Nyhet nå i julen - Intern transport på Skeikampen
Nyhet nå i julen - Intern transport på Skeikampen
VI SETTER I GANG ET PRØVEPROSJEKT MED INTERN TRANSPORT PÅ SKEIKAMPEN 26.12.23-01.01.24
Dette er et prøveprosjekt så dersom du syntes det hørtes interessant ut så bruk det gjerne nå i julen. Prøveprosjektet blir delvis finansiert av Skeikampen pluss, Skeikampen alpinsenter, Treffen kafé, Skeistua og Segalstad Seter Kafé. Vi er avhengig av at dette er en suksess for at vi skal kunne tilby dette i videre ferier fremover.
26/12-23 – 30/12-23 GÅR BÅDE DAG OG KVELDSRUTER.
31/12-23 OG 1/1-24 GÅR KUN DAGRUTER.
Dagrutene: Dagrutene går fra kl. 08:50-17:00 og går til og fra Skeikampen alpinsenter. Dagturene koster 30kr per person og her følger ruten rutetabellen nedenfor. De fire forskjellige dag rutene følger rutetabellen nedenfor. Da dette fortsatt er i en prøveperiode så må du ta utgangspunkt i tiden som er satt opp for din rute. Dagrutene har med seg henger til ski og staver.
Eksempelvis om du skal benytte deg av rute 1 som går til Slåsetervegen og du ønsker å gå på taxien ved stoppet "Innkjøring Elkjærvegen" så må du ta utgangspunkt i tiden taxien er i Slåsetervegen og legge på 1-2min. Dette er et prøveprosjekt og dette vil gå seg naturlig til.
Alle dag rutene har stopp for av og påstigning på Skitorget / Skeikampen alpinsenter.
Kveldsrutene: Kveldsrutene går fra kl. 19:00-00:00. Under kveldsrutene står 7-seteren på vent utenfor Segalstad Seter café, Treffen kafé eller ved Skeistua. Når du ønsker å benytte deg av dette tilbudet så ringer du til Gausdal drosjesentral på tlf: +47 61220208 for å avtale kjøring. Disse koster 50kr per person, betales direkte til taxi sjåfør. Under kveldsruten så kjører taxien deg til et av stoppestedene fra dagruten.
Eksempelvis kan du bli kjørt fra Treffen kafé til Miljøtorget på Austlid eller fra Miljøtorget på Austlid til Treffen kafé. Her er det du som bestemmer hvor taxien kjører til og fra.
Stoppestedene som er vist nedenfor gjelder både dag og kveldskjøring.
Det vil bli kjørt 4 runder på dag tid, se oversikten nedenfor når taxibussen er i nærheten av deg og hvor du skal møte opp.
Ved spørsmål ang. Henting kontakt med Gausdal Drosjesentral på +47 61220208.
Ved spørsmål ang. Øvrig send en mail til marked@visitskeikampen.no
Interessert i å se rute 1, 2, 3 og 4 litt nærmere så kan du ta en titt nedenfor på kartet med tilhørende link.
Link til å se rute 1 nærmere:
Link for å se rute 3 nærmere:
Link for å se rute 4 nærmere:
Hvorfor julegrøt med mandel?
Hvorfor julegrøt med mandel?
Å spise risgrøt eller riskrem med mandel i før jul, og med marsipangris i premie til den som får mandelen, er en kjent og kjær tradisjon for mange. Men hvor kommer tradisjonen fra?
Av: Åse Kari Gravråk
Vår julegrøttradisjon skal visstnok ha opprinnelse i en gammel fransk nyttårstradisjon. 6. januar (trettendedagen) feirer franskmennene helligtrekongersdagen. Dette er dagen de ønsker det nye året velkommen, og markerer at de tre vise menn fant det lille jesusbarnet i sin krybbe. De spiser butterdeigkaken Galette des rois som er fylt med nydelig mandelkrem. Kaken er gjerne pyntet med en krone på toppen. Inni kaken var det tidligere gjemt en bønne, men i dag er bønnen erstattet med en liten figur i keramikk, eller plast. Den som får keramikkfiguren blir konge eller dronning for en dag og kan befale hva de andre skulle gjøre.
