Kunstige juletrær og selvproduserte julestjerner
Kunstige juletrær og selvproduserte julestjerner
I butikken kan du velge mellom 50 typer kunstige juletrær. I gartneriet som ligger litt opp i veien, pleies 6000 julestjerner etter alle kunstens regler. Resultatet blir røde, hvite og kanelfargede stjerner til jul.
Av: Åse Kari Gravråk
Begynte i september
Staben hos Hageland Gausdal begynner allerede i slutten av september å forberede jul. Da rensker de hele lokalet og begynner på nytt, setter opp bord og danderer i tur og orden med farger og stæsj. - Det er artig, synes Kristin Hagen. - Selv om vi er tilknyttet en kjede står vi fritt til å lage julebutikken vi selv ønsker.
Forskjell på nålene
Hageland Gausdal har rundt 50 typer kunstige trær. Det som skiller de billige fra de dyre, er nålene. De mest eksklusive har støpte nåler og ser veldig naturlig ut. Treet ser ut som et norsk grantre som er tatt rett fra skogen.
Skiftbar belysning
- De nye trærne har skiftbar belysning. Det er flere muligheter til å justere lyset, sier Oddgeir Hagen. - Du kan velge mellom varmt lys eller et kaldere lys på lyspærene. Treet kommer også med 5 trinns dimmer.
Produserer julestjerner selv
Hageland Gausdal er en av de få som produserer julestjerner i distriktet vårt. I gartneriet står det nærmere 6000 julestjerner i systematisk orden. Her er absolutt ingenting tilfeldig. Espen Hagen har full kontroll på vanning, lys, temperatur og gjødsel.
Riktig mengde lys
- Julestjerner skal ikke ha mer enn ti timer med lys per dag, forklarer han. - Etter ti timer må det bli helt mørkt. Det passer akkurat hos oss på denne tida da vi har naturlig lys ute. Da slipper vi å dekke til. Riktig mengde lys er avgjørende for å få den riktige fargen. 70-80% av de vi har er røde, men vi har også hvite, kanelfarget og noen med spetter i. Veksthøyden på plantene måler vi hver mandag. Alt blir nøye registrert i et skjema der vi kan se om høyden har kommet dit den skal være.
Grunnen til at vi produserer sjøl er at vi har mer kontroll på det vi lager, fortsetter Espen. - Vi synes det er artig. Julestjerner er også ømtålig på transport. Lokalproduserte julestjerner unngår å bli «stressa».
Ingen jul uten julestjerne i stua. At den har blitt dyrket og pleiet etter alle kunstens regler er det ingen tvil om.
Skeikampen pluss lanserer en ny ordning for løypebidrag gjennom fellesen.no
Dagen er onsdag 21.februar. Du befinner deg på langrennsski i tidenes trikkeskinner, det er sol og sikt så langt øyet kan se. Gradestokken viser -5 og solen varmer såpass i ryggen at du og familien din velger å sette dere ned ved Skardbua og nyte. Det er nå du finner ro og tenker over takknemmeligheten. Takknemmeligheten av at du får lov til å oppleve akkurat dette, akkurat nå. Tenk at i dag var dagen du begikk deg ut på langrennsski i selveste Skeikampen sine løypenett.
Minuttene går fort og pausen blir lang. Du lurer til og med på om du kan ha fått litt farge i ansiktet i dag. Livet er herlig og det er noe magisk over fjellet. Mens du og familien din sitter der og reflekterer så tenker dere «hvordan er det egentlig mulig å lage så fine langrennsspor?» «hvor kommer disse midlene fra?», «hvordan kan vi gi noe tilbake?», «er det vipps, eller hvordan fungerer dette egentlig?». Du velger å se deg rundt og ser til slutt et skilt hvor det står «Skeikampen pluss lanserer en ny ordning for løypebidrag gjennom plattformen fellesen.no, les mer her: www.fellesen.no».
Og ja det stemmer. Skeikampen pluss lanserer faktisk nå en ny ordning for løypebidrag gjennom plattformen www.fellesen.no. Dette løypebidraget er et supplement og kommer i tillegg til det årlige løypebidraget som allerede blir fakturert, og som er helt frivillig. Hovedformålet med denne nye innsamlingen er å nå ut til dagsturister og hyttegjester på en ny og morsommere måte.
