Brenner for utvikling
Brenner for utvikling
Merethe Kjellberg og Roar Olsen bor og jobber på Lillehammer. På fritida er de aktive lokalpolitikere. Når ei travel arbeidsuke er over, drar de til fjells. Da roer de helt ned, fjerner seg fra det daglige. – Hytta på Skei er vårt fristed, sier Merethe.
Tekst: Åse Kari Gravråk. Alle foto: Privat
Mye i bruk
Hytta ligger sør for Austlid, i Liseter hyttegrend. - Det var broren min og hans familie, meg og foreldrene våre som bygde hytta sammen i 1999, forteller Roar. - En arkitekt fikk oppdraget med å tegne, og Jøra Bygg satte opp hytta. I dag er vi to familier som bruker hytta som består av to seksjoner med to soverom og bad på begge sider, pluss et gjesterom. Kjøkken, stue og spisestue er felles. Hytta er Ikke så stor, men veldig praktisk. – I sum får vi utnyttet hytta veldig bra, den er mye i bruk. Flere burde gå for en sånn løsning, mener Merethe. - Det er mange hytter som er står tomme stort sett hele året.
Klassisk og skøyting
Merethe og Roar stortrives utendørs, de er mye på tur. Det blir mange mil på ski i løpet av vinteren. Hjemme på Lillehammer er det treningsøkter på skøyteski i IngaLåmi, mens på Skei er det turer på klassiske langrennsski. – Det blir ikke alltid langtur, men det blir fort 15-17 kilometer, sier Merethe. – Er det fint vær så vil vi over topper opp i høyden, er det dårligere vær velger vi heller Gammelseterrunden i «lavlandet».
Fantastiske muligheter
Tips til fine skiturer kommer som perler på en snor fra skiløperne. Over Slagsfjella og til Gråkampen nevnes umiddelbart av Roar. – Å gå fra Skardbua opp til Rognhøgda – det er noe av det aller fineste, synes Merethe. Av og til tar de en «avstikker» til Varden i Kvitfjell, via Skardbua eller Bånseterkampen. Turen er 2-3 mil, avhengig av hvilken rute som velges. – Et annet alternativ er rundt Nisjuvatnet med Gullkampen på vestsida av Fyksesetra, der får vi flott utsikt til Jotunheimen og Rondane.
Like fint på sommeren
Under koronaen fant Merethe og Roar ut at det var like fint på Skei om sommeren som på vinteren. På vinteren går de på ski, mens på sommeren kan de både sykle, gå og løpe høyt og lavt. Å gå oppover Skeikampen, mot Avlundskampen og innover til Prestkampen er blant turene de liker veldig godt. Men nærturen deres er en luftetur på tjue minutter fra hytta opp til Bjørga, et av de aller beste utsiktspunktene over Gausdal og helt hjem til Lillehammer.
Engasjerte
Roar er lillehamring, ansatt i driftsavdelingen i Olympiaparken, Håkons Hall. Merethe er trønder, jobber i Norges Håndballforbund, region Innlandet. De er gift, og begge har voksne barn fra tidligere forhold. De har sittet ni år i Lillehammer kommunestyre og er inne i sin tredje periode for Arbeiderpartiet. Begge to brenner for utvikling, at flere skal besøke byen og at flere skal flytte til Lillehammer. Merethe har gode oppvekstsvilkår som en absolutt hjertesak. – Ellers treffer vi jo politikerne i Gausdal fra tid til annen, sier Merethe. – Jeg sitter i interkommunalt politisk råd, blant annet sammen med ordfører og opposisjonslederen i Gausdal. Det er interessant når man har en relasjon til nabokommunen, spesielt når vi har hytte der. Vi får litt ekstra kunnskap om hvordan de tenker.
