Hundekjøring i Jotunheimens forgård

En eksklusiv naturopplevelse

 Ved inngangsporten til Jotunheimen, nærmere bestemt Astridbekken i Vestre Gausdal, tilbyr Atle Bjerke hundekjøring til små grupper. Her handler det ikke om fart og adrenalin – men om nærhet, natur og samspill.

Av: Åse Kari Gravråk

– Hvis du vil ha fart, kan du kjøre scooter. Hos meg går det i hundenes tempo, sier Atle bestemt. – Hundekjøring handler om å være til stede. Hundene er ikke bare trekkraft, de er turkamerater med egne personligheter.

Et liv i samspill med hundene

Atle har avlet og trent trekkhunder i over 40 år. Når valpene bare er noen dager gamle, kan han allerede ane hva slags personligheter de har, og hvem som kanskje har det som skal til for å bli en lederhund.

– Det er gjerne den som holder seg litt i bakgrunnen som kan bli den beste lederen, sier Atle. – Dette gjelder både for dyr og mennesker. De inntar i første omgang en observatørrolle, før de i voksen alder får oversikt over helheten og dermed evner å gripe inn og lede en gruppe.

Atle beskriver et nært og intuitivt forhold til flokken sin.

–  Hver hund er unik. Jeg må lese kroppsspråket deres for å vite hvordan de har det. Det handler om å få tillit.

 

Ingen samlebånd – kun eksklusive opplevelser

Hos Bjerke Huskies er det kun små grupper som gjelder – ofte familier, par eller andre små gjestegrupper. Han vil ikke at det skal bli stort, men personlig og tett samspill med hundene.

– Jeg gjør dette først og fremst for å gi folk en unik opplevelse med hundekjøring, ikke for å tjene mest mulig penger.

Turen starter lenge før sleden settes i bevegelse

Før hver tur får gjestene en grundig innføring i hvordan samspillet i hundekjøring foregår, hvordan de skal forholde seg til hundene. Det handler ikke om kommandoer, men om å være rolig og trygg. Da kan de slappe av, være til stede og nyte opplevelsen.

– Har du skuldrene oppe under øra, merker hundene det med én gang, sier Atle.

Man kan velge å sitte i sleden eller kjøre selv – alltid i tett samspill med Atle og hundene.

 

Varme klær er et must

Han understreker viktigheten med varme klær, spesielt for barn. Små barn skjønner ikke alltid hvorfor de fryser, og det kan gjøre dem urolige. Han anbefaler varmeposer til hender og føtter. Da kan barna kose seg og oppleve gleden ved å være tett på naturen og dyrene. De fleste turer ender med at ungene vil klappe og kose med hundene.

– Jeg har avlet fram milde og følsomme hunder. De myke hundene krever mer arbeid, men de er mer intelligente, mener Atle.

 

Erfaring og teft

– Jeg ser med én gang når en hund må stoppe, kanskje den plutselig må på do, sier han og ler. – Da bremser jeg ned. Hvis jeg ikke gjør det, kan jeg plutselig havne foran spannet! Hundekjøring krever erfaring, teft og evnen til å lese små signaler. Å forstå disse detaljene kommer ikke over natten. Det er noe man tilegner seg gjennom tid og tålmodighet – og kjærlighet for dyrene.

Han presiserer at de gangene det ikke går som planlagt, er det aldri hundene sin feil. – Det er vi som har ansvaret og må passe på dem. De må kjenne at vi er der hele tiden og føle trygghet.

Fra grusveier til snødekte vidder

Treningen starter lenge før snøen legger seg. På høsten trekker hundene en bil på laveste gir over grusveier. Bak rattet sitter Atle.

– Jeg har slitt ut tre biler på den måten, humrer han. – Treningen tar 4-5 timer per økt. Hundene har på spesialsokker så de ikke skal få skader. Det er et møysommelig arbeid, men hundene vet alltid hva som skal skje. Det handler om rutiner, trygghet og masse tålmodighet.

Atle har i dag 29 hunder i trening og en arbeidsdag som starter klokken 06 og ofte varer til 20.

 

Dette er ikke bare en jobb, men en livsstil. Når snøen endelig kommer, starter hundekjøringen for alvor. Da er Atle og hundene klare for å ta med små grupper på eksklusive turer, som blir nøye tilpasset føre og værforhold. Hvis forholdene er dårlige, blir det avlyst. Atle er klinkende klar på at han tilbyr ekte hundekjøring. Her er det verken pinnebrød eller lavvo.

Femundløp og Finnmarksløp

Atle har konkurrert i mer enn 40 langdistanseløp, inkludert 18 ganger i Femundløpet og flere ganger i Finnmarksløpet. De tre siste turene deltok han sammen med yngstedattera Helle som har arvet sin fars interesse for hundekjøring og friluftsliv.

 

Nær ved å miste livet

Atle har vært nær ved å miste livet flere ganger. En av gangene, underveis i Femundløpet, ble det voldsomt uvær.

– Det blåste og snødde så mye at jeg måtte legge meg i vindsekken. Jeg sovnet og våknet av at jeg ikke fikk puste. Det var like før jeg besvimte. Hundene var snødd ned, men de dukket opp igjen, ristet av seg snøen, det gikk bra.

– En annen gang opplevde jeg 53 minusgrader i Femundløpet. Min egen stahet gjorde at jeg klarte det. Hundene ble kalde og stive, jeg måtte gå med de så de skulle få varmen tilbake. Men oppover en bakke ville de ikke, da måtte jeg selv trekke sleden. Eneste måten å klare det på var å ta av meg vottene og stikke en finger inn i karabinkroken og trekke… Linen var full av is. Det endte med at jeg fikk brannsår inne i hånda, men det viktigste var å komme frem.  

 

Atle har lagt konkurransekarrieren bak seg. Nå er det hundekjøring med små grupper han vil ha med seg på tur. Eksklusive opplevelser der nærhet, natur og samspill er det aller viktigste. Og hvis deltagerne vil, forteller Atle gjerne fra turene i Femundløp og Finnmarksløp og alt som har skjedd underveis. Du kan glede deg!

Hundekjøring med Bjerke Huskies

• Sted: Astridbekken, Vestre Gausdal (Cirka 30 km fra Skei)
• Tilbud: Tur med slede (sitte på eller kjøre selv) familie, små grupper eller par
• Sesong: Desember–påske (avhengig av snø)
• Varighet: 30–60 minutter, tilpasses etter vær og føre
• Utstyr: Varme klær er et must! Varmeposer til barn anbefales.
• Kontakt via Destinasjon Skeikampen: marked@visitskeikampen.no

Tips! Hva med å gi et gavekort på hundekjøring i julegave?

 

50 år i Jotunheimens forgård

Vil du lese mer om hundekjøring? Da kan boka «50 år i Jotunheimens forgård» av Gausdal Trekkhundklubb være noe for deg. Historiker og hundekjører Inge Bugge Knutsen har skrevet boka med god hjelp fra lokale hundekjørere som har bidratt med egne historier. Her har Atle Bjerke vært en av bidragsyterne.