På hjul i Peer Gynts sanserike

Hva er vel bedre enn å sette seg på sykkelen og tråkke innover på en grusvei mens fjellandskapet åpner seg større og mektigere for hvert tråkk. Det å sykle innover i Peer Gynts rike, eller sanserike som det egentlig er, gir ikke bare næring til kropp og sjel. Det oppleves også som en uendelig frisone fra alskens lyder, støy, avbrytelser og online tilstedeværelse som vi har blitt så vant med.

Bratt start

Jeg merker det med en gang vi passerer bommen nord for Skeistua. Denne følelsen av motivasjon, glede og lyst til å tråkke oppover og bortover for å ”dra inn” fjellet. Men den rene og ekte gleden går over i lett irritasjon da pulsen øker betraktelig og umiddelbart i begynnelsen av stigningen - rett etter avkjøringa til Frøysesetra. Det kjennes i beina ganske tidlig i bakken selv om jeg allerede sykler på det nest letteste giret. Jeg prøver å fortrenge tanken på at jeg i fjor syklet denne bratte bakken på nærmere en kilometer - på et mye tyngre gir. Irritasjonen blir ikke mindre da en yngre dame fyker forbi, roper hei i forbifarten og viser nesten ingen antydning til å være andpusten. Jeg prøver å trøste meg med at hun sikkert er ei sånn dame som ikke gjør noe annet enn å sykle hele tiden og har sannsynligvis et kjedelig liv. Jeg biter tennene sammen og sier til meg selv at nå må jeg bruke det jeg har lest så mye om tankens kraft og alt det der. Jeg klarer å innbille meg at for hver eneste meter blir det nå lettere og lettere selv om bakken fortsatt er lang, men jeg vil ganske snart være på toppen, dette klarer du. Og tankens kraft virker. Tankene er etter hvert over på noe helt annet enn høy puls, svette og halvtunge bein. Nå er jeg i siste sving, toppen av bakken kan jeg se, og nå VET jeg at jeg straks kan begynne å nyte fjellet med alle sanser.

Foto: Åse Kari Gravråk
Foto: Åse Kari Gravråk

Vann og firkløver smaker godt mens vi henter oss inn etter ”monsterbakken”. En søye med to lam står stille og iakttar oss dypt konsentrert mens de breker høyt. En nederlandsk bobil stopper, sjåføren hopper ut, forsvinner bak en busk, kommer tilbake, tar et bilde av sin kvinnelige passasjer som poserer foran bobilen, setter seg inn igjen og kjører videre.

Valgte elsykkel

Like før vi skal videre ser vi et par komme tråkkende opp den siste kneika før det flater ut. Ikke virker de slitne heller. Ah! Nå ser jeg det. De har jo elsykkel! Vi slår av en prat og de kan fortelle at elsykkel har vært løsningen for at de skulle komme seg mer ut på tur.

I går sykla vi flere mil, og i dag har vi tenkt oss innover mot Gålå, sier May Kristin Framstad som er kjempeglad for å ha investert i elsykkel.

Hun og mannen Bjørn Hroar Framstad er fra Hadeland, har hytte på Snippen og kan ikke få fullrost Skeikampen nok med alle de turmulighetene som finnes.

Jeg må bare si at for mitt vedkommende har valget av el-sykkel vært veldig bra da jeg sliter litt med dårlige knær, sier Bjørn Hroar. - Men nå kan jeg likevel tråkke lett og komme meg fint fram uten ubehag av noe slag.

De fortsetter i fint driv innover Peer Gyntveien mens sauene står på samme plass og iakttar oss fortsatt, akkurat som de lurer på når vi har tenkt å komme oss avgårde.

Flytfølelse

Nå ligger Skeikampen bak oss, og med det forsvinner også moderne hytter, skiheiser og tidsriktige fasiliteter. Det eneste som påminnes om nåtiden er de øyeblikkene store turistbusser og bobiler passerer. Men det som etter hvert merkes aller mest er flytfølelsen med fjellandskapet, eller at vi er i en såkalt flytsone.

