle settes opp, men dette skapte en sterk motstand i bygda. Engasjementet var så stort at det endte med at bygningen fikk stå. 

Stiftelsen Kornhaug

Noen år senere ble Stiftelsen Kornhaug opprettet med planer om å sette i stand og bevare bygningen. Kommunestyret vedtok å overdra eiendommen vederlagsfritt til stiftelsen.

Nå ble dugnadsarbeidet satt i gang, og det ble langt på vei gjennomført en fullstendig rehabilitering av bygningen. Rehabiliteringen ble delvis finansiert og utført under tilsyn av Riksantikvaren. En sentral del av arbeidet var restaureringen av trappehallen, bygningens viktigste rom i bevaringssammenheng. I dette området ble restaureringen utført av håndverkere med spesialkompetanse. Bygningen ble tatt i bruk til gode formål i lokalmiljøet, bla. kulturhus, ungdomsklubb, fredssenter, restaurant og kafé.

Ringen er sluttet

I en periode ble Kornhaug også benyttet som gjestegård, men i dag er Kornhaug i privat eie og tjener igjen sin opprinnelige funksjon som privatbolig. 

Kornhaug

  • Bygningen ble oppført i 1892, i en tid da det var viktig for Norge å vise nasjonal identitet 
  • Det ble lagt vekt på å synliggjøre det ekte norske og minnet om gammel norsk storhetstid
  • Dragestilen er inspirert av eldre norsk byggekunst og kan beskrives som en hybrid av tradisjonell folkelig byggeskikk, sveitserstil og stavkirkeelementer
  • Kornhaug ble fredet av Riksantikvaren i 2014
Kornhaug
Kornhaug er en av Norges største og best bevarte boliger i dragestil. Foto: Ingeborg Magerøy, Riksantikvaren.

Kilder

Oppland Fylkeskommune / Fredningsdokumentasjon 2012

Riksantivaren.no

Wikipedia

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Olstad snekkerverksted

Trapper ble satsningsområdet

Det begynte på 1930-tallet da Emil Hårstadhaugen drev med produksjon av møbler, dører og vinduer i Aulstadgrenda. I dag er det 3. generasjon som driver Olstad snekkerverksted, og trappeproduksjon har blitt deres satsningsområde. 

Vi skjønte at vi måtte rendyrke produksjonen og ikke drive med alt mulig, derfor valgte vi å satse på trapper og trappeløsninger. Det er ikke mange som driver med det i vårt område, sier Oddgeir Hårstadhaugen (50).

Han tok over bedriften etter faren sin i 2011. Fire år senere fikk han med broren Hans Erik (52) på laget, og i dag eier de 50/50. I snekkerverkstedet har de også fått med Eirik (26) som er fjerde generasjon. 

Flere fordeler

Det er flere fordeler for kundene at vi er en liten leverandør, sier Oddgeir. – Kundene våre treffer de samme folka i alle ledd, helt fra første gang de tar kontakt til trappa er ferdig montert. Dessuten er vi fleksible på løsninger, vi er ikke låst til noe bestemt modellprogram som de store leverandørene ofte kan være. Vi kan gjøre våre vrier på gelender, stolper og detaljer. Utforming av trappa kan også være spesiell.  

Eiketrapp-Olstad snekkerverksted
Eiketrapp med glass i gelender og led-lys. Foto: Olstad snekkerverksted AS

Hytter og bolighus

Familiebedriften leverer til kunder som ofte har spesielle ønsker utover standard løsninger. Ekstra oppfølging underveis hører med. Hårstadhaugen sier de leverer omtrent likt på bolighus og hytter, både nye hus og ombygginger. – Vi har også et godt samarbeid med mange lokale entreprenører både i Gausdal og Lillehammer, understreker han.

Hovedmarkedet er Gausdal, Lillehammer og Øyer. Men det finnes trapper som er produsert og montert av familiebedriften også i andre deler av Innlandet og langt utenfor fylkesgrensa. 

Spent på utviklingen

Snekkerverkstedet i Aulstadgrenda har full ordrebok fremover mot sommeren og høsten. Men de er veldig spent på hvordan det vil utvikle seg. 

Vi kjøper inn store plater i eik og furu og deler opp sjøl. Materialet kommer fra limtrefabrikker bla. i Litauen og Polen som får en del av sitt råstoff fra Hviterussland og Ukraina. Vi får også furu limtreplater fra Norsk Limtre, men bare til deler av produksjonen vår. Før hadde vi mer føling med markedet. Nå er det mye mer uforutsigbart og vi er veldig spent på hvordan det blir på sikt, sier Oddgeir Hårstadhaugen.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her