Utviklingen på Skei
– Det blir litt av det samme med utviklingen på Skei som Lillehammerfjellet, sier Roar. – Det er restriktive regler å forholde seg til. Det bygges der fjellet ikke ødelegges. På Skei utvikles det sørover der det er skog. En får ikke utvikle innover i fjellet som for eksempel ved Nisjuvatnet, der vil det aldri bli bygget.
– Når jeg står på Skeikampen og ser utover er det veldig mange hytter, men det er pent bygget og ligger fint til, synes Merethe. – Hyttebyggingen har jo bidratt positivt til utvikling av infrastruktur, aktiviteter og tilbud som for eksempel butikker og spisesteder.
Skaper liv
– Vi er veldig fornøyde med alle tilbudene på Skei, presiserer hun. – Det er jo ikke hver dag man har lyst til å gå på tur. Da er det fint å ha mulighet til å ta en pizza på Treffen eller en kaffe på Fjellglede. Det er litt urbant selv om det er på fjellet, en fin miks! Arrangementene på Skei skaper også mye liv. Vi har vært to ganger på toppen på konsert – kjempefint tiltak og veldig gøy! Hytta vår ligger fem kilometer fra sentrum på Skei, men det er ikke noe problem. Enten går vi på ski, på beina eller sykler. Eller av og til taxi hjem.
– Hva med den nærgående kua?
– Vi er vant med både sau og ku, så det kom ikke akkurat overraskende på oss da vi bygde hytte i Gausdal. Det er egentlig bare trivelig. Den nytta kua gjør ved å beite er mye viktigere enn å klage på at de er der. Men greit å slippe å ha de inn på døra. Vi har gjerda inn tomta, men sauen hopper innimellom over gjerdet.
Lapskaus
På hytta er det lapskaus som gjelder. I den må det være oksekjøtt, det er det aller viktigste. Kålrabi, potet, gulrot, sellerirot og purre er andre ingredienser. Pluss litt kraft. Attåt må det være flatbrød og sjølplukka tyttebær fra Bjørga.
Romjul og nyttår på hytta
Merethe og Roar bruker hytta mye. De drar ofte rett på jobb fra hytta mandag morgen, det er kun 40 minutter å kjøre fra Skei. Men når det er romjul og nyttår blir de over flere dager. Da vil Merethe og Roar ha ekstra god tid, roe ned og nyte gode ferien sammen med familie og venner.
Slutt med interntransport på Skeikampen
Kunstige juletrær og selvproduserte julestjerner
Kunstige juletrær og selvproduserte julestjerner
I butikken kan du velge mellom 50 typer kunstige juletrær. I gartneriet som ligger litt opp i veien, pleies 6000 julestjerner etter alle kunstens regler. Resultatet blir røde, hvite og kanelfargede stjerner til jul.
Av: Åse Kari Gravråk
Begynte i september
Staben hos Hageland Gausdal begynner allerede i slutten av september å forberede jul. Da rensker de hele lokalet og begynner på nytt, setter opp bord og danderer i tur og orden med farger og stæsj. - Det er artig, synes Kristin Hagen. - Selv om vi er tilknyttet en kjede står vi fritt til å lage julebutikken vi selv ønsker.
Forskjell på nålene
Hageland Gausdal har rundt 50 typer kunstige trær. Det som skiller de billige fra de dyre, er nålene. De mest eksklusive har støpte nåler og ser veldig naturlig ut. Treet ser ut som et norsk grantre som er tatt rett fra skogen.
Skiftbar belysning
- De nye trærne har skiftbar belysning. Det er flere muligheter til å justere lyset, sier Oddgeir Hagen. - Du kan velge mellom varmt lys eller et kaldere lys på lyspærene. Treet kommer også med 5 trinns dimmer.
Produserer julestjerner selv
Hageland Gausdal er en av de få som produserer julestjerner i distriktet vårt. I gartneriet står det nærmere 6000 julestjerner i systematisk orden. Her er absolutt ingenting tilfeldig. Espen Hagen har full kontroll på vanning, lys, temperatur og gjødsel.