Fra konge til gris
Skikken skal ha dukket opp i Danmark på 1800-tallet, men da i form av en mandel i grøt eller riskrem, men samme lek. Så skal det ha utviklet seg til at man isteden for å være konge for en dag, får en marsipangris i premie.
I Norge skal folk flest ha begynt å spise risgrøt på julaften rundt midten av 1800-tallet. Før den tid var det begrenset tilgang på ris, og risgrøt var forbeholdt dem med god råd.
655 tonn marsipan
Marsipanen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, det var da melisen kom til landet. Og marsipan består som kjent av blant annet mandler og melis. På denne tida var marsipan veldig eksklusivt å ha til jul. I dag er marsipan det mest solgte julegodteriet i Norge. I 2022 solgte godteriprodusenten Nidar 655 tonn (!) julemarsipan.
Visste du
at marsipan er kjent så tidlig som år 900? Konfektmakere lagde en søt deig av mandler og sukker, noe som ble svært populært. Senere ble mandelmassen fremstilt av apotekere. På 1600-tallet ble mandelmasse beskrevet i apotekernes bøker som et middel mot søvnløshet, og middelet var kun tillatt fremstilt i små mengder.
Kilder: godt.no, france.fr, vg.no og snl.no
Historisk tilbakeblikk på Gausdal Høyfjellshotell: Tennishotellet og Sjakkens Mekka i Norden
Historisk tilbakeblikk på Gausdal Høyfjellshotell:
Tennishotellet og Sjakkens Mekka i Norden
Fra og med 1937 ble det arrangert årlige tennisturneringer på Gausdal Høyfjellshotell. Sjakkturneringene begynte på 70-tallet. Gausdal opparbeidet seg et internasjonalt ry som arena for kjente turneringer.
Av Åse Kari Gravråk
- Tennisbanene var belagt med kurs og turneringer hele hovedsesongen, forteller tidligere hotelldirektør Andreas Smith-Erichsen. - Vi måtte bygge en tredje bane på midten av 60-tallet for at «vanlige folk» også skulle få mulighet til å spille.
Jan O. Gundersen
Fra 1963 hadde tennislegenden Jan O. Gundersen kurs og samlinger gjennom hele sommeren på Gausdal. Han regnes som en av de mest legendariske tennistrenerne i norsk tennishistorie.
- Gundersen var i bresjen hele tida, fortsetter Andreas. - Men jeg vil også nevne Hans Jevnhagen som var ansatt som kontorsjef på hotellet og ivrig tennisspiller. Han og Gundersen var to ildsjeler som virkelig stod på og hold det hele i gang. Uten sånne krumtapper hadde det stoppet opp.
Gausdal var tidlig ute
I Norge var tennis en mosjonsidrett allerede på slutten av 1870-tallet, og Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909. I 1900 hadde Gausdal to lawn-tennis plasser, den tredje var ferdig året etter. Disse banene gjorde nytten til 1936, da ble de omgjort til grusbaner og tennisspillet ble tatt mer seriøst.
Turneringer og mesterskap
I tillegg til Holmenkollen Tennisklubbs gausdalturneringer, som hadde størst deltagelse i landet etter tennis-NM, hadde Ullern og Sundbyberg (Sverige) tennisklubber sine faste familieturneringer på Gausdal. Holmenkollen Tennisklubb hadde sine første Gausdalsturneringer i 1938, ´39 og ´40. Høyfjellsmesterskapet, en åpen eliteturnering som Osloklubben Njård arrangerte, ble arrangert på Gausdal fra 1958. Ellers huskes den nordiske damelandskampen i juni 1967, den åpnet i snø og kuling, fortsatte neste dag i surt «høstvær» og ble avsluttet tredje dagen i strålende sol og 25 varmegrader. Fra 1970 ble kretsmesterskapet for Hedmark og Oppland Old boys lagt til Gausdal.
