Ser du for deg lykkelige øyeblikk sammen med barna på løpetur? Eller drømmer du om å delta i et familieløp? Her får du en realitetsorientering og noen tips.

Emil er 7 år og har en kropp som bobler over av energi og pågangsmot. Tiril er 10 år og klarer det hun vil. Er tiden kommet for at vi kan begynne å jogge sammen? Kanskje delta i et familievennlig løp som Skeikampen Rundt? Jeg må innrømme at det hadde vært veldig gøy. For jeg liker å kjenne den gode flyten som kommer etter hvert, at kroppen jobber jevnt mens tankene flyr avgårde. Tenk så fint å jogge med barna sine! Dele gleden over å være i aktivitet og lære barna å sette pris på naturen. Det er min drøm. Mange fine turer med barna på fjellet.

Skeikampen Rundt

I august arrangeres Skeikampen Rundt. Alle kan delta. Løpet kan tilpasses både barn, ungdom, voksne, mosjonister og konkurranseløpere. Det er flere ulike lengder. Du kan velge mellom 3,7 km og 12,2 km. Begge løypene har start og mål ved Segalstad seter på Skeikampen. Den korteste har en stigning på 123 høydemeter og den lengste 347 høydemeter. Turen går i småskog og på snaufjell rundt Skeikampen. Det har jeg lyst til å ta med barna på! Løpet går av stabelen 10. august. Nå er det vår og vi har mange måneder å teste det ut på.

Brå start

Emil er i kjent stil forlengst ute av bilen og utålmodig etter å komme i gang.

Kom igjen da mamma, roper han!

Jeg og Tiril har så vidt rukket å gå ut av bilen. Tiril begynner å bli stor og selvstendig jente. Hun er litt mer skeptisk til hva mamma har funnet på nå. Jeg krysser det jeg har for at dette skal bli en hyggelig opplevelse og gi mer smak. Godt humør er pakket i drikkebeltet og jeg prøver å spre det etter beste evne. Barna pleier jo å elske å løpe rundt på fotballbanen med lagkameratene sine. Å løpe rundt i skog og mark med mamma kan vel også være gøy? Vi begynner sånn passe samstemt. Enkelte i familieteamet piler avgårde. De eldste starter i litt roligere tempo. Tiril og jeg løper på stien og synes det er helt greit å holde et passe tempo her.

Å løpe rundt i skog og mark med mamma kan vel også være gøy? Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Steiner er som skapt til å hoppe fra

Minstemann er mer utenfor stien enn på. Han hopper og spretter på enhver stein. Kaster seg rundt trær og prøver å løpe oppover stammen.

Se på meg mamma. Det heter parkour, sier han.

Dersom du har sett noen hoppe fra et hustak til et annet, eller noen som løper oppover vegger og tar salto ned igjen, da har du sett hva parkour går ut på. Det er en sport hvor man bruker kroppen til å komme seg forbi hindre på en rask og effektiv måte. “Parkour lar deg bruke kroppens potensial og utforske omgivelsene rundt deg på en ny og uvanlig måte”, står det i Store norske leksikon.

Tiril Lunde Dale synes det er gøy å krydre joggeturen med litt blomsterplukking underveis. Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Alt som er gøy får være lov tenker jeg. Emil sprudler av glede. Det brenner i beina mine bare av å tenke på å hoppe opp på alle steinene. Jeg er mektig imponert, men spent på hvor lenge energien varer. Tiril balanserer på røtter og plukker blomster, men hun har blitt såpass stor at kroppen har roet seg. Hun er sterk og sprek, og jeg vet at det bare er viljen det står på.

Ulike behov

Plutselig begynner barna å ta push-ups.

Kom igjen da mamma, roper Tiril.

Push-ups? Her? Midt på stien? Ikke akkurat noe som hadde falt meg inn dersom jeg løp alene. Da ser Tiril solstrålene som får vannet til å skinne. Hun får brått mest lyst til å ta bilder.

Jeg smiler og svelger en dose utålmodighet. Vi har jo ikke akkurat løpt lang, men jeg vet at Tiril elsker å ta bilder. Det er jo lenge til løpet i august trøster jeg meg selv med. Det er ikke i dag jeg skal bli sprekere til et løp. Nå er det om å gjøre å få barna til å huske at det var hyggelig å dra på løpetur. Tiril tar over som fotograf og stråler av ny glede.

Foto: Kathrine Lunde Solbraa

Emil løper opp på enhver topp han ser, finner spennende stup og rare trær. Alt virker like gøy. Emil foreslår at vi løper om kapp mens Tiril tar bilder. Alle er veldig fornøyde for en stund.

Løp innenfor rekkevidde?

I dag hadde vi heldigvis ikke noe annet mål enn å ha det gøy. Halve troppen synes naturlig nok turen var altfor kort.

Mamma, kan vi ikke løpe lenger en annen gang, spør Emil.

Han er akkurat nå overklar for å bli med på Skeikampen Rundt. Tiril konkluderer med at det er kulere å spille fotball med venninnene. Kanskje kan det være lurt å ta med en venninne på neste løpetur.

Jeg avslutter turen med et lite håp om at løpeturer i hverdagen og Skeikampen Rundt kan bli realitet. Men bare hvis de selv vil.

 

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her