Vi passerer Nisjuvatnet, avkjøringa til Bennsjøen, Fjellåa og mange saueflokker. Det er stadig mulighet for å ta avstikkere eller omveger på sti, men vi er liksom ikke helt der. Trives best på grus, seterveg og/ eller traktorvei. For Visit Skeikampens utsendte sykkeljournalist og hennes tur- venninne er dette en dag med tursykling i turtempo uten store tekniske utfordringer. Vi liker variert terreng, men vil helst unngå stubber og kratt.

Foto: Åse Kari Gravråk
Foto: Åse Kari Gravråk

Fagerhøy - fra sanatorium til leirskole

Etter å ha syklet godt og lenge kommer vi til et flott utsiktspunkt på venstre side hvor vi tar en på velfortjent matpause. Der kan vi se rett i front - Fagerhøy Fjellstue som ligger fantastisk flott på en liten høyde i landskapet. I dag er det både leirskole og fjellstue på Fagerhøy, men historien forteller at opprinnelig ble det bygget i 1882 som et høyfjellssanatorium og navngitt av selveste dikterhøvdingen i Gausdal - Bjørnstjerne Bjørnson. Senere ble det høyfjellshotell, og fra 1969 begynte datidens eiere å ta i mot skoleklasser. Leirskolevirksomheten står for øvrig fortsatt for en stor del av trafikken på Fagerhøy.

Vendalsrunden – et sykkelparadis

Det er fortsatt mye igjen av dagen og etter en god pause er kroppen god som ny og hodet klart for en avstikker fra Peer Gyntveien. Vendalsrunden skal visstnok være en flott runde på 23 km. Vi tar til høyre ved Fagerhøy og følger setervegen mot Vendalsvatnet. Det viser seg å være et klokt valg.

Det triller nesten av seg selv bortover den bilfrie idylliske setervegen, og det eneste som bryter stillheten er enkelte ku- og sauebjeller. Det er bare å nyte hvert eneste tråkk bortover og nedover i det åpne landskapet. Vi sykler forbi vakre gamle seterhus, noen i klynger og noen hver for seg. Det er god temperatur, nesten vindstille, det lukter fjell og sommer.

Sykkelkart er smart

Underveis møter vi to syklister. Det er Lill Jørgensen og Bjørn Ludvigsen som har syklet fra Bjørnstulen og skal mot Fagerhøy. De har vært lure og har tatt med seg sykkelkart over området, noe som vi oppdaget er hakket smartere enn å ta med skiløypekart på sykkeltur (!).

De forsikrer oss om at vi er på rett veg i følge vår plan. Vi skal følge setervegen videre, men må huske å ta til venstre mot Toftesetra når vi kommer så langt som til Nysæterkrysset.

Terrenget blir mer kupert, det bølger litt opp og ned, over og under tregrensa. Noen bakker er lengre enn andre, men ikke særlig bratte. Vi bruker god tid, fotografering og rastepauser er høyt prioritert. Dette er skikkelig tur.

Listulhøgda, 1053 m.o.h.

Foto: Åse Kari Gravråk

Tilbake på Peer Gyntveien, rett nord for der vi tar av til Lauvåsen, setter vi kursen sørover igjen langs hovedruta. På Listulhøgda blir det kort stopp hvor vi tar inn over oss panoramautsikten mot Jotunheimen i vest og Rondane i øst. Jeg tilbyr meg samtidig å ta et bilde for et tysk bobil-ektepar med deres fotoapparat, de takker og bukker og synes at Norwegen er et sehr schönes Land.

Kjærlighetsstien

Foto: Åse Kari Gravråk

Knappe tre kilometer fra Fagerhøy tar vi til høyre inn på Kjærlighetsstien som går parallelt med Peer Gyntveien. Og for en sti! Helt perfekt! Til og med for oss som ikke er stisyklister. Kun et par-tre gjørmete bekker gjør at vi må trille noen meter, ellers er det bare å peise på. Kjærlighetsstien går i lett terreng gjennom en grønn og frodig fjelloase, perfekt avslutning etter å ha vært på hjul en hel dag i Peer Gynts sanserike.

 

Artikkelen ble publisert i Visit Skeikampen magasinet i 2017


Kjære hyttefolk, vi savner dere!

Ingen folk i bakken, lite folk i løypene. Ingen kø på butikken. Ingen kø for å få varm sjokolade eller kald øl etter skituren. Dette blir påsketilstander som ingen vil ha, men som alle vil huske. Kirsti, Rune og Gry har sin arbeidsplass på Skeikampen. De gledet seg til årets høysesong med travle dager og full trøkk sammen med glade hyttefolk og andre  påsketurister. Sånn blir det ikke.