Bridge
Også bridgeturninger har det vært mange av på høyfjellshotellet. Tidligere hadde bridge vært arrangert på Winge Turisthotell på Tretten, men da hotellet brant i 1957 ble turneringene flyttet til Gausdal.
- Det kunne være opp til 100 deltakere som spilte bridge i løpet av ei uke, forteller Andreas. Vi hadde opptil tre turneringer i året, vi la de til høsten og etter påske, dermed fikk vi utvida sesongene.
Sjakken kommer til Gausdal
- Her spiller dere både bridge og tennis. Hvorfor ikke sjakk? Det var en journalist fra
Morgenbladet som spurte. – Vi har ikke greie på sjakk, vet bare at det er noen brikker som flyttes på et brett, svarte Andreas. - Men kanskje vi kan prøve?
Arnold J. Eikrem
To måneder senere ringte en mann ved navn Arnold Johann Eikrem fra sjakklubben Jarl i Trondheim, de ble enige om å prøve en turnering. - Det begynte smått og pent og la veldig fort på seg, sier Andreas. – Det viste seg at Eikrem var veldig godt kjent i det internasjonale sjakkmiljøet.
Vladimir Kramnik
Eikrem ble senere kjent for alle Gausdalturneringene som han arrangerte i perioden i perioden 1970-1996, totalt 187 turneringer.
- Russland hadde suverene sjakkspillere, blant annet Vladimir Kramnik som har mange turneringer bak seg på Gausdal, fortsetter Andreas. - Kramnik «hoppet av» i Norge, men familien var igjen i Russland. For å få familien hans ut Russland, ble det dannet en aksjonskomité som jobbet mot de russiske myndighetene for å få familien ut av landet. Det endte med at familien fikk komme til Norge. Initiativtakeren bak komitéen var Arnold J. Eikrem.
- Det er denne innsatsen som Eikrem gjorde for hjelpe familien til Kramnik ut av Russland, som jeg husker spesielt godt, presiserer Andreas. - Og hva det betydde for norsk sjakk at en nordmann kunne bli så sentral i det internasjonale sjakkmiljøet på den tida.
Arnold J. Eikrem ble hedret som æresgausdøl i 1991.
Viktig start for Magnus Carlsen
- Da Magnus kom hit og begynte å spille sjakk som 9-åring, var han så liten at han måtte ha to ekstra puter på stolen for å nå opp til sjakkbrettet, minnes Andreas. - Men han spilte fletta av de fleste allerede da!
Stor betydning
De tradisjonsrike sjakkturneringene på Gausdal skal også ha vært svært viktige for at Magnus Carlsen i ung alder fikk motstand av høy nasjonal og internasjonal klasse. Tidligere president i Norges Sjakkforbund, Lars Torstein Bae, uttalte i et intervju med GD i 2013:
– Så vidt jeg husker, deltok Magnus første gang i 2000, og siden spilte han et betydelig antall turneringer i Gausdal. Magnus har selv flere ganger framhevet at disse turneringene betydde veldig mye for ham da han var på veg opp. Jeg husker han helt i starten spilte noen turneringer der han var lavest rangert. Derfor gikk han på noen tap. På den annen side likte han å gå på ski. Familien Carlsen brukte sjakkturneringene i Gausdal som utflukt. Det var Hans Olav Lahlum som organiserte og drev de store sjakkturneringene i Gausdal i årene Magnus Carlsen spilte der.
Per Audun fra Gausdal
Ikke mange gausdøler kan skilte med sjakkturnering på Gausdal, men Per Audun Øvstehage deltok i flere turneringer i sine yngre dager.
- Jeg møtte blant annet Rune Djurhus, en av de norske stormesterne. Jeg slo han! Men da var han en guttunge på 10-12 år og jeg var i 20-åra. Han spilte for Elverum. Det var mye moro. Simen Agdestein var der og mange toppspillere fra hele Europa. Det var en del originaler som vandret i sjakkmiljøet. Enkelte av de internasjonale spillerne trodde at Gausdal var hovedstaden i Norge, de kjente ikke til noen andre steder i Norge.