Og det er ikke bare løypa rundt slagsfjellet som blir kjørt opp av løypekjørerne på Skeikampen, men det blir i tillegg kjørt opp over 200km med langrennsløyper. I tillegg har Skeikampen pluss som formål å vedlikeholde stier, og gang/sykkelveger i Skeikampen-området, samt å eie og drive anlegg til bruk for rekreasjon, idretts- og fritidsaktiviteter i området. Heri inngår informasjonstiltak som skilting, kart mv.
For at nettopp Skeikampen pluss skal ha muligheten til å fortsette å tilby fantastiske langrennsløyper så trenger vi bidrag. Uansett om du går på ski eller ikke så har du kanskje en venn, et familiemedlem eller gjest som ønsker å bidra? Send denne videre til de da vel. Hvis du er en hytteeier som er så glad i løypene at du ønsker å bidra ekstra til løypene settes dette også veldig pris på!
Hørtes dette interessant ut og du ønsker å lese mer? Eller kanskje må det en konkurranse eller 2 til? Hold øynene og ørene åpne så kanskje det dukker opp nettopp dette. I mellomtiden kan du gjerne lese mer eller komme deg inn på topplista ved å gi et lite bidrag gjennom denne linken.
Det blir interntransport på Skeikampen vintersesongen 24/25
Hei og god torsdag!
Det blir interntransport på Skeikampen vintersesongen 24/25.
I år blir det 3 ruter istedenfor 4 da vi har fått samlet 2 ruter til 1. Rute 2 går nå om Sør-skeivegen og Slåsetervegen.
Når:
Juleferie: 27.12-02.01
Vinterferie: Lørdag uke 7 til søndag uke 8
Påskeferie: Onsdag til mandag
Rutene:
Rute 1: Veslesetervegen
Rute 2: Sør-skeivegen og slåsetervegen
Rute 3: Kjoslivegen
Pris:
kr 40 per person per tur
Se rutene her:
Rutetabeller interntransport - Rute1og2
Rutetabeller interntransport_Rute3
Vår nye juletradisjon- Julegrantenning i bunn av Skeikampen alpinsenter
Lørdag 30.november var det duket for julegrantenning i bunn av Skeikampen alpinsenter. Restauranten på Thon hotell stod for julegrøt lagingen, i tillegg varmet de opp 3L med gløgg som skulle mette mange mager.
Klokken nærmet seg 16:00 da masse glade og forventingsfulle barn og voksne samlet seg rundt juletreet nederst i Skeikampen alpinsenter. Til slutt var det en halvsirkel, som bare vokste seg større og større hvor alle øynene var rettet mot juletreet.
Klokken 16:04 var alle lysene i alpinsenteret slukket og anlegget var stengt for dagen. Stengt for aller første gang denne sesongen. At lysene var slukket betydde at lysene på julegranen straks kunne skrus på. Etter tilbakemeldinger fra julegrantenningen i 2023 hadde vi i år ordnet med både mikrofon og stereoanlegg slik at alle skulle høre informasjonen som ble sagt og musikken som ble spilt.
16:05 ble mikrofonen plukket opp og kommersiell leder Eugenie Gulowsen takket alle så mye for at de kom og informerte om at NÅ synger vi "tenn et lys" sammen i kor.
Sangen "tenn et lys" ble spilt over stereoanlegget og lysene på julegranen ble tent av Knut Erik som jobber i alpinsenteret. Det var et magisk øyeblikk i bunn av alpinsenteret denne lørdagen.
Etter at lysene var blitt tent var det mange glade barn og voksne som stelte seg forventningsfulle i kø foran gløggen og julegrøten. Hver og en fikk forsynt seg med grøt, gløgg og pepperkaker. Alle virket fornøyde.
Vi rakk verken å ta masse bilder, se på alle de fine nisseluene eller telle over hvor mange som hadde dukket opp i bunn av alpinsenteret denne dagen. Men.... vi tror at vi var ca. 200 personer.
Tuuuusen takk til alle dere som delte dette magiske øyeblikket sammen med oss. Dette har blitt en fantastisk fin juletradisjon som vi kommer til å fortsette med hvert år fremover.
Lag deg en fantastisk fin førjulstid, vær aktiv og nyt fine dager sammen med de som gjør deg godt!
Vi gleder oss til å se akkurat DEG igjen!