 

- Det er nå vi virkelig merker hvor avhengig vi er av hyttefolket, sier  Kirsti Seielstad som driver Joker Skeikampen. Nå kommer hun til å miste 90% av omsetningen. Bufferen som skulle legges opp til rolige dager etter påske kan hun se langt etter.

Kirsti Seielstad. Foto: privat

- Bygdefolket er positive og støtter opp, det hjelper, sier Kirsti. Men det er stille dager. Hun er glad for at flere av hyttekundene har tatt kontakt med henne, flere har kjøpt gavekort som de kan få benytte når de er tilbake på Skeikampen.

 

I alpinanlegget har daglig leder Rune Slåsletten begynt å rigge ned og plukke ned heiser, noe han normalt gjør etter  sesongavslutning etter påske. Men akkurat nå er det svært lite som er normalt, og at forholdene i bakken og værmessig er perfekt gjør ikke akkurat nedriggingen mer lystbetont.

Rune Slåsletten. Foto: Åse Kari Gravråk

Dette er bare rart og trist, sier Rune. - Jeg så frem til påsken, det er jo høysesong med masse folk og liv i bakken. Oppå det hele er det tragisk å permittere 40 sesongansatte. De skulle jobbet i skiutleien, billettkontoret, i skipatruljen med mer. Samtidig vil jeg understreke at det er viktig og riktig at vi bidrar i denne fellesdugnaden for å unngå smittespredning.

Vi er veldig lei oss for at dette skulle skje, men nå må vi se fremover og ønske alle velkommen tilbake til en ny sesong.

 

Segalstad Seter pleier det å være livat på afterski med trubadurer og musikk. Nå er døra låst.

Det er veldig trist på fjellet nå uten gjestene våre, men Paulo er på ”setra” hver dag og maler og snekrer for at alt skal bli tipp topp til vi kan åpne igjen, sier Gry Lopez. - Og når savnet blir for stort kan dere gjerne se på livestream konsertene våre på vår FB-side.

Gry, Paulo og Knut Lopez. Foto: Segalstad seter

Gry, Paulo og Knut Lopez sender sine beste hilsener til sine gjester. – Vi håper alle vil holde seg friske og raske og at det ikke går for lang tid før vi ses igjen, sier Gry.

 

Vi vil dele gode opplevelser på Skeikampen med dere alle, og vi gleder oss til å se dere igjen i løypa, i bakken, på Skeistua, på Joker´n, på Segalstad seter og overalt ellers på Skeikampen. Inntil da fortsetter vi fellesdugnaden for å unngå smitte. God påske!

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Drømmen om hytta

Det blir en spesiell påske for mange. Ingen konserter, ingen store sammenkomster, distanse til mennesker rundt oss og lite reisevirksomhet. Det er noe de fleste kan leve med. Verre er det å ikke kunne dra på hytta…

Det store engasjementet knyttet til restriksjonene i hyttebruk sier noe om nordmenns hyttekultur og hytteglede. Hvor glade vi er i å dra til fjells, oppsøke vakker natur og leve litt nærmere naturen. Det sier noe om historie og om tradisjoner. Det sier noe om den egentlig uforklarlige gleden vi finner ved å være på hytta.

Det er viktig å komme seg til fjells, få et avbrekk fra hverdagen, oppleve stillheten. Foto: Åse Kari Gravråk

Hytta kan være så mangt. Stor eller liten, luksuriøs eller enkel, moderne eller tradisjonell. Det er ikke det som er det viktige. Det som er viktig, er å komme seg til fjells, få et avbrekk fra hverdagen, oppleve stillheten, slite litt i oppoverbakkene og måke snø for å finne sin egen lille bålplass. Kanskje den samme bålplassen som du brukte i fjor. Og som du brukte året før det. Kanskje den samme som faren og moren din brukte.

Dette er vi nordmenn så glade i at det diskuteres å sette inn sivilforsvaret for å få folk til å reise ned igjen fra hytta. Eller kommuner diskuterer å sette opp fysiske sperringer. Eller at det nedlegges forbud mot å brøyte hytteveggene. Finnes det egentlig noen andre land denne hyttekulturen står sterkere?

