Historisk tilbakeblikk – Den gangen det var campingplass i Svingvoll
På Kolbujordet var det camping, en møteplass for mange lokale på sommeren. Norske og utenlandske turister overnatta i hytter og telt, enkelte kom tilbake år etter år.
Av: Åse Kari Gravråk
Kiosken var trekkplaster
I kiosken kjøpte vi grillpølser (pøscher) som var varmet opp i buljong, de smakte stære godt. Kroneisen kosta fire kroner og femti øre. Cola med peanøtter oppi var en klassiker, og noen smugrøykte inne i leikehuset. På campingen kom det til og med folk fra nedi bygda. De eldste hadde førerkort og kom kjørende i biler med lodne terninger og wunderbaum i frontruta, og plysj på dashbordet. Det var skikkelig tøft!
Foto: Åse Kari Gravråk Foto: Privat Foto: Privat
40 kroner natta
I hyttene overnatta norske og utenlandske turister med unger og bikkjer. I høysesongen var det mange som teltet på jordet innimellom hesjene. Hyttene bar ikke direkte preg av luksus. To køyesenger, et lite bord i midten og 2-3 taburetter, det klarte seg. Prisen på overnatting var 40 kroner for i en firesengs hytte, 20 kroner for den minste med to senger. Campingen hadde en stjerne og var registrert i NAF-boka. NAF-boka var på en måte datidens markedskanal og Google map for de som ville ut å farte.
Ringspill på søndager
På søndager var det ringspillkonkurranse. Den som vant, fikk en Riegel-sjokolade av Jarle som drev campingen.
– Det var en fin utflukt å dra til campingen, minnes Marit Kolbu Morken. – Noen hadde med seg campingstoler, kaffe og vafler. Det var sosialt og koselig. Alle kunne være med på ringspillkonkurransen, men enkelte var nok mer ivrige enn andre.
Søndagsutflukt tidlig 70-tallet. Her er Marit med bestemor Martha og sønnen Jan Tore. Foto: privat.
Jarle bygde hyttene sjøl
Det var faren til Marit, Jarle Kolbu, som begynte med camping nederst på Kolbujordet i Svingvoll på midten av 1960-tallet. Han bygde hyttene sjøl på låven, ei hytte hver vinter frem til han hadde åtte hytter. I tillegg fikk han ei tømmerhytte som hadde vært geithus i Blessum i Rødumsbygda. Den står fortsatt godt skjult i skogbrynet ved jordet. I dag brukes hytta som lager.
Doene måtte tømmes og vaskes
– Jeg hjalp til med å vaske hytter og doer, sier Marit. – Vi var veldig opptatt av å holde det rent og ordentlig. Doene måtte tømmes og vaskes. «Sanitæranlegget» lå i skogen, rett over bekken, det var ikke akkurat noen asfaltert sti bortover der. Du vet, det var ikke de frakkeste fasilitetene.
Folk ville ha mer komfort
Marit og Anders Morken tok over drifta på slutten av 70-tallet. Trafikken begynte gradvis å minke.
– Folk ville ha mer komfort og høyere standard, samtidig hadde vi gard og små unger som krevde sitt. Da det i 1983 kom pålegg om bygging av ny kiosk og nytt sanitæranlegg, bestemte vi oss for å avslutte driften.
