Hvorfor julegrøt med mandel?
Å spise risgrøt eller riskrem med mandel i før jul, og med marsipangris i premie til den som får mandelen, er en kjent og kjær tradisjon for mange. Men hvor kommer tradisjonen fra?
Av: Åse Kari Gravråk
Vår julegrøttradisjon skal visstnok ha opprinnelse i en gammel fransk nyttårstradisjon. 6. januar (trettendedagen) feirer franskmennene helligtrekongersdagen. Dette er dagen de ønsker det nye året velkommen, og markerer at de tre vise menn fant det lille jesusbarnet i sin krybbe. De spiser butterdeigkaken Galette des rois som er fylt med nydelig mandelkrem. Kaken er gjerne pyntet med en krone på toppen. Inni kaken var det tidligere gjemt en bønne, men i dag er bønnen erstattet med en liten figur i keramikk, eller plast. Den som får keramikkfiguren blir konge eller dronning for en dag og kan befale hva de andre skulle gjøre.
Fra konge til gris
Skikken skal ha dukket opp i Danmark på 1800-tallet, men da i form av en mandel i grøt eller riskrem, men samme lek. Så skal det ha utviklet seg til at man isteden for å være konge for en dag, får en marsipangris i premie.
I Norge skal folk flest ha begynt å spise risgrøt på julaften rundt midten av 1800-tallet. Før den tid var det begrenset tilgang på ris, og risgrøt var forbeholdt dem med god råd.
655 tonn marsipan
Marsipanen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, det var da melisen kom til landet. Og marsipan består som kjent av blant annet mandler og melis. På denne tida var marsipan veldig eksklusivt å ha til jul. I dag er marsipan det mest solgte julegodteriet i Norge. I 2022 solgte godteriprodusenten Nidar 655 tonn (!) julemarsipan.
Visste du
at marsipan er kjent så tidlig som år 900? Konfektmakere lagde en søt deig av mandler og sukker, noe som ble svært populært. Senere ble mandelmassen fremstilt av apotekere. På 1600-tallet ble mandelmasse beskrevet i apotekernes bøker som et middel mot søvnløshet, og middelet var kun tillatt fremstilt i små mengder.
Kilder: godt.no, france.fr, vg.no og snl.no