Løypekjører og greenkeeper Balle Hagen
Knut Erik Hagen (53), eller Balle som han kalles, har preppa løyper på Skei i snart tretti år.
På golfbanen er han leder for banemannskapet. Selv foretrekker han sykkel.
Av: Åse Kari Gravråk
Vintersesongen
- Det har vært en lang fin vintersesong, men mer vind og snøvær enn normalt, oppsummerer Balle. - Skogsløypene har blitt kjørt opp oftere. Hvis vi prepper alle løypene på cirka 220 kilometer, går det i ett fra kl. 0700 til 1330. Da er vi tre mann som kjører, ellers er vi stort sett to. Men løypemaskinene er noen voldsomme dieselslukere, sier Balle. Denne vinteren har det gått med 52000 liter diesel til løypekjøring.
På slutten av sesongen kjører vi bare 2-3 timer, plukker inn løypestikker. Søppel og hundemøkk er det lite av. Før var dette et problem, men jeg synes folk har blitt veldig flinke.
Blir det av og til kjedelig å kjøre løyper?
- Nei, aldri. Jeg hører på radio og prater i telefonen. Også får jeg fine naturopplevelser. Men vi kan oppleve at tåka kan bli så tett at vi ikke ser noe som helst mellom stikkene. Da er det en fordel å være godt kjent.
Begynte i 1995
Balle er godt kjent. Han begynte å kjøre løypemaskin på Austlid i 1995. Det var Per Steffensen som lærte han opp. Bortsett fra et par år på Gausdal Landhandleri og på Gausdalsmeieriet har han vært løypekjører og på Skei i snart tretti år.
Han har tre sønner, bor i Gausdal og er utdannet landbruksmekaniker. Det var faren hans som begynte å kalle han Balle etter karakteren Balle Klorin i Supperådet, en TV-sketsj av komikerduoen Wesensteen på NRK Fjernsynet i 1969.
De fineste turene
Det er over Slagsfjellet og Rognhøgda som er de desidert fineste turene synes Balle. Men, Panoramaløypa og Prestkampen er også blant de beste.
Går du disse turene på ski også?
- Aldri! Jeg gikk fra meg over Slagsfjellet da jeg var guttunge. Det var et evig slit og alt for lang tur da jeg ikke var motivert. Jeg har både felleski og vanlige ski, men bruker de ikke.
Men er det noen opplevelser du husker spesielt godt etter snart tretti år som løypekjører?
- Haha! Ja! Den gangen jeg fulgte ferske bilspor i skiløypa fra Fagerhøy til Skardbua og videre mot Skei. Da jeg kom til Skeisleite, der løypa går ned mot elva, så jeg på bilsporene at det var så vidt bilen ikke hadde blitt sittende fast. Men bilen var ikke å se så det gikk tydeligvis bra. Ren flaks!
@ballehagen har 7245 følgere
Naturopplevelser, vær- og løypeoppdateringer dokumenteres flere ganger i uka på sosiale medier gjennom hele sesongen av Balle. Der sprer spektakulære soloppganger og forlokkende skiløyper seg til en stadig økende følgerskare. På Instagram har han 7245 følgere. Når skisesongen er over, er det statusoppdateringer fra golfbanen som publiseres.
Forberedelser og vedlikehold
På våren er det roligere dager for Balle og de andre i teamet, men stillstand er det på ingen måte. Forberedelser på golfbanen starter i slutten av april, og forberedelser til neste vintersesong må planlegges.
- Hvis alt går etter planen, vil Gammelseterrunden få breiere løype til vinteren, røper Balle. Løypa skal utvides til cirka seks meter i bredden slik at man kan skøyte. - Vi må felle noen trær og grave litt, og grunneierne må gi godkjenning, men vi tror det skal gå bra.
Litt av vårarbeidet er å lage klopper til løypelauget. Lauget begynte å kloppe Gammelseterråket for et par år siden. Vi lager rulleklopper på 4 meter som kan rulles ut, så kjører vi det ut etterpå så alt er klart til løypelauget skal ha dugnad.
Kalking
- april startet de første forberedelsene med kalking på golfbanen. - Vi har bygget på en strømaskin på den minste løypemaskinen, forklarer Balle. - Vi kjører på spor dagen før vi skal kalke så det blir hardt, så er vi tidlig ute dagen etter mens det er skare. Da blir kalken fordelt jevnt og fint. Deretter må vi vente til det blir bart og tørt før vi kan begynne å gjødsle. Målet er å åpne 1. juni, hvert år.