Per Audun deltok i tre Norgesmesterskap, i Kirkenes, Gausdal og Oslo. I NM 1981 i Kirkenes ble han nr. 13 av ca. 100 deltakere.
Sjakkens Holmenkollen
«Fra slutten av 80-tallet har de aller fleste internasjonale turneringer i Norge, og i stadig høyere antall, funnet sted her i Sjakkens Holmenkollen, også kalt Sjakkens Mekka i Norden», heter det i boka Sjakkens Holmenkollen (1997).
Kilde: Ivar B. Blekastad, 125 år under Skeikampen (2001)
Julegrantenningen på Skeikampen ble en suksess
Lørdag 02. Desember kl. 16:00 var det duket for Julegrantenning på Skeikampen, nærmere bestemt så var lokasjonen nedenfor Skeikampen Alpinsenter.
Facebook arrangementet indikerte at det skulle komme ca. 10 personer til julegrantenningen og gradestokken viste -18. Treffen Kafé hadde laget julegrøt til ca. 50 personer og Thon hotell varmet opp 12L med gløgg. Klokken nærmet seg 16:00 og det var ikke en person å se i bakken.
Presis klokken 16:00 ble julemusikken skrudd på og de første begynte å komme og fikk forsyne seg med julegrøt og gløgg. Deretter gikk det slag i slag, køen begynte å fylle seg opp og det kom folk fra alle kanter. Vi delte ut den gløggen, grøten og pepperkakene som vi hadde, men vi hadde aldri regnet med at det skulle komme over 100 personer.
Når gløggen og julegrøten var delt ut og køen var borte så undret vi oss over at det ikke var noen som hadde funnet mandelen i grøten. De gjenværende personene ble spurt om de hadde funnet mandelen i grøten, men ingen mandel var å finne. Derfor ble gavekortet på kr 500 fra Treffen kafé kastet i været og den som klarte å fange gavekortet var Sofie. Gratulerer så masse til deg, Sofie.
For en suksess julegrantenningen på Skeikampen ble. Helt klart et arrangement vi skal fortsette å arrangere på Skeikampen den første lørdagen i Desember. Men neste år må vi ha MYE høyere og bedre musikkanlegg + kanskje en mikrofon? Og sørge for at mandelen faktisk blir funnet.
Tusen takk for at så mange deltok på Julegrantenningen og hadde lyst til å arrangere denne fine tenningen sammen oss.
Håper vi ses igjen neste år og GOD JUL.
Julemarked på Aulestad
Julemarked på Aulestad
På julemarkedet 9. og 10. desember blir det god, gammeldags julestemning på Aulestad.
Av Åse Kari Gravråk
Her kan du bli med på omvisning og oppleve det julepynta koselige hjemmet til Karoline og Bjørnstjerne. Du kan se og høre hvordan julen ble feiret på Bjørnsons tid. Det blir eventyrstund for barna og andre koselige aktiviteter.
Ute på tunet blir det salgsboder med fine produkter og fristende godsaker. Mange av utstillerne kommer fra Gausdal Husflidslag og tilbyr hjemmelagde husflidsprodukter.
Åpen kafé i Drengestua og kiosk i Folkestua med god, hjemmelaget mat.
Det er bare å glede seg!
Norges Orienteringsforbund og Nordmarka skiorienteringklubb planlegger skiorientering
Norges Orienteringsforbund og Nordmarka skiorienteringklubb planlegger skiorientering i området Skeismyra/Austlid denne vinteren.
De har søkt Gausdal kommune om kjøretillatelse for snøscooter i 2 begrensede perioder.
Periodene er 13.-26.nov og 30.des-7.jan.
Første periode er treningssamling for ca 40 landslagsutøvere, senior og junior.
Andre periode er konkurranser fra det nye skistadion, helgen 6.-7.januar – her forventes det opp mot 300 deltagere.