Riktig mengde lys
- Julestjerner skal ikke ha mer enn ti timer med lys per dag, forklarer han. - Etter ti timer må det bli helt mørkt. Det passer akkurat hos oss på denne tida da vi har naturlig lys ute. Da slipper vi å dekke til. Riktig mengde lys er avgjørende for å få den riktige fargen. 70-80% av de vi har er røde, men vi har også hvite, kanelfarget og noen med spetter i. Veksthøyden på plantene måler vi hver mandag. Alt blir nøye registrert i et skjema der vi kan se om høyden har kommet dit den skal være.
Grunnen til at vi produserer sjøl er at vi har mer kontroll på det vi lager, fortsetter Espen. - Vi synes det er artig. Julestjerner er også ømtålig på transport. Lokalproduserte julestjerner unngår å bli «stressa».
Ingen jul uten julestjerne i stua. At den har blitt dyrket og pleiet etter alle kunstens regler er det ingen tvil om.
Skeikampen pluss lanserer en ny ordning for løypebidrag gjennom fellesen.no
Dagen er onsdag 21.februar. Du befinner deg på langrennsski i tidenes trikkeskinner, det er sol og sikt så langt øyet kan se. Gradestokken viser -5 og solen varmer såpass i ryggen at du og familien din velger å sette dere ned ved Skardbua og nyte. Det er nå du finner ro og tenker over takknemmeligheten. Takknemmeligheten av at du får lov til å oppleve akkurat dette, akkurat nå. Tenk at i dag var dagen du begikk deg ut på langrennsski i selveste Skeikampen sine løypenett.
Minuttene går fort og pausen blir lang. Du lurer til og med på om du kan ha fått litt farge i ansiktet i dag. Livet er herlig og det er noe magisk over fjellet. Mens du og familien din sitter der og reflekterer så tenker dere «hvordan er det egentlig mulig å lage så fine langrennsspor?» «hvor kommer disse midlene fra?», «hvordan kan vi gi noe tilbake?», «er det vipps, eller hvordan fungerer dette egentlig?». Du velger å se deg rundt og ser til slutt et skilt hvor det står «Skeikampen pluss lanserer en ny ordning for løypebidrag gjennom plattformen fellesen.no, les mer her: www.fellesen.no».
Og ja det stemmer. Skeikampen pluss lanserer faktisk nå en ny ordning for løypebidrag gjennom plattformen www.fellesen.no. Dette løypebidraget er et supplement og kommer i tillegg til det årlige løypebidraget som allerede blir fakturert, og som er helt frivillig. Hovedformålet med denne nye innsamlingen er å nå ut til dagsturister og hyttegjester på en ny og morsommere måte.
Og det er ikke bare løypa rundt slagsfjellet som blir kjørt opp av løypekjørerne på Skeikampen, men det blir i tillegg kjørt opp over 200km med langrennsløyper. I tillegg har Skeikampen pluss som formål å vedlikeholde stier, og gang/sykkelveger i Skeikampen-området, samt å eie og drive anlegg til bruk for rekreasjon, idretts- og fritidsaktiviteter i området. Heri inngår informasjonstiltak som skilting, kart mv.
For at nettopp Skeikampen pluss skal ha muligheten til å fortsette å tilby fantastiske langrennsløyper så trenger vi bidrag. Uansett om du går på ski eller ikke så har du kanskje en venn, et familiemedlem eller gjest som ønsker å bidra? Send denne videre til de da vel. Hvis du er en hytteeier som er så glad i løypene at du ønsker å bidra ekstra til løypene settes dette også veldig pris på!
Hørtes dette interessant ut og du ønsker å lese mer? Eller kanskje må det en konkurranse eller 2 til? Hold øynene og ørene åpne så kanskje det dukker opp nettopp dette. I mellomtiden kan du gjerne lese mer eller komme deg inn på topplista ved å gi et lite bidrag gjennom denne linken.