Forskningen viser…

Dette er noe det er forsket på. På www.forskning.no ligger det en artikkel om en forskningsbasert bok som heter «Hytta – Fire vegger rundt en drøm». Her har flere antropologer besøkt et 50-talls hytter, lest i hyttebøker, snakket med folk som bruker hytta og observert i og rundt hyttene.

Ikke uventet viser forskningen hytta er en viktig arena for samvær med slekt og familie. Og det handler om tradisjon. «Hytta er et sted å komme tilbake til igjen og igjen, der man kan puste inn frisk luft og gå barbeint på marka, vekk fra trange leiligheter i tettstedet eller byer», hevdes det i artikkelen. (Hele artikkelen er tilgjengelig her: https://forskning.no/partner-samfunnskunnskap-universitetet-i-oslo/forskerblikk-pa-hyttelivet--folk-knytter-sterke-folelser-til-hytta/1318256)

Ikke denne påsken, men….

Neste hyttetur kommer til å bli den beste. Foto: Hilde Rudå

Det har vært skrevet side opp og side ned om hytteforbudet i påsken. Vi kan bare oppfordre til å følge myndighetens råd og pålegg. Det kommer tider etter dette. Og da skal vi dra på hytta.

Det er først når man mister muligheten til å gjøre noe, man finner ut hvor viktig det er, heter det. Neste hyttetur kommer til å bli den beste.

Velkommen tilbake til fjells og til hytta når den tid kommer.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Korona-karantenene

Ifølge Gausdal kommune ønsker kommuneoverlegen å informere om at de lokale karantenebestemmelsene for Gausdal er strengere enn de nasjonale: innbyggere og hyttebeboere som er i karantene i kommunen skal ikke ha kontakt med andre overhodet. Sitter man i karantene i Gausdal må man holde seg for seg selv. Man kan gå skogstur og skitur alene, men ikke gå på butikk, oppsøke naboer, arrangement osv.

Ta kontakt på kommunens kontakttelefon for korona på 481 47 964 dersom du har spørsmål om dette. Åpent kl. 08.00 - 20.00.

Ta gjerne en skitur og nyt frisk fjelluft, løypenettet vil bli kjørt opp som vanlig.

Mer informasjon og nyheter om koronaviruset kan du lese på Folkehelseinstituttets hjemmeside www.fhi.no

Visit Skeikampen oppfordrer alle til å vise respekt for de bestemmelser som er vedtatt, og gjøre det beste ut av situasjonen. Ta vare på hverandre.

Alpinsenteret stenges fra 13. mars

Skeikampen Alpinsenter har et stort antall gjester pr. helg i vintersesongen som oppholder seg i heiser og serveringssteder i og rundt anlegget. Gausdal kommune mener med henvisning til nasjonale pålegg om å redusere smittefare at å samle så mange mennesker ikke er forsvarlig.  

I retningslinjene fra Fylkesmannen i Innlandet heter det at møter/seminarer/kurs med mere enn 15 deltagere bør unngås. Regjeringen har i dag, 12.03.20, også bestemt at alle barnehager og skoler stenges i hele landet. Det er også kommet forbud mot arrangement for mer enn 500 deltagere. 

Gausdal kommune har i samråd med kommuneoverlegen, derfor bestemt å gi pålegg om å stenge Skeikampen Alpinsenter fra 13.03.20 til 27.03.20. Forlengelse av påbudet må påregnes. Pålegget er  hjemlet i smittevernlovens § 1-1.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 


Coop-butikk på Segalstad Seter

Her vil det fortsatt bli matbutikk, bekrefter Terje Seielstad som eier lokalene der Joker Skeikampen holder til.

Terje Seielstad vil fortsatt ha matbutikk på Segalstad seter

Etter at det ble kjent at driverne av ”Jokern” vil åpne ny butikk på Sør-Skei, er det mange som har spurt hva som skal skje med lokalene på Segalstad Seter.

Seielstad forteller at det blir en Coop-butikk som skal inn i nyoppussede lokaler på nyåret, og at det er datteren Vanessa som skal drive butikken.