Skeikampen alpinsenter åpner allerede 18.11 med tidenes åpningstilbud
Skeikampen alpinsenter har gleden av å meddele at de åpner 1 hel uke før den planlagte datoen. Skeikampen alpinsenter åpner heiser og nedfarter allerede lørdag 18 november og er åpent hver helg frem til 16 desember fra klokken 09:30-16:00. Fra 16.desember er skeikampen alpinsenter åpent hver dag frem til 14.april.
Åpningshelgen 18 og 19 november tilbyr Skeikampen alpinsenter tidenes åpningstilbud med dagskort på kr 200 (enkelttur kr 100). Skiutleien tilbyr 50% på leie av skiutstyr. Tilbudene gjelder kun denne helgen.
Treffen kafé tilbyr gulasjsuppe m/brød for kun kr 149 lørdag 18 og søndag 19 november fra klokken 12:00-16:00.
Segalstad Seter Café tilbyr 20% rabatt på pizza hos seg for alle som har heiskort å vise til.
Heiskort for denne helgen er kun til salgs i billettkontoret, og gyldig 18 og 19 november. Det er samme pris for barn/voksen/senior. Key.card på kr 80 kommer i tillegg.
Netthandelen er åpen for sesongkort.
https://skei.skiperformance.com/no/shopp#/no/buy?skugroup_id=180
Velkommen ut til oss på Skeikampen!
Historisk tilbakeblikk - Den gangen det var campingplass i Svingvoll
Historisk tilbakeblikk - Den gangen det var campingplass i Svingvoll
På Kolbujordet var det camping, en møteplass for mange lokale på sommeren. Norske og utenlandske turister overnatta i hytter og telt, enkelte kom tilbake år etter år.
Av: Åse Kari Gravråk
Kiosken var trekkplaster
I kiosken kjøpte vi grillpølser (pøscher) som var varmet opp i buljong, de smakte stære godt. Kroneisen kosta fire kroner og femti øre. Cola med peanøtter oppi var en klassiker, og noen smugrøykte inne i leikehuset. På campingen kom det til og med folk fra nedi bygda. De eldste hadde førerkort og kom kjørende i biler med lodne terninger og wunderbaum i frontruta, og plysj på dashbordet. Det var skikkelig tøft!
Foto: Åse Kari Gravråk Foto: Privat Foto: Privat
40 kroner natta
I hyttene overnatta norske og utenlandske turister med unger og bikkjer. I høysesongen var det mange som teltet på jordet innimellom hesjene. Hyttene bar ikke direkte preg av luksus. To køyesenger, et lite bord i midten og 2-3 taburetter, det klarte seg. Prisen på overnatting var 40 kroner for i en firesengs hytte, 20 kroner for den minste med to senger. Campingen hadde en stjerne og var registrert i NAF-boka. NAF-boka var på en måte datidens markedskanal og Google map for de som ville ut å farte.
Ringspill på søndager
På søndager var det ringspillkonkurranse. Den som vant, fikk en Riegel-sjokolade av Jarle som drev campingen.
- Det var en fin utflukt å dra til campingen, minnes Marit Kolbu Morken. - Noen hadde med seg campingstoler, kaffe og vafler. Det var sosialt og koselig. Alle kunne være med på ringspillkonkurransen, men enkelte var nok mer ivrige enn andre.
Søndagsutflukt tidlig 70-tallet. Her er Marit med bestemor Martha og sønnen Jan Tore. Foto: privat.
Jarle bygde hyttene sjøl
Det var faren til Marit, Jarle Kolbu, som begynte med camping nederst på Kolbujordet i Svingvoll på midten av 1960-tallet. Han bygde hyttene sjøl på låven, ei hytte hver vinter frem til han hadde åtte hytter. I tillegg fikk han ei tømmerhytte som hadde vært geithus i Blessum i Rødumsbygda. Den står fortsatt godt skjult i skogbrynet ved jordet. I dag brukes hytta som lager.
Doene måtte tømmes og vaskes
- Jeg hjalp til med å vaske hytter og doer, sier Marit. - Vi var veldig opptatt av å holde det rent og ordentlig. Doene måtte tømmes og vaskes. «Sanitæranlegget» lå i skogen, rett over bekken, det var ikke akkurat noen asfaltert sti bortover der. Du vet, det var ikke de frakkeste fasilitetene.
