Høsten 2017 la jeg første jakttur til Skeikampen. Under kan du lese et utdrag av det jeg skrev om dette.

Etter å ha syklet, vandret og gått på ski på Skei, var det nå en annen aktivitet som skulle testes. Og med et annet utgangspunkt: På jakt vil jeg gå i uberørt natur. På ski og sykkel vil jeg ha best mulig tilrettelegging. Det er det mange forbinder med Skeikampen – merkede og tilrettelagte ruter for ski, sykkel og vandring. Kan Skeikampen levere begge deler?

Foto: Anders Lindstad

Planleggingen halve turen

Den første delen av jakten foregår for min del nesten alltid på kartet og på nettsider som www.norgeibilder eller tilsvarende. Jeg planla en kort tur, gjerne med mulighet for skogsfugl. Og utsikt – på fuglejakt er turen vel så viktig som å fylle fryseren.

Noen tips fra kjente kommer også godt med, og turen startet like ved Lisetra. Herfra gikk vi opp til toppen på Bjørga på 956 meter. For de som ikke har vært der, kan det slås fast at det er flere steder enn Skeikampen og Prestkampen som byr på imponerende utsikt.

Etter å ha gått litt i høyden uten å finne noe vilt, trekker vi ned på østsiden av Bjørga – i retning mot Skeikampen. Her er det lite som minner om tilrettelagt for menneskelig aktivitet.

Hare!

Etter hvert dreier vi mot vest og i retning Raudsjøen. Steinur byttes ut med mer egnet fugleterreng, og i uberørt blandingsskog med bjørk og grov gran blir bikkja ivrig. Det blir ingen stand, men etter noen sekunder kommer en hare i fullt firsprang mot meg og kaster seg unna på noen få meters avstand. Mye haremøkk tyder på at harejegerne kan glede seg til jaktstart 5. oktober.

Stand

Vi er inne i et bedre område, og plutselig stopper hunden ved en diger og vid gran. Typisk gjemmested for skogsfugl, og ganske typisk sted man kan bli lurt ved at fuglen kommer seg på vingene usett. Raskt kommer jeg meg i posisjon før jeg kommanderer Stella til «å reise» fuglen. Hunden løper fram, men ingen fugl. Hun sporer etter og stopper igjen. Dette lukter tiur som løper unna på bakken, og jegerhjertet slår litt raskere. Tiur er skogens konge for småviltjegere – i hvert fall for noen av oss. Ny reiskommando, og ny løpetur etter sporene. Da vi tror vi begynne å nærme oss, hører vi tunge vingeslag nedenfor oss – selvsagt i skjul bak en stor og tett gran. Jeg rekker å få et glimt av en stor tiur før den forsvinner sørover. En flott fugl – det er bare å ut og lete…

Orrfugl

Den korte turen går mot slutten, og jeg har peilet meg i retning bilen. I litt myrlendt terreng står plutselig hunden på nytt, og i det jeg forsøker å komme meg i litt bedre posisjon, letter det et kull orrfugl. Jeg teller i hvert fall fire fugler, men det er for tett til å komme til skudd. Bikkja leter en runde i kanten av myra, og der sitter det jammen igjen en ung orrhane. Uheldigvis for den flyr den gjennom en åpning i tettskogen, og dermed kan vi starte årets jakt med et flott resultat.

Og kanskje enda bedre – vi vet at det er mer vilt i området, og at bare fra dette kullet flyr det fortsatt fire orrfugler. Dessuten: Bare på en denne tretimersturen så jeg altså et fint kull orrfugl, en stor tiur, en rugde og hare.

Foto: Anders Lindstad

For informasjon om jaktkort, gå inn på www.inatur.no og søk på Østre Gausdal.

 

Se flere nyheter fra Skeikampen her