Med to matbutikker på Skeikampen skulle det dermed ligge godt til rette for å bruke ski, spark eller sykkel til butikken. Om du har leilighet på Høyfjellstunet eller hytte i Kjoslia kan du la bilen stå når du skal handle, enklere kan det neppe bli.

Det begynte med kaffeservering i 1952

Segalstad seter, lenge før Joker og Coop var påtenkt

Terje Seielstad drev matbutikken selv fra han åpnet i 1980 og frem til 2011, men siden den gang har han leid ut lokalene til andre drivere. Men det hele begynte med kaffeservering i 1952. På den tiden var det gammeldags seter med fjøs, utedo og kyr som beita utenfor. Men ettersom gjestetrafikken økte var det en uheldig kombinasjon å ha fjøset vegg i vegg med kaffeservering. Fjøset ble flytta, trafikken økte, og snart var det servering sommer som vinter. Dette var begynnelsen på dagens butikkdrift på Segalstad Seter.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


Årets vintermagasin er nå klart!

Vi har mye spennende å by på. Nå har du mulighet til å bli kjent med ny ordfører i Gausdal. Les om Tid kafe, Annes klær og Surinas Take Away som du passerer på veien fra Lillehammer til Skeikampen. Les også om hvilke aktiviteter du kan glede deg til i vinterferien og mye mer. God lesning og ha en strålende vinter!

Trykk på bildet for å få lese hele magasinet.


Mattis Stenshagen: Skeikampen har betydd mye

Landslagsløper i langrenn, Mattis Stenshagen, vet ikke om han hadde vært så god til å gå på ski om det ikke var for de gode skiforholdene på Skeikampen.

For å bli en god skiløper må du trene på ski. Jeg tror det at jeg har hatt så godt løypenett i nærområdet har bidratt. Lang, snøsikker vinter, utrolig godt preparerte løyper og variert løypenett som gjør det mulig å trene både rolig langkjøring og hardøkter er elementer som gjør at du kan lykkes på ski.

Mattis Stenshagen er oppvokst i Follebu og går for Follebu Skiklubb. Han debuterte i verdenscupen i 2016 og har en 5. plass som foreløpig beste resultat herfra. 23 åringen har blant annet vunnet verdensmesterskapet for U23-løpere i 15 km klassisk. I tillegg har han sølv i 15 km klassisk fra junior-VM i 2016. I 2016 tok han også gull på stafetten – sammen med blant annet Johannes Høsflot Klæbo. Har også flere gull fra junior-NM, både i sprint og på distanse. Målet for vinteren ligger klart:

Jeg har som mål å stabilisere meg på topp ti på verdenscuprenn. I første omgang betyr det at jeg må kvalifisere meg nasjonalt for å få gå verdenscup. Det er ikke gitt – i Norge er det stor konkurranse om å få gå verdenscuprenn i langrenn, sier Mattis.

Unike skimuligheter på Skei

Follebuløperen er naturlig nok en av dem som bruker løypenettet på Skeikampen aller mest i løpet av en sesong.

Jeg har forholdsvis mange timer i løypene på Skei, ja. Jeg liker veldig godt at du både har løyper på fjellet og muligheten til å gå i mer skjermede løyper på vindfulle dager. Selv på dårlige dager er det fullt mulig å få gode treningsøkter på Skei, sier Mattis.

Stenshagen trekker også fram den lange og snøsikre vinteren på Skei. Et skiføre som nesten alltid varer mer enn fem måneder er en fordel.

Skal man bli god til noe, er det viktig å trene på det. Da er det klart det er en fordel å ha godt skiføre så lenge som mulig. Med den nye skistadion blir det enda bedre treningsmuligheter, og jeg tror dette vil løfte området enda ett hakk opp, sier Mattis.

Den nye skistadion er FIS-godkjent, og det betyr at aktive løpere kan trene i løyper som ligner på de løypene de møter i verdenscuprenn og andre større konkurranser. Dette vil gjøre Skeikampen til et sted som egner seg for treningssamlinger og treningsaktiviteter for aktive utøvere, og det bidrar til enda mer variert løypenett.

Når det i tillegg er helt strålende preparering av løypene, er det klart at dette området betyr mye for de som har lyst til å bli gode på ski. De siste fem til sju årene har løypene blitt stadig bedre, og nå er det nesten slik at vi blir for bortskjemt. Det hender i blant at vi starter i skirenn hvor det er dårligere preparert enn det treningsløypene på Skeikampen er, forteller Mattis.