Hilsner fra Eugenie og alle oss på Skeikampen <3
En soleklar favoritt
En soleklar favoritt
Skeistua –– Nisjuvatnet – Fyksesetra – Svarttjønn – Skeistua
Lengde: Cirka 15 km
Terreng: Grusveg, sti og kjerreveg.
Turen følger skilting S9 Svarttjernstien, delvis.
Vandrekart Skeikampen anbefales, papir eller digitalt.
Av: Åse Kari Gravråk
Denne rundturen kan ha start og mål flere steder, men denne varianten har Skeistua som utgangspunkt. Herfra følger du Peer Gyntvegen cirka en kilometer før du tar til venstre der det er skiltet til Øvre Frøysesetra og Systuggusetra. Det er her godbitene begynner. Langs veien passerer du den ene idylliske setervollen etter den andre i et åpent og vakkert kulturlandskap. Her er det bare å nyte og bruke god tid.
Mot Nisjuvatnet
Etter å ha passert ei mjølkerampe fra en svunnen tid på høyre side, slynger vegen seg snart oppover til et kryss. Her er det ingen skilt, men hold til høyre. Følg veien videre til du har gått over brua over Nisjua, og fortsett til høyre inn på sti som er skiltet mot Fyksesetra og Svarttjernstien. Her er det bølgende lett terreng mot Nisjuvatnet og nydelig utsikt. Det er en del våte partier underveis, men takket være fine klopper som er lagt, er det en fryd å vandre langs Nisjuvatnet og slakt oppover mot Fyksesetra.
Fyksesetra
Et særskilt høydepunkt på turen er en rast i historiske omgivelser ved Fyksesetra. Liksom plommen i egget. Setra stammer fra 1762 og er den setra som ligger høgest av alle setrene i Nordfjellet, 950 meter over havet.
- Setra har vært til glede og rekreasjon for folk og dyr i alle generasjoner, kan Åse Mari Fyksen fortelle. Ho tilbragte mye tid på setra med familie og venner i oppveksten og ungdommen. Mye leik og moro og ansvar for dyr er gode minner for livet.
Gode minner
- Da sommeren var slutt var det som regel noen av ungene som gikk hjem med kua til Fyksen. Hjemturen til baklia kunne ta si tid, men de voksne passa nok på. Vi fikk mat og saft underveis.
Garnfiske i Nisjuvatnet var også noe vi ungene var med på fra tidlig alder. Vi var med i all slags vær. Det var ingen begrensning, vi måtte bare bli med og lære, forteller Åse Mari.
Bikkja til kongen stjal vaffel
I flere påskeferier på 70-tallet drev Gudveig, mor til Åse Mari, en liten kafé i hovedhuset. Den gang som nå gikk skiløypa rett forbi setra. Gudveig drev kiosk og servering om dagen, gikk ned att på ski om kvelden og kom att med fersk kringle dagen etter. Da var ho klar for en ny dag med vaffelsteiking og servering.
- En gang var det kong Olav som stoppa nede i løypa, minnes Åse Mari. - Han sendte «folka sine» til kiosken, men bikkja hans kom helt inn og stjal vaffel.
Nye generasjoner
Ivar Fyksen, broren til Åse Mari, drev Fyksen fra 1981 til 2015, da tok sønnen Finn Tore over. I dag er det han og familien hans som har setra. De har kviger på beite hele sommeren. Av og til blir det fisking på Nisjuvatnet, mest med stang.
- Det er ei anna tid nå, sier Finn Tore. - Fiske i dag har ikke på langt nær samme betydning som før, rent matmessig. Men vi trives veldig godt på setra sjøl om vi ikke får vært der så mye da vi har fjøs og ku hjemme. Med fire unger, den yngste på to, blir det litt tungvint over flere dager uten innlagt vann og strøm. Det er søstera mi Mildrid og familien hennes som bruker setra mest i dag.
Variert og praktfull utsikt
Etter en god rast ved Fyksesetra fortsetter turen opp til Peer Gyntveien, krysser veien og tar av på stien oppover som er skiltet til Lykkjomtjønnet, Svarttjønnet og Svarttjernstien. Her blir det brattere partier, men utsikten er variert og praktfull hele veien. Har du med kartet kan du lett finne navn på topper og tjern som du oppdager underveis.