Gjødsling, klipp og stell
På greenene er det 4 millimeter høyt gras, der må det være finpreparert slik at en golfball kan rulle flere meter. - Derfor bruker vi spesialgjødsel med liten konsistens så den legger seg under gresset og ikke over, forklarer Balle. - Vi bruker spesialgjødsel kun på greenene, ellers bruker vi vanlig fullgjødsel fra Felleskjøpet. Utover i sesongen må det klippes og gjødsles hver 14. dag, men vi må følge godt med hele tida. Det er utrolig godt at alle i teamet er erfarne og har mye kunnskap, alle vet hva de skal gjøre og da går det veldig greit.
Dream team
Balle får ikke fullrost teamet sitt som består av Bjørn Tore Rønningen, Magnus Hagen, Torkell Seielstad, Stian Rokvamslien og Jens Rogne. Balle har ledet banemannskapet siden 2015. I 2020 ble han kåret til årets greenkeeper av Norwegian Greenkeeper Association (NGA). Men når prisen kommer på tale er Balle rask med å understreke at utmerkelsen har hele teamet æren for, ikke han alene.
Sunt bondevett
Det var Bjørn Hagemoen (1937-2018) som i sin tid lærte Balle og teamet hvordan de skulle gjødsle, klippe og vedlikeholde golfbanen. - Det var ingen av oss som var såkalte profesjonelle, men Bjørn sa vi ville komme langt med det han kalte sunt bondevett. Da Bjørn slutta, var det en periode klubben leide inn profesjonelle greenkeepere, men gresset ble ikke noe grønnere av den grunn. Vi har et annet klima på Skei, sesongen her begynner senere enn i lavlandet, da stilles det andre krav. Men etter at vi fikk ta over alt ansvaret sjøl ble det veldig bra, sier Balle fornøyd.
Spiller du golf selv?
- Har ikke prøvd et eneste slag. Ikke engang på driving rangen. Jeg verken går på ski eller spiller golf. Men jeg sykler!
Fikk elsykkel for god markedsføring
Balle fikk nemlig for et par år siden overrakt en elsykkel av Sport1 og Skeikampen Eiendom, som takk for god markedsføring av Skei.
– Det var veldig artig og overraskende. Den er jeg skikkelig fornøyd med. Etter jeg fikk den har jeg vært på mange steder i bygda som jeg aldri har vært før. Vi er flere kamerater som sykler sammen både i bygda og på fjellet.
Balle anbefaler den ene fine turen etter den andre. Blant annet fra bygda til Raudsjøen via baklikjølen til Skei og ned att. Eller en annen fin tur som går fra Follebu til Tyrom - inn til Neversjøen på Follebukjølen – Lassesetra - Musdal og Svingvoll.
– Stære fine sykkelturer, konstaterer løypekjører og greenkeeper Knut Erik Balle Hagen.
Skeikampen Ski & Bike
Mer moro for ungene
Morgan Lewis driver Skeikampen Ski & Bike. Nå vil han lage mer sykkelmoro for ungene.
Av: Åse Kari Gravråk
- Pump tracken vår er veldig populær, men den kan bli mye bedre. Derfor vil vi bygge den om og gjøre den morsommere med nye elementer og utfordringer, forteller Morgan. De minste ungene skal, hvis alt går etter planen, få egne mini-sykkelstier.
Sykkelpark
Morgan synes det er viktig at det legges til rette for hele familien, også de minste.
– Her har vi alle muligheter for å lage en fin sykkelpark. Barn vil leke, ha det gøy og være sammen med andre barn. Jeg tror at de fleste ungene heller vil sykle og ha det moro i en pump track enn å være med far og mor på fottur.
Guide og instruktør
Morgan er profesjonell ski- og sykkelinstruktør. Han har drevet Skeikampen Ski & Bike siden 2016. Tidligere har han bodd og jobbet som skiinstruktør og guide i Frankrike og Østerrike. Nå bor i Svingvoll med kone og tre barn.
Mountainbike og guidet turer
I fellesferien arrangeres mountainbike-samling for unger fra 7-13 år. Da blir det pumping, hopping og popping i området på Skei. Men det blir også andre aktiviteter som for eksempel guidet stisykkeltur for voksne.