På sprintlandslaget

Foran denne sesongen ble han tatt ut til sprintlandslaget. Da vi snakker med ham er han i Frankrike på samling med resten av landslangsgjengen.

Det er utrolig inspirerende og motiverende å være på lag med de aller beste. Det er en guttedrøm, og jeg ser på det som et privilegium å ha hobbyen min som jobb, forteller Mattis.

Deltar gjerne på mosjonsarrangement på Skei

Når han ikke er på reise blir det mange treningsturer i det fine området rundt Skeikampen. Han deltar også på mosjonsarrangementene på Skei om det passer.

Skeikampen Opp er en fin test for sjekke formen før vinteren. Det er en fin test også for mosjonister. Det er ikke så langt, men ganske hardt, og her kan alle konkurrere med sin egen tid fra året før for å få en indikasjon på formutviklingen, mener Mattis.

Skeikampenrennet og Skicrossen i påske er andre arrangement han har deltatt på.

Toppidrettsmiljø på Skei

Som kjent er det flere toppskiløpere som har hytte på Skeikampen. Johannes Høsflot Klæbo bygger seg hytte i disse dager, og Mattis tror det kan bli flere treningsturer sammen med landslagskollegaer.

Jeg har trent litt samme med Johannes på Skei tidligere, og jeg tipper det blir flere muligheter nå som han bygger seg egen hytte her. I tillegg har jeg så vidt trent sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Jeg er glad for at det er flere skiløpere som setter pris på skimulighetene på Skei, sier Mattis.

For unge talenter og framtidens skiløpere har Mattis Stenshagen følgende råd:

Jeg tror det aller viktigste er å ta vare på gleden ved å gå på ski. Som vi var inne på; Skal du bli god til noe, så må du gjøre det mye. Da er det en veldig god start dersom du synes det er morsomt.

Vi ønsker Follebuløperen lykke til i denne sesongen!

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her


25 år med grønne glitrende trær

Ola Fyksen har solgt juletrær i 25 år. På Segalstad Bru regner han med å selge rundt 400 trær før jul, og har du ikke kjøpt enda så løp og kjøp!

 Fjelledelgran er mest populært, sier Fyksen som begynte å dyrke juletrær for første gang for 30 år siden. - I år regner jeg med å selge 7-800  juletrær totalt, og mange av disse går til hyttekunder på Skeikampen i tillegg til østringer og vestringer.

Når det gjelder plastjuletrær forteller Fyksen at enkelte av hans kunder har gått tilbake til naturtre etter at de har hatt plast noen år.

 De vil tilbake til det ekte, sier han. - Jeg tror også at fokus på miljø og plastforurensing bidrar til at folk blir mer bevisste på å velge naturtre. De vil ha norske stuttreiste juletrær.

Trærne må vokse minst sju år før de felles, og det innebærer mye jobb å passe godt på trærne. Fyksen begynner i april og må være på vakt hele sommeren. Da går han over samtlige trær og ser over toppene og justerer det som trengs. Han gjødsler én gang, men må hele tiden passe på ugress og være på vakt mot evt. sykdommer.

Det kan oppstå sopp på trærne, og da gjelder det å oppdage det i rett tid så vi får tatt knekken på det. Ellers kan det bli store tap. Klimaendringer kan kanskje være en årsak.

Fyksen har et stort utvalg av juletrær, om du er ute etter et lite tre til liten stue, eller kanskje et høyt tre på 5-6 meter. Uansett hvilket tre du velger, har juletreprodusenten følgende tips for å ta best mulig vare på treet:

  •  Sag av litt på stammen før du tar inn treet
  • La treet akklimatiseres fra kald utetemperatur til varm stue
  • Etter at treet er satt på plass i juletrefoten slår du på kokende vann, da vil kvaen løsne og treet vil trekke til seg vannet
  • Etterfylles jevnt

 

Fun facts - juletreets historiske røtter

1500-tallet: Juletreskikken oppstår i det katolske Syd-Tyskland og Sveits

1800-tallet: Juletreet blir kjent i Europa og Amerika. Tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk tar med seg tradisjonen.