Folk ville ha mer komfort
Marit og Anders Morken tok over drifta på slutten av 70-tallet. Trafikken begynte gradvis å minke.
- Folk ville ha mer komfort og høyere standard, samtidig hadde vi gard og små unger som krevde sitt. Da det i 1983 kom pålegg om bygging av ny kiosk og nytt sanitæranlegg, bestemte vi oss for å avslutte driften.
Marit Kolbu Morken med skiltet som faren Jarle laget i sin tid. I bakgrunnen sta?r leikehuset som tidligere tilhørte campingen.
Foto: A?se Kari Gravra?k
Hundemassasje og hverdagslydighet
Hundemassasje og hverdagslydighet
I Lishøgda driver Millie Klæboe hundesenter, her holder hun kurs i hverdagslydighet. I tillegg utfører Millie hundemassasje, noe som er nødvendig for både brukshunder og familiehunder.
Av: Åse Kari Gravråk
Hun er utdannet hundeinstruktør og massasjeterapeut for hund. Selv har Millie fire gjeterhunder som hun bruker under sauesanking på høsten.
– Før sankingen får de alltid massasje for å løsne eventuelle stivheter i kroppen. Det er viktig å forsikre seg om at alt er i orden før de skal ut på hard jobbing.
Er det vanlig at hunder får stivheter i kroppen?
– Ja, jeg har ikke vært borti en eneste brukshund, verken gjeterhund eller jakthund, uten en eller annen stivhet eller skeivhet. Heller ikke familiehunder, men der sitter det ikke alltid så dypt, men det er nesten alltid noen låsinger i ryggen. Det forplanter seg både forover og bakover. Jeg løser opp med gode massasjeteknikker.
Viktig å ta en sjekk
Jakt og sauesanking skjer én gang i året og foregår ofte i ulendt terreng. For jakthunder og gjeterhunder betyr det hard jobbing. Derfor er det viktig å forberede hunden best mulig så belastningsskader unngås.
- Det er lurt å sjekke at hunden ikke har noen skeivheter i kroppen som kan utvikles, sier Millie. - Det må løsnes før man begynner å trene hardt. Jeg gjør det med mine egne hunder som brukes under sauesanking. Men jeg gjør det også fordi det er greit å sjekke slik at jeg vet at det ikke er noe som plager dem.
Trekkhunder
Trekkhunder jobber også mye over tid, tungt. Nå på høsten begynner også trening for de som skal gå Finnmarksløpet, da er det viktig å få løsnet ting før de trenes videre. For uansett hvor riktig man trener, er det sånn at hvis de for eksempel har et anspent bekkenben i siden så vil man kompensere, så blir det bare skeivere og skeivere.
Hunder skjuler smerte
Vet hundeeiere nok om dette her?
- Nei, det er mye uvitenhet og det er ikke så rart. Hunder er generelt «flinke» til å skjule smerte. Det er først når hunden for eksempel begynner å halte, eller plutselig blir ulydig eller endrer oppførsel, at den viser at den har vondt. Nå er det ikke sånn at en sint hund alltid har vondt, men det kan være at smerte er årsaken.
Hverdagslydighet
Millie holder kurs i hverdagslydighet som passer både for valper og andre hunder.
Det går ut på å lære hverdagslige øvelser, og få noen tips og triks for å få en lettere og morsommere hverdag sammen. Det kan blant annet handle om å få hunden til å gå pent i bånd, eller at den bør bli bedre på innkalling.
- Ofte har hunder og eiere godt samarbeid, men det hender at det dukker opp utfordringer i hverdagen. Da er det ofte små endringer som kan gjøre stor forskjell. Det er gøy å se mestringsfølelsen både hos eier og hund når ting faller på plass.
1 ½ time er nok
Helgekursene består av både teori og praksis. Vi jobber med hund 1 ½ time før den får en pause mens vi har teori. Deretter er det 1 ½ time med jobb igjen. Det er alt lenge for en hund å jobbe 3 timer i strekk, derfor legger jeg det opp på denne måten.
