SKEI: Du har kanskje hørt om ham? Han er oppe i otta, legger langrennsspor rettere enn trikkeskinner, og knipser så fine bilder av soloppgangen at man rent mister pusten. Bli bedre kjent med Knut Erik «Balle» Hagen.

88340Ballehagen

 

- Hei!, sier plutselig en stemme innerst i verkstedet, etter at jeg har gått rundt og kikket, lett og ropt «hallo» i noen minutter.

Han har det med å dukke opp når han er klar for det, Balle Hagen.  Han har ifølge seg selv aldri blitt intervjua før heller, bortsett fra et telefonintervju med lokalavisa for mange år siden. Før kunne man ringe ham og få svar i andre enden, men det går sjelden lenger, det heller.

- Det var jo mange som ringte for å få siste nytt om vær og føre inne på fjellet, men du vet, da de ansatte i resepsjonene begynte å gi ut nummeret mitt til gjestene, ble det for drøyt. Da måtte jeg bytte nummer. Det er koselig at folk ringer altså, men du vet, vi får jo ikke gjort noe hvis vi sitter i telefonen støtt, humrer Balle Hagen.

I stedet begynte Balle å legge ut bilder og informasjon om vær og føre på Instagram og Facebook. Det ble kjempepopulært, og instagramkontoen har nå over 2000 følgere. Det går i grønne golfplener om sommeren, og strigla trikkeskinner om vinteren. Og slikt no’, det liker folk, særlig når man topper det med idylliske solopp-ganger og frisk fjellutsikt.

- Ja du vet, vi tar jo bilder der det er fint, såklart, smiler Balle, og legger til at han absolutt ikke er den eneste blant
løypekjørerne som tar bilder.

- Neida, vi har en slags vaktordning på det også, akkurat som med løypene.

Balle Klorin

Ja, dette kallenavnet til Balle bør vel forklares først som sist. Det var far hans som begynte med det, etter den kjente sketsjen med Harald Heide Steen jr. som konsulent Balle Klorin i Norsk supperåd. Dermed ble gutten hetende det, selv om 

døpenavnet er det langt mer ordinære Knut Erik. Man slipper i alle fall å lure på hvem det er snakk om!

Balle er oppvokst «ni bygden» som han selv kaller det, nærmere bestemt i Øverbygda. Der gikk han sine barnesko på nå nedlagte Myra skole. Det bar videre til yrkesutdanning og fagbrev som landbruksmekaniker. Han jobba ei stund i anleggsbransjen, men ble lei, og fikk jobb som vaktmester på Austlid. Der begynte han å kjøre løyper med tråkkemaskin.

- Jeg lærte av han som må ha vært en av Norges beste løypekjørere, Per Steffensen. Han var en god læremester! Og siden da har jeg ånda for å få til bra spor, forteller en engasjert Balle.

Kampen om det hvite

Nå jobber han hver eneste dag sesongen gjennom for å få til perfekte trikkeskinner i det som må være indrefileten av ekte, norsk vinter.
Det er tilhørende krav til gode skiløyper, og det råder det en intens, men kameratslig tone fjellområdene og løypekjørerne imellom.

Både på Sjusjøen, Øyerfjellet, Gålå og Kvitjell kjøres det løyper med høy kvalitet, og hver høst er det en kamp om å få til løyper så tidlig som mulig.
Den første snøen er dyrebar, og det skal ikke mer enn fem-ti cm med hvitt gull på bakken før det kan tråkkes spor. Yr.no følges med argusøyne, og sjekkes minst ti ganger om dagen.

- Vi følger med vettu, vi liker jo ikke at de får snø før oss, gliser Balle, men understreker at det er mer snakk om kameratslig tone enn konkurranse.

Mål om «grønn stripe»

BH instaBH insta 1

Faktisk er det ofte utveksling av erfaringer, både om maskinpark og annet, og Balle deler villig tips og triks. Han har høye krav til både seg selv og de andre løypekjørerne på Skei, og helst skal det være «grønn stripe» hver eneste dag. Grønn stripe henviser til den grønne streken på kartet på skisporet.no, som betyr at skiløypene nylig er kjørt.

På fjellet skal grønnstripa gjenspeiles i perfekte riller og jevne, gode svinger.

- Det er viktig å ta seg tid når man skal legge spor. Kjøre jevnt, og ikke slingre. Det er forbud mot å sitte i telefonen når man skal kjøre, da blir det ujevnt og stygt! Alle som har vært med og kjøre løyper ser når det ikke blir bra. Vi får heldigvis gode tilbakemeldinger, de fleste her er gode til å kjøre løyper.

Om sommeren fikser Balle golfbanen, og synes det er artig nok, men det er i den mørke årstida det virkelig er «hiven» å være på jobb. Han har nemlig ansvaret for langrennsløypene, og slikt noe, det tar man ikke lett på. Folk skal få så gode løyper som overhodet mulig.

- Vi kjører alle løypene hver dag i sesongen. Da er vi ute med to maskiner parallelt, fra klokka 06 om morgenen. Det er jo ikke rart ikke folk vet hvem vi er, for vi er jo inne igjen til folk flest har kommet seg på ski, ler han.

Ryggoperert

Selv verken står eller går han på ski, selv om han begynte å trene etter en ryggoperasjon for mange år siden. Det ble faktisk tre operasjoner, og til slutt ble ryggen avstivet med bolter. Men da ryggen ble i orden igjen, dabbet det av med trening.

- Det blir liksom ikke til at jeg driver med det. Men jeg liker å fiske, da. Rekorden er en tokilos ørret i Gausa, forteller han, og legger til at han gjerne fisker sammen med ungene.

Eller unger, de begynner å bli store, de tre sønnene hans. Alle tre er alpinister, og tilbringer mye tid i bakken på Skei. Der trives derimot ikke Balle særlig godt.

- Nei, de får ikke meg borti bakken med tråkkemaskin. Det synes jeg er kjedelig. Jeg trives best med langrennsløyper, jeg.

Så det er der man altså finner ham, Balle Hagen. I en rød maskin av typen Pisten Bully, susende innover fjellet, med snorrette, perfekte løyper bak seg. Hvem vet, kanskje er han på jakt etter neste, rosa soloppgang? Du får sjekke på Instagram. Hvis du er ekstra heldig, kan du hende du møter på ham «in person». Men da gjelder det å komme seg opp om morran! 

FAKTA:

  • Knut Erik (Balle) Hagen, 46 år
  • Samboer med Rita, tre sønner
  • Løypekjører for Skeikampen alpinsenter
  • Mannen bak kontoen @ballehagen på Instagram 

DSC 0030

Tekst og bilder:
Ragnhild Moen Holø