Vår nye juletradisjon- Julegrantenning i bunn av Skeikampen alpinsenter
Lørdag 30.november var det duket for julegrantenning i bunn av Skeikampen alpinsenter. Restauranten på Thon hotell stod for julegrøt lagingen, i tillegg varmet de opp 3L med gløgg som skulle mette mange mager.
Klokken nærmet seg 16:00 da masse glade og forventingsfulle barn og voksne samlet seg rundt juletreet nederst i Skeikampen alpinsenter. Til slutt var det en halvsirkel, som bare vokste seg større og større hvor alle øynene var rettet mot juletreet.
Klokken 16:04 var alle lysene i alpinsenteret slukket og anlegget var stengt for dagen. Stengt for aller første gang denne sesongen. At lysene var slukket betydde at lysene på julegranen straks kunne skrus på. Etter tilbakemeldinger fra julegrantenningen i 2023 hadde vi i år ordnet med både mikrofon og stereoanlegg slik at alle skulle høre informasjonen som ble sagt og musikken som ble spilt.
16:05 ble mikrofonen plukket opp og kommersiell leder Eugenie Gulowsen takket alle så mye for at de kom og informerte om at NÅ synger vi "tenn et lys" sammen i kor.
Sangen "tenn et lys" ble spilt over stereoanlegget og lysene på julegranen ble tent av Knut Erik som jobber i alpinsenteret. Det var et magisk øyeblikk i bunn av alpinsenteret denne lørdagen.
Etter at lysene var blitt tent var det mange glade barn og voksne som stelte seg forventningsfulle i kø foran gløggen og julegrøten. Hver og en fikk forsynt seg med grøt, gløgg og pepperkaker. Alle virket fornøyde.
Vi rakk verken å ta masse bilder, se på alle de fine nisseluene eller telle over hvor mange som hadde dukket opp i bunn av alpinsenteret denne dagen. Men.... vi tror at vi var ca. 200 personer.
Tuuuusen takk til alle dere som delte dette magiske øyeblikket sammen med oss. Dette har blitt en fantastisk fin juletradisjon som vi kommer til å fortsette med hvert år fremover.
Lag deg en fantastisk fin førjulstid, vær aktiv og nyt fine dager sammen med de som gjør deg godt!
Vi gleder oss til å se akkurat DEG igjen!
Hilsner fra Eugenie og alle oss på Skeikampen <3
En soleklar favoritt
En soleklar favoritt
Skeistua –– Nisjuvatnet – Fyksesetra – Svarttjønn – Skeistua
Lengde: Cirka 15 km
Terreng: Grusveg, sti og kjerreveg.
Turen følger skilting S9 Svarttjernstien, delvis.
Vandrekart Skeikampen anbefales, papir eller digitalt.
Av: Åse Kari Gravråk
Denne rundturen kan ha start og mål flere steder, men denne varianten har Skeistua som utgangspunkt. Herfra følger du Peer Gyntvegen cirka en kilometer før du tar til venstre der det er skiltet til Øvre Frøysesetra og Systuggusetra. Det er her godbitene begynner. Langs veien passerer du den ene idylliske setervollen etter den andre i et åpent og vakkert kulturlandskap. Her er det bare å nyte og bruke god tid.
Mot Nisjuvatnet
Etter å ha passert ei mjølkerampe fra en svunnen tid på høyre side, slynger vegen seg snart oppover til et kryss. Her er det ingen skilt, men hold til høyre. Følg veien videre til du har gått over brua over Nisjua, og fortsett til høyre inn på sti som er skiltet mot Fyksesetra og Svarttjernstien. Her er det bølgende lett terreng mot Nisjuvatnet og nydelig utsikt. Det er en del våte partier underveis, men takket være fine klopper som er lagt, er det en fryd å vandre langs Nisjuvatnet og slakt oppover mot Fyksesetra.
