En soleklar favoritt
Skeistua –– Nisjuvatnet – Fyksesetra – Svarttjønn – Skeistua
Lengde: Cirka 15 km
Terreng: Grusveg, sti og kjerreveg.
Turen følger skilting S9 Svarttjernstien, delvis.
Vandrekart Skeikampen anbefales, papir eller digitalt.
Av: Åse Kari Gravråk
Denne rundturen kan ha start og mål flere steder, men denne varianten har Skeistua som utgangspunkt. Herfra følger du Peer Gyntvegen cirka en kilometer før du tar til venstre der det er skiltet til Øvre Frøysesetra og Systuggusetra. Det er her godbitene begynner. Langs veien passerer du den ene idylliske setervollen etter den andre i et åpent og vakkert kulturlandskap. Her er det bare å nyte og bruke god tid.
Mot Nisjuvatnet
Etter å ha passert ei mjølkerampe fra en svunnen tid på høyre side, slynger vegen seg snart oppover til et kryss. Her er det ingen skilt, men hold til høyre. Følg veien videre til du har gått over brua over Nisjua, og fortsett til høyre inn på sti som er skiltet mot Fyksesetra og Svarttjernstien. Her er det bølgende lett terreng mot Nisjuvatnet og nydelig utsikt. Det er en del våte partier underveis, men takket være fine klopper som er lagt, er det en fryd å vandre langs Nisjuvatnet og slakt oppover mot Fyksesetra.
Fyksesetra
Et særskilt høydepunkt på turen er en rast i historiske omgivelser ved Fyksesetra. Liksom plommen i egget. Setra stammer fra 1762 og er den setra som ligger høgest av alle setrene i Nordfjellet, 950 meter over havet.
– Setra har vært til glede og rekreasjon for folk og dyr i alle generasjoner, kan Åse Mari Fyksen fortelle. Ho tilbragte mye tid på setra med familie og venner i oppveksten og ungdommen. Mye leik og moro og ansvar for dyr er gode minner for livet.
Gode minner
– Da sommeren var slutt var det som regel noen av ungene som gikk hjem med kua til Fyksen. Hjemturen til baklia kunne ta si tid, men de voksne passa nok på. Vi fikk mat og saft underveis.
Garnfiske i Nisjuvatnet var også noe vi ungene var med på fra tidlig alder. Vi var med i all slags vær. Det var ingen begrensning, vi måtte bare bli med og lære, forteller Åse Mari.
Bikkja til kongen stjal vaffel
I flere påskeferier på 70-tallet drev Gudveig, mor til Åse Mari, en liten kafé i hovedhuset. Den gang som nå gikk skiløypa rett forbi setra. Gudveig drev kiosk og servering om dagen, gikk ned att på ski om kvelden og kom att med fersk kringle dagen etter. Da var ho klar for en ny dag med vaffelsteiking og servering.
– En gang var det kong Olav som stoppa nede i løypa, minnes Åse Mari. – Han sendte «folka sine» til kiosken, men bikkja hans kom helt inn og stjal vaffel.
Nye generasjoner
Ivar Fyksen, broren til Åse Mari, drev Fyksen fra 1981 til 2015, da tok sønnen Finn Tore over. I dag er det han og familien hans som har setra. De har kviger på beite hele sommeren. Av og til blir det fisking på Nisjuvatnet, mest med stang.
– Det er ei anna tid nå, sier Finn Tore. – Fiske i dag har ikke på langt nær samme betydning som før, rent matmessig. Men vi trives veldig godt på setra sjøl om vi ikke får vært der så mye da vi har fjøs og ku hjemme. Med fire unger, den yngste på to, blir det litt tungvint over flere dager uten innlagt vann og strøm. Det er søstera mi Mildrid og familien hennes som bruker setra mest i dag.
Variert og praktfull utsikt
Etter en god rast ved Fyksesetra fortsetter turen opp til Peer Gyntveien, krysser veien og tar av på stien oppover som er skiltet til Lykkjomtjønnet, Svarttjønnet og Svarttjernstien. Her blir det brattere partier, men utsikten er variert og praktfull hele veien. Har du med kartet kan du lett finne navn på topper og tjern som du oppdager underveis.
Etter Svarttjønnet som er en perle for telting og fiske, fortsetter stien ned mot Skeiselva og videre til et kryss. Her tar du stien til høyre som er skiltet til Skeikampen rundt og Svarttjernstien. (Et annet alternativ som er en litt lenger rute, er å følge stien over skuldra på Avlundskampen og videre nedover til alpinanlegget)
Den siste strekningen fra Skeiselva til Skeistua er det lett terreng bortsett fra noen store gjørmete partier. Men alt i alt er denne runden en soleklar favoritt.
God tur!