Kom innom
Morgan guider turer, driver sykkelutleie og verksted. Han har et komplett utvalg av barne- og voksensykler + en liten kafé.
- Vil du ha tips og råd om sykkel eller turer så stikk innom for en prat. Vi har kaffe, is og snacks å by på. Og full workshop for fixing bikes!
Tips!
Sjekk Skeikampen Ski & Bike på Facebook eller Instagram. Her får du full oversikt over sommerens sykkelaktiviteter.
Fryd og glede hvert eneste år- Merida terrengsykkelskole 2024
Fryd og glede hvert eneste år
For 15. gang arrangeres ei uke med terrengsykling for gutter og jenter i alderen 11-17 år. Det er stor begeistring over de flotte flytstiene på Skei.
Av: Åse Kari Gravråk
Tradisjonen tro er det Merida terrengsykkelskole med Jan Olav Beitmyren ved roret som står for moroa. Han gleder seg år etter år til å ta med ungdommene ut i terrenget.
Gleder seg til flotte flytstier
- Det er like moro hver gang vi sykler oppover Peer Gynt-veien, opp på høgda og innover på stiene. Ungenes begeistring og glede over de flotte flytstiene er skikkelig moro å oppleve!
De fleste deltakerne kommer fra Østlandsområdet, men også noen fra Østfold, Sandnes og Trondheim. En god del kommer tilbake 2-3 år etter hverandre når de er 12-13 årsalderen, noen deltar opptil 6-7 ganger.
50-60 deltakere
- En del av terrengsykkelskolens målgruppe er de som sykler rundbane, forteller Jan Olav. Det som er litt uheldig akkurat i år er at NM i rundbane starter i Sandnes den dagen terrengskolen avslutter på Skei. Derfor har de ca. 30% nedgang fra i fjor.
- Dette får vi dessverre ikke gjort noe med, men vi gleder oss like mye til de 50-60 deltakerne som kommer! For tredje gang har vi en egen gruppe for endurosykling, i år er det 17 deltakere i gruppa, det er veldig positivt.
Har konkurrert i over 40 år
Jan Olav er det vi med rette kan kalle en lidenskapelig sykkelentusiast. Han har konkurrert på sykkel i over 40 år, både på landeveien, i terrenget, cykelcross og gravel (grus). Merittlisten er imponerende lang. I gravel ble han verdensmester i sin klasse i 2022, mens i 2023 kom han på 2. plass i EM. I terreng, rundbane og maraton har han blitt norgesmester en rekke ganger, og i Birkebeinerrittet har han 9 klasseseiere. I cykelcross har han 2. plass i EM i sin klasse, blitt norgesmester 14 ganger og har en 8. plass i VM! Han har vært med og satt rekord i landeveissykling Trondheim-Oslo: 12 t 51 min, Lillehammer-Oslo: 3 t min. På toppen av det hele har han vunnet et utall terreng maraton ritt, og vunnet norgescupen sammenlagt i terreng og cykelcross mange, mange ganger.
Et forbilde
Med bøttevis av erfaring og kunnskap, men kanskje aller mest med sin lidenskapelige begeistring over å sykle, er Jan Olav utvilsomt et forbilde for de unge som skal sykle med han på flytstiene i sommer.
Hva syntes du om vintersesongen 23/24 på Skeikampen?
Vintersesongen 23/24 går nå mot slutten. Det har vært en fantastisk fin og lang vintersesong som vi nå ser tilbake på.
Tusen takk til alle som besøkte oss og vi gleder oss masse til å se dere igjen??
Har du lyst til å svare på vår spørreundersøkelse? Så kan du gjøre gjerne gjøre det ved å klikke på lenken nedenfor:
Hva syntes du om vintersesongen 23/24 på Skeikampen?
Tanker og holdninger om utviklingen på Skei
Tanker og holdninger om utviklingen på Skei
Anders Bjørge Hermstad studerer landskapsarkitektur ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. (NMBU). Nå har han skrevet en semesteroppgave om hva slags tanker og holdninger hyttefolk og lokalbefolkning har til utviklingen på Skei. I forkant la han ut en spørreundersøkelse på Facebook-gruppene «Skeikampen» og "Interessegruppe for bevaring av Gausdal Nordfjell". Responsen var overveldende.
