Tanker og holdninger om utviklingen på Skei
Anders Bjørge Hermstad studerer landskapsarkitektur ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. (NMBU). Nå har han skrevet en semesteroppgave om hva slags tanker og holdninger hyttefolk og lokalbefolkning har til utviklingen på Skei. I forkant la han ut en spørreundersøkelse på Facebook-gruppene «Skeikampen» og «Interessegruppe for bevaring av Gausdal Nordfjell». Responsen var overveldende.
Av Åse Kari Gravråk
– Det var helt vilt, jeg forventa rundt 15-20 svar fra bekjente og familie, men fikk 211 svar, forteller Anders. – Fantastisk bra, det var veldig gøy med den responsen.
Anders bor i Oslo, men har sterke røtter i Gausdal og har hatt et nært forhold til bygda og Skei hele livet. Han forteller om et stort engasjement i familien med interne diskusjoner om utviklingen på Skei. – Det skjer mye og jeg har fulgt godt med, derfor passet det å skrive om Skei.
Anders Bjørge Hermstad har et nært forhold til bygda og Skei. Foto: Privat
Kort oppsummert, hvilke spørsmål stilte du i spørreundersøkelsen?
– Hovedkategoriene var hvilken tilknytning de har til Skei, hvilket syn de har på landskapet og hva de mener om utviklingen.
Hvem fikk du svar fra?
– 70 % av svarene kom fra hyttefolk, kun 25 % kom fra lokalbefolkningen. De siste prosentene kom fra andre. De ordene som ble mest brukt for å beskrive landskapet var vakkert, tilgjengelig, variert, åpent, fjell, rekreasjon og utsikt. På den andre siden var det folk som brukte ord som nedbygd, utbygd og ødelagt.
Et truet landskap
Hovedutfordringene til Skei er et truet landskap. Mange er redde for at det skal miste sitt særpreg hvis man bygger ned enda mer natur. Anders spurte spesifikt om fortettingsplanen på Segalstadseterlykkja / Hotellvegen. Her var 42% positive og 39% negative til planen. Resten var usikre eller kjente ikke godt nok til planen.
Hva tenker du selv om fortettingsplanen?
– Når det gjelder fortettingsprosjektet på Segalstadseterlykkja, må lokalbefolkning og hyttefolk møtes, det skal ikke bare være økonomisk gunstig. Jeg håper det vil bidra til et bedre tjenestetilbud for alle. Det er viktig å lage det slik at det faktisk blir brukt. At Skei blir et bedre sted for alle, sosialt. Det handler om sosial bærekraft.
Avsatt 500 dekar til fritidsbebyggelse
Anders skriver i oppgaven at i kommunedelplanen for Veslesetra ligger det store tomtereserver. Ved skistadion er det allerede bygd ut nye hyttefelt i Kjoslia, men det er lagt opp til mye mer. Totalt er det avsatt over 500 dekar til fritidsbebyggelse mellom skistadion og Austlid, noe som kan bety mellom 100 og 200 hytter avhengig av tetthet.
Denne typen utbygging av hytter følger ikke målsettingen i den nye kommuneplanens samfunnsdel og i planarbeidet med Skei. Anders skriver videre at det er derfor viktig at folkevalgte tar sitt ansvar på alvor og vurderer hvorvidt disse arealene skal bygges ut. Disse arealene er i tillegg til alle tomtereservene i områder som allerede er regulert, men hvor det ikke er blitt bygget enda.
53% er blitt mer kritisk til hyttebygging
Mer enn halvparten av deltakerne i spørreundersøkelsen uttrykker en mer negativ holdning til hyttebygging nå enn for fem år siden, etter kommunedelplanene for Veslesetra ble vedtatt.
Vann – en av de største utfordringene
Av 211 besvarelser har 21 (ca. 10%) trukket fram vann som en av de største utfordringene på Skei, spesielt med hensyn til det foreslåtte vannuttaket i Sjøsetervatnet.
Generelt vitner besvarelsene til en følelse av urettferdighet. Mange trekker frem at vannuttaket er nødvendig fordi nye hytter har høyt vannforbruk og høy standard, samtidig som de som selv bruker området mest har enkle hytter.
Glemmer hva det egentlig handler om
– Sett ut ifra et klimaperspektiv kan man spare mye energi på å ha en vannkilde der oppe, sier Anders. – Men hvis man bare ser på hvor mye man går i pluss og minus, kan man fort glemme hva dette egentlig handler om. Her handler det om hvordan folk identifiserer seg med sitt nærområde. Det handler om de som har hytte ved Sjøsetra, de som liker å gå tur her. Her har vi et relativt urørt kulturlandskap, langt unna store naturinngrep.
Grunnleggende forskjeller i synet på natur
– Lokalbefolkningen har ofte et nyttebasert natursyn. For dem er det et område der man har høsta i generasjoner, mens vi som kommer fra byen drar til fjells mest for å gå på ski.
Uavhengig om man er for eller mot hyttebygging, bør man forstå at folk har grunnleggende forskjeller i hvordan man ser på natur og hva de synes er riktig. Når man har en forståelse for disse ulikhetene, kan man kanskje treffe litt bedre i diskusjoner og komme frem til noe bedre sammen.
Hvordan påvirker ulike syn på landskapet og ulike holdninger til hyttebygging utviklinga på Skei?
– Den første gruppa er helt imot videre hyttebygging, også fortettingsprosjekter som «indrefileten». Her er det spesielt naturverdiene i landskapet som trekkes fram, og verneinteressen står sterkt.
Den andre gruppa er litt mer usikker, eller litt negativ til hyttebygging, men fortsatt positiv til fortetting. Her finnes det mange som har kjøpt hytte de siste årene og som mener at det blir feil å nekte andre å ha hytte når de selv har vært med på nedbyggingen.
Den siste gruppa er generelt positiv til videre utbygging på Skei, både i form av fortetting og nye hyttefelt. For denne gruppa er Skei et viktig næringsgrunnlag for bygda, og så lenge det finnes etterspørsel bør det fortsatt bygges hytter.
Hvilken retning tror du selv at utviklingen vil gå?
– Jeg tror at en nøktern hyttepolitikk er helt nødvendig. Lokalbefolkningen skal ha et næringsgrunnlag. Hvis det hadde blitt fullstendig stopp hadde mange sittet uten jobb.
Men før eller senere kommer vi til et punkt der man må si at det er nok hytter.
Det kan også hende at det kommer nasjonale føringer som sier at hyttebyggingen skal ned. Jeg tror man bør begynne å tenke over hva som skal være næringsgrunnlaget i fjellkommuner som Gausdal, hvis det ikke skal være hyttebygging.
Helt til slutt i oppgaven, deler Anders noen avsluttende tanker:
Generelt vitner dette store engasjementet i undersøkelsen om at mange ikke føler seg sett og lyttet til i dag. Det er på mange måter et demokratisk problem at Gausdal har flere fritidsboliger enn boliger, og at de med fritidsbolig ikke har noe stemmerett i kommunen. Uten en omfattende endring i hvordan lokalvalg foregår, blir derfor lokalt engasjement og medvirkning helt essensielt for at folk skal føle seg hørt i beslutningen til et landskap de identifiserer seg med.
Vil du vite mer?
Oppgaven til Anders Bjørge Hermstad «Syn på landskapet på Skei blant hyttefolk og lokalbefolkning» er lagt ut på Facebookgruppa «Interessegruppe for bevaring av Gausdal Nordfjell».
God lesning!