Fyksesetra
Et særskilt høydepunkt på turen er en rast i historiske omgivelser ved Fyksesetra. Liksom plommen i egget. Setra stammer fra 1762 og er den setra som ligger høgest av alle setrene i Nordfjellet, 950 meter over havet.
- Setra har vært til glede og rekreasjon for folk og dyr i alle generasjoner, kan Åse Mari Fyksen fortelle. Ho tilbragte mye tid på setra med familie og venner i oppveksten og ungdommen. Mye leik og moro og ansvar for dyr er gode minner for livet.
Gode minner
- Da sommeren var slutt var det som regel noen av ungene som gikk hjem med kua til Fyksen. Hjemturen til baklia kunne ta si tid, men de voksne passa nok på. Vi fikk mat og saft underveis.
Garnfiske i Nisjuvatnet var også noe vi ungene var med på fra tidlig alder. Vi var med i all slags vær. Det var ingen begrensning, vi måtte bare bli med og lære, forteller Åse Mari.
Bikkja til kongen stjal vaffel
I flere påskeferier på 70-tallet drev Gudveig, mor til Åse Mari, en liten kafé i hovedhuset. Den gang som nå gikk skiløypa rett forbi setra. Gudveig drev kiosk og servering om dagen, gikk ned att på ski om kvelden og kom att med fersk kringle dagen etter. Da var ho klar for en ny dag med vaffelsteiking og servering.
- En gang var det kong Olav som stoppa nede i løypa, minnes Åse Mari. - Han sendte «folka sine» til kiosken, men bikkja hans kom helt inn og stjal vaffel.
Nye generasjoner
Ivar Fyksen, broren til Åse Mari, drev Fyksen fra 1981 til 2015, da tok sønnen Finn Tore over. I dag er det han og familien hans som har setra. De har kviger på beite hele sommeren. Av og til blir det fisking på Nisjuvatnet, mest med stang.
- Det er ei anna tid nå, sier Finn Tore. - Fiske i dag har ikke på langt nær samme betydning som før, rent matmessig. Men vi trives veldig godt på setra sjøl om vi ikke får vært der så mye da vi har fjøs og ku hjemme. Med fire unger, den yngste på to, blir det litt tungvint over flere dager uten innlagt vann og strøm. Det er søstera mi Mildrid og familien hennes som bruker setra mest i dag.
Variert og praktfull utsikt
Etter en god rast ved Fyksesetra fortsetter turen opp til Peer Gyntveien, krysser veien og tar av på stien oppover som er skiltet til Lykkjomtjønnet, Svarttjønnet og Svarttjernstien. Her blir det brattere partier, men utsikten er variert og praktfull hele veien. Har du med kartet kan du lett finne navn på topper og tjern som du oppdager underveis.
Etter Svarttjønnet som er en perle for telting og fiske, fortsetter stien ned mot Skeiselva og videre til et kryss. Her tar du stien til høyre som er skiltet til Skeikampen rundt og Svarttjernstien. (Et annet alternativ som er en litt lenger rute, er å følge stien over skuldra på Avlundskampen og videre nedover til alpinanlegget)
Den siste strekningen fra Skeiselva til Skeistua er det lett terreng bortsett fra noen store gjørmete partier. Men alt i alt er denne runden en soleklar favoritt.
God tur!
Stor stemning med Staut
Stor stemning med Staut
Da «Sjå sole» ljomet ut fra høyttalerne, reiste alle seg opp fra lyngen og klappet i takt og sang med. Folkrockbandet fra Valdres trakk 3000 til topps på Skeikampen.
Av: Åse Kari Gravråk
«Alle» var der
Allerede en time før konserten startet, satt det tett med folk oppover fjellsida. De fleste kom til fots lett andpustne og med svetteperler i panna, mens noen valgte å ta heisen opp til «konsertarenaen». Yngre og eldre, bikkjer og unger myldret rundt før de fant seg en god plass i lyngen.