Av Åse Kari Gravråk
- Det var helt vilt, jeg forventa rundt 15-20 svar fra bekjente og familie, men fikk 211 svar, forteller Anders. - Fantastisk bra, det var veldig gøy med den responsen.
Anders bor i Oslo, men har sterke røtter i Gausdal og har hatt et nært forhold til bygda og Skei hele livet. Han forteller om et stort engasjement i familien med interne diskusjoner om utviklingen på Skei. – Det skjer mye og jeg har fulgt godt med, derfor passet det å skrive om Skei.
Anders Bjørge Hermstad har et nært forhold til bygda og Skei. Foto: Privat
Kort oppsummert, hvilke spørsmål stilte du i spørreundersøkelsen?
- Hovedkategoriene var hvilken tilknytning de har til Skei, hvilket syn de har på landskapet og hva de mener om utviklingen.
Hvem fikk du svar fra?
- 70 % av svarene kom fra hyttefolk, kun 25 % kom fra lokalbefolkningen. De siste prosentene kom fra andre. De ordene som ble mest brukt for å beskrive landskapet var vakkert, tilgjengelig, variert, åpent, fjell, rekreasjon og utsikt. På den andre siden var det folk som brukte ord som nedbygd, utbygd og ødelagt.
Et truet landskap
Hovedutfordringene til Skei er et truet landskap. Mange er redde for at det skal miste sitt særpreg hvis man bygger ned enda mer natur. Anders spurte spesifikt om fortettingsplanen på Segalstadseterlykkja / Hotellvegen. Her var 42% positive og 39% negative til planen. Resten var usikre eller kjente ikke godt nok til planen.
Hva tenker du selv om fortettingsplanen?
- Når det gjelder fortettingsprosjektet på Segalstadseterlykkja, må lokalbefolkning og hyttefolk møtes, det skal ikke bare være økonomisk gunstig. Jeg håper det vil bidra til et bedre tjenestetilbud for alle. Det er viktig å lage det slik at det faktisk blir brukt. At Skei blir et bedre sted for alle, sosialt. Det handler om sosial bærekraft.
Avsatt 500 dekar til fritidsbebyggelse
Anders skriver i oppgaven at i kommunedelplanen for Veslesetra ligger det store tomtereserver. Ved skistadion er det allerede bygd ut nye hyttefelt i Kjoslia, men det er lagt opp til mye mer. Totalt er det avsatt over 500 dekar til fritidsbebyggelse mellom skistadion og Austlid, noe som kan bety mellom 100 og 200 hytter avhengig av tetthet.
Denne typen utbygging av hytter følger ikke målsettingen i den nye kommuneplanens samfunnsdel og i planarbeidet med Skei. Anders skriver videre at det er derfor viktig at folkevalgte tar sitt ansvar på alvor og vurderer hvorvidt disse arealene skal bygges ut. Disse arealene er i tillegg til alle tomtereservene i områder som allerede er regulert, men hvor det ikke er blitt bygget enda.
53% er blitt mer kritisk til hyttebygging
Mer enn halvparten av deltakerne i spørreundersøkelsen uttrykker en mer negativ holdning til hyttebygging nå enn for fem år siden, etter kommunedelplanene for Veslesetra ble vedtatt.
Vann – en av de største utfordringene
Av 211 besvarelser har 21 (ca. 10%) trukket fram vann som en av de største utfordringene på Skei, spesielt med hensyn til det foreslåtte vannuttaket i Sjøsetervatnet.
Generelt vitner besvarelsene til en følelse av urettferdighet. Mange trekker frem at vannuttaket er nødvendig fordi nye hytter har høyt vannforbruk og høy standard, samtidig som de som selv bruker området mest har enkle hytter.
Glemmer hva det egentlig handler om
- Sett ut ifra et klimaperspektiv kan man spare mye energi på å ha en vannkilde der oppe, sier Anders. – Men hvis man bare ser på hvor mye man går i pluss og minus, kan man fort glemme hva dette egentlig handler om. Her handler det om hvordan folk identifiserer seg med sitt nærområde. Det handler om de som har hytte ved Sjøsetra, de som liker å gå tur her. Her har vi et relativt urørt kulturlandskap, langt unna store naturinngrep.
Grunnleggende forskjeller i synet på natur
- Lokalbefolkningen har ofte et nyttebasert natursyn. For dem er det et område der man har høsta i generasjoner, mens vi som kommer fra byen drar til fjells mest for å gå på ski.