Kursene kan også gå på ukedager, da går det over 3 uker, 2 kvelder pr uke.
Hverdagslydighet 2
Nå til høsten skal Millie lansere noe som heter Hverdagslydighet 2. Her legges det på større utfordringer. Dette kurset passer for de som enten har deltatt på valpkurs, eller for de som har gjennomført et kurs i hverdagslydighet og som vil gå videre.
Alle typer hunder
Kursene kan passe for alle typer hunder, alle aldre og ulike raser. Det fungerer også for jakthunder og gjeterhunder for å styrke samarbeidet mellom eier og hund.
- Målet er å få hunden til å funke best mulig i hverdagen. De lærer verktøyene på kurs, så gjør de selve jobben senere, poengterer Millie.
Millies tips!
Gjør hverdagsøvelsene enklest mulig. Sett av 5 minutter til trening flere ganger om dagen. Da er både hund og eier fullt fokusert og motivert hele økten.
Her er det en Alaska husky som får massasjebehandling av Millie. Foto: Privat
Arrangementet "Skeikampen rundt" 2023
Løpet "Skeikampen rundt" ble arrangert for 8 gang på Skeikampen lørdag 05.august. Det var totalt 87 personer som deltok fordelt utover de forskjellige klassene og de to forskjellige løypene på 12,7km og 3,7km. Nytt i år var at det også var snøreløpingsklasser med hund på begge distansene. Dagen var fylt med idrettsglede, store smil, regn og MASSE gjørme.
Vinnerne av langløype
Det var Mikkel Blikstad-Thomassen fra Hamar som stakk av med seieren i herreklassen på 12,7km på den råe tiden 45:40. Kun 24 sekunder bak løyperekorden som ble satt av Audun Heimdal i 2021 på tiden 45:16. Like bak kom Jørgen Baklid fra NTNUI på tiden 46:23 og tredje plassen gikk til Magnus Bleken fra Rudsbygd IL som løp på 50:36.
Dameklassen i 12,7 km løypen ble vunnet av Eugenie Gulowsen fra Lillehammer IF på tiden 58:09. På tiden 59:51 kom lagvenninnen Marte Kjøren på andre plass og Liv Iren Hove fra Lillehammer tok tredjeplassen på tiden 1:00:42.
Øystein Wiggen fra Trondheim tok seieren i langløype 12,7km med hund på tiden 1:03:31. Hakk i hel kom Marte Helene Engløkk-Gudbrandsen fra Hamar trekkhundklubb på tiden 1:06:44.
Vinnerne av kort løype
Kort løype på 3,7km ble vunnet av Anders Granum Haug fra Gausdal Fridrettsklubb på tiden 13:38. Trygve Kittelsen fra Søre Ål idrettslag tok andre plassen på tiden 18:05. Tredjeplassen i herreklassen ble kapret av Markus Stenmyren Trøseid fra Lillehammer på tiden 18:40.
Dameklassen i kort løype ble vunnet av Carmen Aasvoll-Rognlien fra Østre Toten Skilag på tiden 16:02. Kristiane Tyrom fra Søre Ål IL ble nummer 2 på tiden 18:39 og Agnes Teigum Aamot fra Gausdal Fridrettsklubb kapret tredje plassen på tiden 20:07.
Snøreløpingsklassen med hund i kort løype ble vunnet av Linda Ytrøy fra Trysil hundekjørerklubb på tiden 19:08. Nienke Van De Velde fra Asker trekkhundklubb sikret seg andre plassen på tiden 20:22. Like etter kom Trine Buraas fra Gausdal Trekkhundklubb på tiden 21:10.
Supert arrangement
Tusen takk til arrangørklubben Gausdal Friidrettsklubb, alle frivillige, våre flotte sponsorer og til dere deltagere for et super fint arrangement. Håper å se dere alle sammen på Skeikampen opp 07.Oktober og på Skeikampen rundt løpet neste år.
Bildene er tatt av Gunhild Arnekleiv- Fotogull