Etter Svarttjønnet som er en perle for telting og fiske, fortsetter stien ned mot Skeiselva og videre til et kryss. Her tar du stien til høyre som er skiltet til Skeikampen rundt og Svarttjernstien. (Et annet alternativ som er en litt lenger rute, er å følge stien over skuldra på Avlundskampen og videre nedover til alpinanlegget)
Den siste strekningen fra Skeiselva til Skeistua er det lett terreng bortsett fra noen store gjørmete partier. Men alt i alt er denne runden en soleklar favoritt.
God tur!
Stor stemning med Staut
Stor stemning med Staut
Da «Sjå sole» ljomet ut fra høyttalerne, reiste alle seg opp fra lyngen og klappet i takt og sang med. Folkrockbandet fra Valdres trakk 3000 til topps på Skeikampen.
Av: Åse Kari Gravråk
«Alle» var der
Allerede en time før konserten startet, satt det tett med folk oppover fjellsida. De fleste kom til fots lett andpustne og med svetteperler i panna, mens noen valgte å ta heisen opp til «konsertarenaen». Yngre og eldre, bikkjer og unger myldret rundt før de fant seg en god plass i lyngen.
Treffer en nerve
STAUT som er et av Norges mest populære liveband, vartet muntert opp i kjent stil med pulserende rytmer og djupe humoristiske tekster på dialekt. Etter publikumsantallet å dømme er det ganske tydelig at Staut treffer en nerve i oss, det rører noe ved den norske folkesjela. Men det viste seg også at publikum rørte Staut denne lørdags ettermiddagen. Etter at konserten var vel i havn postet låtskriver Ørnulf Juvkam Dyve følgende melding på Facebook:
«Det er ikke ofte jeg får gåsehud på egne konserter, men da en hel fjellside med folk reiste seg og sang med på Skeikampen, var det vanskelig å ikke bli berørt. Tusen takk.»
Staut består av Gaute Lein Ausrød (vokal, gitar, mandolin), Ørnulf Juvkam Dyve (tangenter, vokal), Dag Arve Sandnes (gitarer), Asle Tronrud (fele, vokal), Torgeir Bolstad (kontrabass, elbass, vokal) og Frode Flatland (trommer, vokal).
Storfornøyd festivalsjef
Kort oppsummert ble Skeikampenfestivalen 2024 en stor suksess med 6000 besøkende og flotte konsertopplevelser, både på festivalen og på toppen av Skeikampen.
- Vi er storfornøyde med årets gjennomføring, og er allerede godt i gang med planleggingen av 2025, opplyser festivalsjef Jørgen Snøås Gustavsen.
Vedlikeholdsarbeid på brua over Raua i høst
Det blir utført vedlikeholdsarbeid på brua over Raua i høst.
Vegen blir stengt for gjennomkjøring fra 15.08. – 30.09.2024
Skeikampen rundt 2024 ble en suksess
Løpet «Skeikampen rundt» ble arrangert for 9 gang på Skeikampen lørdag 03.august. Det var totalt 91 personer som deltok fordelt utover de forskjellige klassene og de to forskjellige løypene på 12,7km og 3,7km. For andre året på rad ble det arrangert egne snøreløpingsklasser med hund på begge distansene. Dagen var fylt med idrettsglede, store smil, oppholdsvær og gjørme.
Vinnerne av langløype 12.7km
I år var det Sjur Krystad Prestsæter som stakk av med seieren i herreklassen etterfulgt av Oliver Plassen-Brandvol. Kristian Kolstad fra Søre ål OB sikret seg 3 plassen. I dame klassen vant Ida Børset Westad over Marte Kjøren med over 2 minutter, det var tett mellom 2 og 3 plassen og Silja Fjærestad Hønsi kom kun 20 sekunder bak 2 plassen.
I år som i fjor var det egne snøreløpingsklasser. Også her var det tett kamp om plassene. Una Magritt Sander vant til slutt over Marte Helene Engløkk-Gudbrandsen med kun 17 sekunders ledelse. Tredje plassen gikk til Line Fosser-Vogt på tiden 1:10:30.
Vinnerne av kort løype 3.7 km
I år som i fjor ble kort løype for gutter vunnet av Anders Granum Haug fra Gausdal Fridrettsklubb. Mattis Fyksen Bakken endte på 3 plass med kun få sekunder ned til 3 plassen som var Oliver Sinnes.
Dameklassen i kort løype ble vunnet av Sigrid Sørheim på tiden 17:36. Synne Nissen Westgaard kom på andre plass på tiden 19:40.