Uavhengig om man er for eller mot hyttebygging, bør man forstå at folk har grunnleggende forskjeller i hvordan man ser på natur og hva de synes er riktig. Når man har en forståelse for disse ulikhetene, kan man kanskje treffe litt bedre i diskusjoner og komme frem til noe bedre sammen.
Hvordan påvirker ulike syn på landskapet og ulike holdninger til hyttebygging utviklinga på Skei?
- Den første gruppa er helt imot videre hyttebygging, også fortettingsprosjekter som «indrefileten». Her er det spesielt naturverdiene i landskapet som trekkes fram, og verneinteressen står sterkt.
Den andre gruppa er litt mer usikker, eller litt negativ til hyttebygging, men fortsatt positiv til fortetting. Her finnes det mange som har kjøpt hytte de siste årene og som mener at det blir feil å nekte andre å ha hytte når de selv har vært med på nedbyggingen.
Den siste gruppa er generelt positiv til videre utbygging på Skei, både i form av fortetting og nye hyttefelt. For denne gruppa er Skei et viktig næringsgrunnlag for bygda, og så lenge det finnes etterspørsel bør det fortsatt bygges hytter.
Hvilken retning tror du selv at utviklingen vil gå?
- Jeg tror at en nøktern hyttepolitikk er helt nødvendig. Lokalbefolkningen skal ha et næringsgrunnlag. Hvis det hadde blitt fullstendig stopp hadde mange sittet uten jobb.
Men før eller senere kommer vi til et punkt der man må si at det er nok hytter.
Det kan også hende at det kommer nasjonale føringer som sier at hyttebyggingen skal ned. Jeg tror man bør begynne å tenke over hva som skal være næringsgrunnlaget i fjellkommuner som Gausdal, hvis det ikke skal være hyttebygging.
Helt til slutt i oppgaven, deler Anders noen avsluttende tanker:
Generelt vitner dette store engasjementet i undersøkelsen om at mange ikke føler seg sett og lyttet til i dag. Det er på mange måter et demokratisk problem at Gausdal har flere fritidsboliger enn boliger, og at de med fritidsbolig ikke har noe stemmerett i kommunen. Uten en omfattende endring i hvordan lokalvalg foregår, blir derfor lokalt engasjement og medvirkning helt essensielt for at folk skal føle seg hørt i beslutningen til et landskap de identifiserer seg med.
Vil du vite mer?
Oppgaven til Anders Bjørge Hermstad «Syn på landskapet på Skei blant hyttefolk og lokalbefolkning» er lagt ut på Facebookgruppa «Interessegruppe for bevaring av Gausdal Nordfjell».
God lesning!
Snørekjøring med hund og båndtvangregler!
Vi har derfor laget noen punkter nedenfor som kan være greie å merke seg:
- Ha kontroll på hunden, uansett om den er i bånd eller løper løs (der det er lov med løs hund).
- Lær gjerne hunden å gå til høyre for klassisk sporene og ikke midt i. Dersom du ligger i skøytetraseen pass på at du fort og trygt kan gå til siden ved passering.
- Legg gjerne inn noen kommandoer slik som «forbi» ved passering, «rolig» når du ønsker at tempoet skal saktes ned og «stå» når du ønsker å stanse hunden.
- Si gjerne ifra at du kommer slik at ingen blir skremt.
- Hvis du er usikker på deres ferdigheter så legg gjerne hundetrening utenom de mest travle tidene.
- Vær høflig og blid! Bidra til å gi skiløpere med hund et godt rykte.
- Og HUSK å kose deg masse på tur, løypene er for alle.
Påskerebus på Skeikampen 2024!
God skjærtorsdag og velkommen til fjells!
Påskerebusen i regi av Visit Skeikampen er nå satt ut og reglene er enkle. Kartene over de ulike postene legges ut nedenfor.
- Det er totalt satt ut 10 poster rundt omkring på Skeikampen som kan nås på ski og til fots.
- Når du har vært på alle 10 postene så kan du legge inn svarene dine her: Delta her
- Topp 3 premieres med påskeegg. Lykke til.
- Obs. På post 1 så er denne blitt flyttet, så her menes det nærmeste kommunegrense til det punktet skien står.
Interntransporten på Skeikampen påsken 2024
God formiddag!
Interntransporten er godt igang på Skeikampen og går fra 24-31 mars.
Her er rutetabellene!
God påske!