I Christiania blir det første juletreet registrert i 1822. I Norge er det særlig prester og lærere i byene som introduserer tradisjonen med juletre.Juletrefester i skolenes regi starter rundt midten av 1800- tallet. Det bidrar til å gjøre juletreet kjent ut over bygdene. Dikt av Welhaven og Wergeland bidrar også til at folk blir kjent med den nye tradisjonen. Eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen gir i 1850 ut et julehefte med navnet ”Juletræet”.

1919: Juletreet på Universitetsplassen i Oslo blir reist for første gang.

I dag har over 90 % av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul.

 

Kilde: norskjuletre.no

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her

 

 


Høstmagasinet er nå klart!

Visit Skeikampen har gitt ut hele 44 sider av årets høstmagasin! Her kan du, for eksempel, lese om hva landslagsløper i langrenn, Mattis Stenshagen, forteller om skiforholdene på Skeikampen. Eller du kan lese en historie om tidligere toppsyklist, Morten Sæther, som nå er daglig leder i Skei golf.

Magasinet kommer også i papirutgave, men før det kan du lese det digitalt. Trykk på bildet !

 

 

Les flere nyheter fra Skeikampen.


Sentrale tomter i solsida

Slåseterlia Fjellgrend ligger solrikt og usjenert med tilgang til både skiløyper og sykkelstier. Feltet ligger ikke langt fra den nye skistadion, og alt ligger til rette for fine opplevelser sommer som vinter. 69 tomter klargjøres i disse dager – og en er allerede solgt…

Skikometen Johannes Høsflot Klæbo har kjøpt hyttetomt på Skeikampen.

Det er ikke hvem som helst som har kjøpt den første tomta i det nye feltet. Tidligere i år kom nyheten om at skikometen Johannes Høsflot Klæbo har kjøpt tomt på Skeikampen. Tomta ligger øverst i Slåseterlia Fjellgrend, og her vil Høsflot Klæbo etter hvert sette opp sin nye hytte fra Jøra Bygg AS. Etter planen starter byggingen i løpet av sommeren.

Romslige og rimelige tomter

Tomtene i det nye feltet kommer for salg gjennom Jøra Bygg AS og Boligpartner AS. Arbeidet med klargjøring administreres av Gausdalsutbyggerne AS. Anleggsarbeidet for å få på plass infrastrukturen startet rett etter påske, og Johan Georg Johnsen i Gausdalsutbyggerne AS regner med at tomtesalget starter i sommerferien. Til tross for at salget ikke har startet, har det allerede vært interesse for tomtene.

Opparbeidelsen av tomtene utføres i samarbeid mellom de lokale bedriftene Erik Sveen AS, Leine Maskindrift AS og JA Anlegg AS.

De 34 tomtene som selges gjennom Jøra Bygg AS har en snittstørrelse på 1400 kvm. Prisene som er oppgitt går fra 500 000 og oppover. Det samme prisområdet gjelder for tomtene som selges gjennom Boligpartner AS. Tomtene er med helårsvei, bredbånd, vann, avløp og strøm til tomtegrensen.

Vi mener dette er fornuftige tomtepriser i et attraktivt område. Med skiløyper gjennom hyttefeltet og nærhet til den nye skistadion, blir dette et område som passer veldig godt for skientusiaster. God utsikt og gode solforhold trekker også opp, sier Johan Georg Johnsen, daglig leder i Gausdalsutbyggerne AS.

Tomtene ligger usjenert, og reguleringsplanen tillater hytter opp til 230 kvm i området. Den populære “Jønnburunden” går ved tomtene, og her er det fint turterreng også på sommeren. Både sykkelentusiastene og de som liker å gå i fjellet vil finne en rekke fine turer her. Sentrum av Skeikampen med alpinanlegg, golfbane, spisesteder og butikk ligger ca to kilometer unna.

Selve området beskrives av utbyggerne som et område egnet for den kresne, den nysgjerrige, den eventyrlystne og den fritidsinteresserte familie som ønsker tilgang på alt det Skei har å by på sommer som vinter.

Dette feltet er etter planen byggeklart oktober 2019. Vil du holde deg oppdatert om siste nytt på Slåseterlia kan du gå på Skeikampen eiendom sin hjemmeside.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her