Treffer en nerve
STAUT som er et av Norges mest populære liveband, vartet muntert opp i kjent stil med pulserende rytmer og djupe humoristiske tekster på dialekt. Etter publikumsantallet å dømme er det ganske tydelig at Staut treffer en nerve i oss, det rører noe ved den norske folkesjela. Men det viste seg også at publikum rørte Staut denne lørdags ettermiddagen. Etter at konserten var vel i havn postet låtskriver Ørnulf Juvkam Dyve følgende melding på Facebook:
«Det er ikke ofte jeg får gåsehud på egne konserter, men da en hel fjellside med folk reiste seg og sang med på Skeikampen, var det vanskelig å ikke bli berørt. Tusen takk.»
Staut består av Gaute Lein Ausrød (vokal, gitar, mandolin), Ørnulf Juvkam Dyve (tangenter, vokal), Dag Arve Sandnes (gitarer), Asle Tronrud (fele, vokal), Torgeir Bolstad (kontrabass, elbass, vokal) og Frode Flatland (trommer, vokal).
Storfornøyd festivalsjef
Kort oppsummert ble Skeikampenfestivalen 2024 en stor suksess med 6000 besøkende og flotte konsertopplevelser, både på festivalen og på toppen av Skeikampen.
- Vi er storfornøyde med årets gjennomføring, og er allerede godt i gang med planleggingen av 2025, opplyser festivalsjef Jørgen Snøås Gustavsen.
Vedlikeholdsarbeid på brua over Raua i høst
Det blir utført vedlikeholdsarbeid på brua over Raua i høst.
Vegen blir stengt for gjennomkjøring fra 15.08. – 30.09.2024
Skeikampen rundt 2024 ble en suksess
Løpet «Skeikampen rundt» ble arrangert for 9 gang på Skeikampen lørdag 03.august. Det var totalt 91 personer som deltok fordelt utover de forskjellige klassene og de to forskjellige løypene på 12,7km og 3,7km. For andre året på rad ble det arrangert egne snøreløpingsklasser med hund på begge distansene. Dagen var fylt med idrettsglede, store smil, oppholdsvær og gjørme.
Vinnerne av langløype 12.7km
I år var det Sjur Krystad Prestsæter som stakk av med seieren i herreklassen etterfulgt av Oliver Plassen-Brandvol. Kristian Kolstad fra Søre ål OB sikret seg 3 plassen. I dame klassen vant Ida Børset Westad over Marte Kjøren med over 2 minutter, det var tett mellom 2 og 3 plassen og Silja Fjærestad Hønsi kom kun 20 sekunder bak 2 plassen.
I år som i fjor var det egne snøreløpingsklasser. Også her var det tett kamp om plassene. Una Magritt Sander vant til slutt over Marte Helene Engløkk-Gudbrandsen med kun 17 sekunders ledelse. Tredje plassen gikk til Line Fosser-Vogt på tiden 1:10:30.
Vinnerne av kort løype 3.7 km
I år som i fjor ble kort løype for gutter vunnet av Anders Granum Haug fra Gausdal Fridrettsklubb. Mattis Fyksen Bakken endte på 3 plass med kun få sekunder ned til 3 plassen som var Oliver Sinnes.
Dameklassen i kort løype ble vunnet av Sigrid Sørheim på tiden 17:36. Synne Nissen Westgaard kom på andre plass på tiden 19:40.
Supert arrangement
Tusen takk til arrangørklubben Gausdal Friidrettsklubb, alle frivillige, speaker, våre flotte sponsorer og til dere deltagere for et super fint arrangement. Håper å se dere alle sammen på Skeikampen opp lørdag 05.Oktober og på Skeikampen rundt løpet neste år. Og... selvfølgelig hver dag hele året. Velkommen ut til oss i helårsdestinasjonen Skeikampen.
Skrevet av kommersiell leder i Destinasjon Skeikampen Eugenie Gulowsen