Supert arrangement
Tusen takk til arrangørklubben Gausdal Friidrettsklubb, alle frivillige, speaker, våre flotte sponsorer og til dere deltagere for et super fint arrangement. Håper å se dere alle sammen på Skeikampen opp lørdag 05.Oktober og på Skeikampen rundt løpet neste år. Og... selvfølgelig hver dag hele året. Velkommen ut til oss i helårsdestinasjonen Skeikampen.
Skrevet av kommersiell leder i Destinasjon Skeikampen Eugenie Gulowsen
Gladnyhet - Det blir interntransport vinteren 24/25 på Skeikampen
GLADNYHET- Interntransporten på Skeikampen blir videreført en sesong til.
Når:
Juleferie 27.12-02.01
Vinterferie Lørdag uke 7- Søndag uke 8
Påskeferie Onsdag-Mandag
Pris:
40kr per tur.
Drosja tar vipps + kort.
Totalt 3 ruter:
Se rutetabell med QR koder for alle rutene nedenfor.
Info om rutene:
Det blir totalt 3 ruter da rute 2 og 3 fra tidligere har blitt slått sammen til 1. Rute 1 Veslesetervegen, Rute 2 Sør-Skeisvegen og Slåsetervegen. Rute 3 Kjoslivegen,
Løypekjører og greenkeeper Balle Hagen
Knut Erik Hagen (53), eller Balle som han kalles, har preppa løyper på Skei i snart tretti år.
På golfbanen er han leder for banemannskapet. Selv foretrekker han sykkel.
Av: Åse Kari Gravråk
Vintersesongen
- Det har vært en lang fin vintersesong, men mer vind og snøvær enn normalt, oppsummerer Balle. - Skogsløypene har blitt kjørt opp oftere. Hvis vi prepper alle løypene på cirka 220 kilometer, går det i ett fra kl. 0700 til 1330. Da er vi tre mann som kjører, ellers er vi stort sett to. Men løypemaskinene er noen voldsomme dieselslukere, sier Balle. Denne vinteren har det gått med 52000 liter diesel til løypekjøring.
På slutten av sesongen kjører vi bare 2-3 timer, plukker inn løypestikker. Søppel og hundemøkk er det lite av. Før var dette et problem, men jeg synes folk har blitt veldig flinke.
Blir det av og til kjedelig å kjøre løyper?
- Nei, aldri. Jeg hører på radio og prater i telefonen. Også får jeg fine naturopplevelser. Men vi kan oppleve at tåka kan bli så tett at vi ikke ser noe som helst mellom stikkene. Da er det en fordel å være godt kjent.
Begynte i 1995
Balle er godt kjent. Han begynte å kjøre løypemaskin på Austlid i 1995. Det var Per Steffensen som lærte han opp. Bortsett fra et par år på Gausdal Landhandleri og på Gausdalsmeieriet har han vært løypekjører og på Skei i snart tretti år.
Han har tre sønner, bor i Gausdal og er utdannet landbruksmekaniker. Det var faren hans som begynte å kalle han Balle etter karakteren Balle Klorin i Supperådet, en TV-sketsj av komikerduoen Wesensteen på NRK Fjernsynet i 1969.
De fineste turene
Det er over Slagsfjellet og Rognhøgda som er de desidert fineste turene synes Balle. Men, Panoramaløypa og Prestkampen er også blant de beste.
Går du disse turene på ski også?
- Aldri! Jeg gikk fra meg over Slagsfjellet da jeg var guttunge. Det var et evig slit og alt for lang tur da jeg ikke var motivert. Jeg har både felleski og vanlige ski, men bruker de ikke.
Men er det noen opplevelser du husker spesielt godt etter snart tretti år som løypekjører?
- Haha! Ja! Den gangen jeg fulgte ferske bilspor i skiløypa fra Fagerhøy til Skardbua og videre mot Skei. Da jeg kom til Skeisleite, der løypa går ned mot elva, så jeg på bilsporene at det var så vidt bilen ikke hadde blitt sittende fast. Men bilen var ikke å se så det gikk tydeligvis bra. Ren flaks!
@ballehagen har 7245 følgere
Naturopplevelser, vær- og løypeoppdateringer dokumenteres flere ganger i uka på sosiale medier gjennom hele sesongen av Balle. Der sprer spektakulære soloppganger og forlokkende skiløyper seg til en stadig økende følgerskare. På Instagram har han 7245 følgere. Når skisesongen er over, er det statusoppdateringer fra golfbanen som publiseres.
Forberedelser og vedlikehold
På våren er det roligere dager for Balle og de andre i teamet, men stillstand er det på ingen måte. Forberedelser på golfbanen starter i slutten av april, og forberedelser til neste vintersesong må planlegges.
- Hvis alt går etter planen, vil Gammelseterrunden få breiere løype til vinteren, røper Balle. Løypa skal utvides til cirka seks meter i bredden slik at man kan skøyte. - Vi må felle noen trær og grave litt, og grunneierne må gi godkjenning, men vi tror det skal gå bra.
Litt av vårarbeidet er å lage klopper til løypelauget. Lauget begynte å kloppe Gammelseterråket for et par år siden. Vi lager rulleklopper på 4 meter som kan rulles ut, så kjører vi det ut etterpå så alt er klart til løypelauget skal ha dugnad.
Kalking
- april startet de første forberedelsene med kalking på golfbanen. - Vi har bygget på en strømaskin på den minste løypemaskinen, forklarer Balle. - Vi kjører på spor dagen før vi skal kalke så det blir hardt, så er vi tidlig ute dagen etter mens det er skare. Da blir kalken fordelt jevnt og fint. Deretter må vi vente til det blir bart og tørt før vi kan begynne å gjødsle. Målet er å åpne 1. juni, hvert år.
Gjødsling, klipp og stell
På greenene er det 4 millimeter høyt gras, der må det være finpreparert slik at en golfball kan rulle flere meter. - Derfor bruker vi spesialgjødsel med liten konsistens så den legger seg under gresset og ikke over, forklarer Balle. - Vi bruker spesialgjødsel kun på greenene, ellers bruker vi vanlig fullgjødsel fra Felleskjøpet. Utover i sesongen må det klippes og gjødsles hver 14. dag, men vi må følge godt med hele tida. Det er utrolig godt at alle i teamet er erfarne og har mye kunnskap, alle vet hva de skal gjøre og da går det veldig greit.
Dream team
Balle får ikke fullrost teamet sitt som består av Bjørn Tore Rønningen, Magnus Hagen, Torkell Seielstad, Stian Rokvamslien og Jens Rogne. Balle har ledet banemannskapet siden 2015. I 2020 ble han kåret til årets greenkeeper av Norwegian Greenkeeper Association (NGA). Men når prisen kommer på tale er Balle rask med å understreke at utmerkelsen har hele teamet æren for, ikke han alene.
Sunt bondevett
Det var Bjørn Hagemoen (1937-2018) som i sin tid lærte Balle og teamet hvordan de skulle gjødsle, klippe og vedlikeholde golfbanen. - Det var ingen av oss som var såkalte profesjonelle, men Bjørn sa vi ville komme langt med det han kalte sunt bondevett. Da Bjørn slutta, var det en periode klubben leide inn profesjonelle greenkeepere, men gresset ble ikke noe grønnere av den grunn. Vi har et annet klima på Skei, sesongen her begynner senere enn i lavlandet, da stilles det andre krav. Men etter at vi fikk ta over alt ansvaret sjøl ble det veldig bra, sier Balle fornøyd.
Spiller du golf selv?
- Har ikke prøvd et eneste slag. Ikke engang på driving rangen. Jeg verken går på ski eller spiller golf. Men jeg sykler!
Fikk elsykkel for god markedsføring
Balle fikk nemlig for et par år siden overrakt en elsykkel av Sport1 og Skeikampen Eiendom, som takk for god markedsføring av Skei.
– Det var veldig artig og overraskende. Den er jeg skikkelig fornøyd med. Etter jeg fikk den har jeg vært på mange steder i bygda som jeg aldri har vært før. Vi er flere kamerater som sykler sammen både i bygda og på fjellet.
Balle anbefaler den ene fine turen etter den andre. Blant annet fra bygda til Raudsjøen via baklikjølen til Skei og ned att. Eller en annen fin tur som går fra Follebu til Tyrom - inn til Neversjøen på Follebukjølen – Lassesetra - Musdal og Svingvoll.
– Stære fine sykkelturer, konstaterer løypekjører og greenkeeper Knut Erik Balle Hagen.